fbpx – Vi må behandle alle pasienter som om de er covid-19-positive Hopp til hovedinnhold

Koronahverdag: – Vi må behandle alle pasienter som om de er covid-19-positive

Marte Ovenberg
TØFFE DAGER: – Jeg kan heller ikke gå ut av rommet om jeg må på toalettet, eller spise om jeg er sulten, før pasienten er ferdige avklart og stabilisert. Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge? undrer Marte Ovenberg. Foto: Malin Lilleggen

– Jeg er bekymret for at jeg skal dra med meg smitte inn på sykehuset, eller at jeg skal ta smitte med ut, sier sykepleier Marte Ovenberg ved akuttmottaket på Hamar sykehus.

Et akuttmottak kan smittevernmessig sammenliknes med en slags sluse for hele sykehuset, sier Ovenberg.

Da koronapandemien kom i mars, ble det tydelig at akuttmottakene rent bygningsteknisk ikke nødvendigvis var godt egnet til å håndtere en pandemi.

– Vi har i utgangspunktet få rom og ingen smittesluse eller isolater, sier Ovenberg.

Hun får støtte av avdelingssykepleier, Isak Syverhuset.

LANGE DAGER: Arbeidsdagene på akuttmottaket ved Hamar sykehus er blitt tøffere for både avdelingssykepleier, Isak Syverhuset, og sykepleier Marte Ovenberg.

– Allerede før covid-19 kom, snakket vi om at når vi skal overta lokalene som legevakten bruker i dag, så må vi planlegge for smittehåndtering på mottaket. Da tenkte vi mer generelt, for det blir stadig mer smitte, enten det dreier seg om multiresistente bakterier eller andre infeksjonssykdommer som vi ikke vil ha inn på sykehuset, sier Syverhuset.

Leste du denne saken fra legevakten på Hamar? Siri Skaare jobber der trykket er størst

Hit, men ikke lenger

Arbeidsdagene til både Ovenberg og Syverhuset preges av pandemien.

– Det som skiller et akuttmottak fra en vanlig avdeling, er blant annet at vi må behandle alle pasienter med det minste symptom som om de er koronasmittet. Vi vil for all del ikke slippe smitten inn på resten av sykehuset. Det er vi livredde for, sier Ovenberg og legger til:

– Vi må behandle alle pasienter som om de er covid-19-positive til det motsatte er bevist.

Det betyr på med fullt smitteutstyr, isolering av pasienter og testing. På den måten utredes eventuell smitte og andre sykdommer så godt som mulig slik at pasientenes tilstand er mest mulig avklart de sendes videre.

– Smitten kan komme isolert hit til akuttmottaket, men ikke lenger, sier Ovenberg.

Mye overtid

Så selv om Hamar ikke har smitteutbrudd i skrivende stund, jobber alle på akuttmottaket på samme måte som om det skulle vært tilfelle.

– Organiseringen av arbeidet på akuttmottaket, og prosedyrene vi bruker, er de samme som i mars, sier Syverhuset.

– Har det blitt mye overtid?

– Ja, bekrefter avdelingslederen.

– Både for egen del, og for resten av de ansatte, har det blitt mer jobbing. Vi har overskredet budsjettet når det gjelder overtid, og mange av deltidsstillingene er utvidet til større stillingsbrøker. Men ledelsen forstår hvorfor, så det har ikke vært vanskelig å få gehør for hvorfor budsjettene overskrides, legger han til.

Når det gjelder sykefravær, så har korttidsfraværet økt, knyttet til at de har måttet være forsiktige av hensyn til covid-19.

– Flere er hjemme med lett snue. For øvrig har ikke pandemien bidratt til økt sykefravær, sier han.

– Jeg må få lov å skryte av de ansatte her: De gjør en kjempejobb og er flinke til å ta vare på hverandre. Jeg er stolt av innsatsen og evnen til problemløsning, sier han.

Syverhuset forteller at det er god dialog mellom ledere og ansatte.

– Jeg opplever at vi har en felles forståelse av utfordringene, legger han til.

