fbpx 89 kommuner får bare ett vaksineglass denne uken Hopp til hovedinnhold

89 kommuner får bare ett vaksineglass denne uken

bildet viser et hetteglass med koronavaksine
FEM DOSER: Ett hetteglass med vaksine tilsvarer fem doser. (Foto: Angelika Warmuth, DPA via AP / NTB)

Samtlige norske kommuner mottar vaksiner denne uken. Men 89 av dem mottar bare ett glass, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Ett glass tilsvarer fem doser.

Til nå er vaksineleveransene som har kommet til Norge, blitt fordelt likt mellom alle kommunene, basert på andel eldre. Det gjøres selv om noen kommuner knapt har smitte, mens andre sliter med store utbrudd.

Vaksinerer der folk er

– Vi har valgt en modell der vi bruker kommunene. Det er viktig at vi vaksinerer folk der de er. Men vi har et stort og langstrakt land, så det gjør logistikken krevende, sier overlege Are Stuwitz Berg i FHI til TV 2.

Norges vaksinestrategi har fått kritikk for å være langsom og lite effektiv. Kommuneoverlege i Bodø, Kai Brynjar Hagen, har uttalt til VG at han synes man skulle gitt vaksinene til steder med høyere smittetrykk først.

Danmark vaksinerer etter sentral modell

Andre land har valgt å be folk om å reise inn til storbyene for å bli vaksinert. I Danmark, som har en mer sentralisert strategi, er over 115 000 personer vaksinert så langt. Norge har til sammenligning vaksinert 20 000.

Sjekk hvordan din kommune ligger an med vaksineringen.

Vaksinering: – Sykepleierstudenter kan også sette vaksine

Bildet viser Kent Hanssen som er studentnestleder i Norsk Sykepleierforbund.
EN LØSNING: – NSF Student har om lag 14 000 medlemmer. Selv om man kun hadde tilbudt tredjeårsstudenter muligheten til å være med å sette vaksiner, kunne det ha avlastet helsetjenesten betydelig, skriver studentnestlederen i NSF. Foto: Kristin Henriksen, Norsk Sykepleierforbund

– Man diskuterer stillingsøkning, omdisponering og bruk av farmasøyter i mangel på helsepersonell i koronavaksineringen. Men ingen nevner sykepleierstudentene som en ressurs, skriver Kent Hanssen.

27. Desember 2020 markerte Svein Andersen (67) startskuddet for koronavaksineringen her til lands da han ble første nordmann som tok koronavaksinen. Per 7. januar 2021 har 11 054 stykk fått første dose av vaksinen, og helseminister Bent Høie mener at alle kan være vaksinert til sommeren. Flere og flere begynner å se et lys i enden av tunnelen, men er alt like rosenrødt?

Skal vi tro Norsk Sykepleierforbund (NSF), er det ikke så enkelt, for ifølge NRK frykter sykepleiere at massevaksinering kan gå utover andre tjenester. Utfordringen ligger i at det mangler helsepersonell til å utføre vaksineringen uten at man skal måtte omdisponere personell, noe som igjen vil få konsekvenser for andre helsetjenester. Helseministeren har også uttalt til TV 2 at «Hovedutfordringen er mangel på personell».

Uoversiktelig og dårlig planlagt

Tidligere denne uken kastet også Sykepleien seg inn i debatten med spørsmålet: «Hvem skal sette sprøytene?». Artikkelen trekker frem stillingsøkning, omdisponering og bruk av farmasøyter som potensielle muligheter. Her konstaterer man, nok en gang, at det er behov for personell vi ikke har tilgang til.

For meg virker det som en nokså uoversiktlig og dårlig planlagt situasjon landet nå står foran. Vi har lenge vært klar over at vaksinene skulle komme, men samtidig har vi tilsynelatende ikke vært godt nok forberedt. På den ene siden ønsker vi å få vaksinert flest mulig på kortest mulig tid, men på den annen siden har vi ikke helsepersonell å avse til å kunne utføre vaksineringen.

I nærmere et år har vi levd i et slags vakuum med nedstengning etter nedstengning, sosial distansering, hjemmekontor, hjemmeskole og smittevernregler. Folk er slitne etter et annerledes år, og alle ønsker at pandemien skal ta slutt. Vaksinen er vår beste sjanse til å ende pandemien, og da er det synd om mangel på kvalifisert personell skal forsinke prosessen.

Se til studentene

At vaksinering er et viktig arbeid som krever kunnskap om både gjennomføring og observasjoner, er det vel ingen som betviler. Vi trenger kompetent helsepersonell til å kunne gjøre jobben. Mitt spørsmål er enkelt og greit: Hva med oss – sykepleierstudentene?

Vi lærer prosedyrer og observasjoner som brukes i forbindelse med setting av vaksiner.

I løpet av studiet lærer vi prosedyrer og observasjoner som brukes i forbindelse med setting av vaksiner. Etter hvert som vi kommer lenger ut i studiet, tilegner vi oss mer og mer av det kliniske blikket samtidig som vi lærer akuttsykepleie og klinisk sykepleie.

En vinn-vinn-situasjon

Allerede har enkelte kommuner søkt etter sykepleierstudenter som kan bidra i koronavaksineringen. Per i dag har vi i NSF Student om lag 14 000 medlemmer. Selv om man kun hadde tilbudt tredjeårsstudenter muligheten til å være med å sette vaksiner, kunne det ha avlastet helsetjenesten betydelig.

Tredjeårsstudentene er nå et halvår unna autorisasjon som sykepleier og sitter allerede på mye praktisk og teoretisk kunnskap. Å ansette sykepleierstudenter ville vært en vinn-vinn-situasjon. Da hadde man unngått noe omdisponering, og studentene ville fått en fantastisk arena for utvikling, erfaring og kunnskap.

Samtidig hadde de – nok en gang – fått bidratt med sine kunnskaper i pandemien. Her er det viktig å presisere at studentene kan bistå som arbeidstakere og ikke utnyttes som studenter i praksis.

Et uutnyttet potensial

For meg er det uforståelig at sykepleierstudentene ikke blir nevnt i større grad når man stiller spørsmålet om hvem som skal sette vaksinene. De vil uansett bli gitt opplæring i å sette vaksiner på lik linje med annet helsepersonell, også med hensyn til observasjoner og dokumentasjon som kreves i forbindelse med dette.

Sykepleierstudentene er en uutnyttet ressurs.

Jeg mener sykepleierstudentene her er en uutnyttet ressurs. De kan være en del av nøkkelen for å få vaksinekabalen til å gå opp. Her gjelder det å se mulighetene fremfor problemet. Så mitt spørsmål er egentlig: Hvem skal sette vaksinene? Kan sykepleierstudentene være en del av løsningen?