Mer sliten

At kollegaene og arbeidsmiljøet er bra i akuttmottaket, er noe også Ovenberg trekker frem gjentatte ganger under intervjuet. Hun skryter av hvordan alle i akuttmottaket har taklet krevende endringer på relativt kort tid. 

Men sykepleieren innrømmer at arbeidsdagen før og etter koronapandemien, er blitt tøffere.

– Jeg vet det snakkes mye om merarbeid, overtid, smusstillegg og høyere lønn. Det er utrolig viktige temaer, men jeg er også opptatt av å få frem at innholdet i arbeidsdagen er betydelig tøffere nå enn tidligere. Jeg er mer sliten etter åtte timer på jobb nå, enn jeg var før, sier hun og utdyper:

– Dersom jeg jobber med en pasient som har symptomer på luftveisinfeksjoner, må hele teamet på med fullt smittevernutstyr – briller, maske, munnbind og frakker. Det er varmt, svetten siler og maskene dugger – samtidig skal jeg gi pasienten best mulig behandling. Å kommunisere godt med pasienten, er også mer utfordrende nå på grunn av alt utstyret.

Å jobbe i isolat på akuttmottak, gjør at behandlingen tar lengre tid.

Marte Ovenberg

ALT TAR LENGRE TID: Når alle pasienter skal behandles som om de er covid-19-smittet, tar all behandling mer tid.

– Mangler vi noe utstyr på rommet, må vi ta av oss utstyret, sprite oss godt og sørge for at vi er sterile når vi forlater rommet. Vi henter det vi trenger, for så å ta på nytt sterilt utstyr, før vi igjen kan gå inn til pasienten og gjenoppta behandlingen.

Ovenberg sier det krever mye ekstra logistikk, og at det er en faktor som bidrar til at jobben tar lengre tid, og gjør den mer slitsom.

– Jeg kan heller ikke gå ut av rommet om jeg må på toalettet, eller spise om jeg er sulten, før pasienten er ferdige avklart og stabilisert. Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge?

Ovenberg har også jobbet mye overtid.

– Vi klarer å stå i det nå, men for hvor lenge? Jeg merker at jeg oftere er mer sliten når jeg går av vakt nå, enn før sier hun.

Spøkelset

Avdelingssykepleier Isak Syverhuset sier de så langt har hatt god kontroll, og at planleggingen har fungert.

– Men det er annerledes å planlegge og å ta beslutninger – særlig langsiktige. Det er så mye vi ikke vet. Som leder er det derfor vanskelig å vite at beslutningene du tar er de rette, fordi kunnskapen du baserer deg på, er så usikker, sier han.

Enn så lenge har Hamar-regionen vært skånet for mye smitte.

– At mine ansatte blir smittet og må i karantene, er det store spøkelset som lurer i bakgrunnen. Det er på en måte skrekken. Skjer det, kan det fort bli kritisk med tanke på å få unna alle pasientene som skal sluses igjennom mottaket, sier han.

Ovenberg har tenkt på at hun kan bli smittet, eller at hun selv kan smitte andre.

– Jeg er bekymret for at jeg skal dra med meg smitte inn på sykehuset, eller at jeg skal ta smitte med ut. Det gjør at jeg i stor grad begrenser sosiale aktiviteter på fritiden, noe som jeg også opplever som vanskelig i lengden. Familien min bor i Oslo, og de har jeg ikke sett siden august.

– Er du redd for å bli smittet?

– Når vi står med pasienter, tenker jeg som regel ikke så mye på det. Da er all oppmerksomheten rettet mot pasienten. Det er kanskje først i etterkant, når jeg kommer hjem, at tankene på at jeg kan ha blitt smittet kommer – men jeg stoler jo på at utstyret vi bruker, beskytter oss, sier hun.

Ovenberg håper at arbeidshverdagen etter hvert vil gå tilbake til normalen.

– Selv om vi nå er blitt «racere» på smittevern, tror jeg alle vil tilbake til mer normale dager. Sykepleiermangelen er stor mange steder, og min frykt er at mange forlater yrket fordi de ikke klarer mer, sier hun.

– Har du vurdert å slutte?

FRYKTEN FOR KARANTENE: – At mine ansatte blir smittet og må i karantene, er det store spøkelset som lurer i bakgrunnen, sier Isak Syverhuset. 

– Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg tenkt: Hvor lenge orker jeg dette? Når det er sagt, er jeg stolt av å være sykepleier og liker virkelig jobben, pasientene og alle de fine kollegaene jeg har. Akuttmottaket er et topp sted å jobbe. Jeg tror allikevel de færreste vil orke å stå i denne situasjonen over flere år. På helsepolitisk nivå mener jeg det er reell grunn til å bekymre seg for frafall av sykepleiere. Man skal orke å stå i dette yrket over tid, og dagens situasjon er ikke bærekraftig i lengden, sier hun. 

Får hodepine etter jobb fordi hun må gå fire timer uten å drikke

Bildet viser Tonje Sagvolden
TO MUNNBIND PER DAG: Tonje Marie Wallin Sagvolden ved Lilleborg helsehus i Oslo får hodepine etter jobb når hun må gå fire timer uten å drikke fordi munnbindene rasjoneres. (Foto: privat)

Streng rasjonering på smittevernutstyr. Trange skyllerom. Pasienter med tilgang til felleskjøkken, oppvask og mat. Frykt for økt tvang ved smitte. Sykepleierne i kommunene er bekymret for dårlig smittevern.

En sykepleier i Bergen er bekymret for det dårlige smittevernet hun opplever ved et lite sykehjem som har plass til 60 pasienter: 30 somatiske og 30 demensplasser, pluss dagavdeling. Hun vil være anonym, men Sykepleien kjenner hennes identitet.

– Munnbind var låst inn på styrers kontor

– Da Bergen strammet inn smittevernrutinene tidligere i høst, hadde vi ikke nok utstyr. Vi hørte på nyhetene at ansatte i sykehjem skulle bruke munnbind. Fikk ikke informasjon fra jobb, verken e-post eller tekstmelding. Munnbind var låst inn på styrers kontor, sier hun.

De første vaktene fikk de beskjed om å bruke to munnbind per vakt. Tre personer på jobb fikk seks munnbind de skulle klare seg med gjennom vakten. Men dette ble siden ordnet opp i.

– I starten av pandemien hadde vi ikke hansker med lang mansjett. Vi må nå bruke billige vinyl- og plasthansker i stell og spare på blå nitrilhansker. Nitril er tryggest angående gjennomtrengning av uønskede stoffer og mikroorganismer, de er mer elastiske og mer allergivennlige.

A4-plastark som visir

I dag har de hjemmelaget 3d-printet hodebånd som de skal feste gjennomsiktige A4-plastark (overheadplast) på som ansiktsvern for dem som har egne briller, dersom de får covid-19 inn. De uten egne briller bruker vanlige vernebriller.

– Jeg har ikke sett fungerende ansiktsvern eller hårnett i bruk, sier hun.

Ifølge kommuneoverlegen i Tingvoll, Bjarne Storset, kan overheadplast gjøre nytten som visir, skriver Aura Avis.

– Pasienter virrer rundt

Pasientene er delt opp i seks grupper med ti pasienter i hver. Oppholdsrom for hver gruppe er en liten spisestue med kombinert kjøkken/anretning. 

– Demente pasienter virrer rundt uten at vi har mulighet til å hindre tilgang til kjøkkenbenk, mat og oppvask.

– Har dere mulighet til å isolere pasienter med fastvakt dersom de skulle bli smittet?

– Ved utbrudd av covid-19 vet jeg ikke om vi ville fått fastvakt. 

Etter koronapandemien har sykehjemmet fått kodelås på tre gruppedører. Ved smitte kan de låse og hindre vandring mellom de tre gruppene med ti pasienter på hver. 

– Men jeg er redd for at en smittesituasjon vil gi økt tvangsbruk, og at det kan bli brukt isolering og låsing av pasientrom uten nok bemanning. Jeg frykter vi vil få dilemma mellom etikk og smittevern, sier sykepleieren.

Lite skyllerom uten ordentlig ren sone

Skyllerommet er lite og har ikke plass til å dele forskriftsmessig inn i ren og uren sone. 

– Vi går inn og ut forbi søppel og tøysekker for å komme til håndvasken. Eneste rene sone blir da en bleiekladd oppå dekontaminatoren hvor vi legger fra oss reint som vi tar ut av maskinen.

– Hittil har vi unngått smitte, men jeg er bekymret.

bildet viser munnbind, hansker og håndsprit
RASJONERING: Tonje Marie Wallin Sagvolden forteller under her hvordan rasjoneringen av munnbind og hansker påvirker helsa og jobben hennes ved Lilleborg helsehus i Oslo. Foto: Svetlana Akityeva/Mostphotos

To munnbind per dag og hodepine etter vakt

Tonje Marie Wallin Sagvolden jobber på Lilleborg, et av de fire helsehusene i Oslo hvor de har korttids- og rehabiliteringsplasser.

– Vi har ikke nok utstyr. Vi får to munnbind per vakt. Men hva om munnbindet blir fuktig, da skal det jo byttes. Og drikke kan jeg bare gjøre den ene gangen jeg har et munnbind å bytte til. Det vil si at vi går fire timer uten å drikke, sier hun.

Hun er helt skutt når hun kommer hjem og har mer hodepine enn før.

– Jeg har blitt nødt å innføre en ettermiddagshvil for å komme meg gjennom dagen, sier hun.

Hun har opplevd å komme på vakt og se at de har vært tomme for munnbind.

Gaffa rundt armene og lite hansker

Smittefrakker er uten strikk rundt armene, så personalet har med sin egen private teip som er sterk nok til å lage ordentlige mansjetter av. Sagvolden bruker gaffa.

Hansker har de heller ikke nok av.

– Dette rasjoneres, det er ikke nok til å ha en pakke av hver størrelse på hvert rom. På min siste vakt hadde jeg uflaks. På «mine» rom denne dagen sto valget mellom størrelse small og extra large. Jeg bruker medium. Så da var det bare å jobbe med hansker som var enten altfor trange eller som datt av.

– Jeg kan ikke akkurat si at vi føler oss trygge.

To munnbind per vakt hos hjemmesykepleien i Enebakk

Også i Enebakk kommune får hjemmesykepleierne to munnbind per vakt. 

– Vi bruker et før lunsj, og et etterpå, forteller en anonym sykepleier til Sykepleien.

– Jeg synes ikke det er greit. Det burde vært nytt munnbind for hvert pasientbesøk. Vi har det på i cirka fire timer, fra første pasient, i bilen, og til siste pasient.

– Hva gjør dere ved mistenkt covid-19-smitte hos pasient?

– Da er det fullt smitteregime inntil eventuelt negativt svar foreligger.

Streng rasjonering i Melhus

I Melhus kommune får de beskjed om at leverandører er tomme for både munnbind, hansker og smittefrakker, skriver Sonja Heggvold Engan på Sykepleiens Facebook-side. Hun jobber i hjemmesykepleien.

– Vi har hatt streng rasjonering på alt forbruksmateriell siden pandemien kom. Tillitsvalgte og verneombud er godt informert om ståa, men det oppfattes som at det er lite å gjøre noe med, sier Engan og legger til:

– Vi har hatt lavt smittetrykk av covid-19 i vår kommune, men smittevernutstyr er høyst nødvendig i mange andre situasjoner i hjemmetjenesten. For eksempel ved bistand rundt personlig stell og pleie, sårstell, håndtering av urin og avføring, ulike aseptiske og antiseptiske prosedyrer. Det er i senere år økt forekomst av ulike multiresistente bakterier som vi også må beskytte både oss selv og omgivelsene for.

Rådmannen sier de har kontroll

Rådmann Katrine Lereggen sier til Sykepleien at situasjonen har vært betydelig mer krevende i tidligere fase av pandemien, men at de opplever å ha kontroll per i dag.

– Ansatte i hjemmetjenesten har gjennom perioden hatt tilgang til nødvendig smittevernutstyr. Leder for hjemmetjenesten har i denne perioden kun mottatt ett avvik som omhandler mangel på smittevernutstyr, sier hun.

Avviket gjaldt engangsstellefrakk og ble løst ved å anvende dusjforklær, tøyfrakker og hyppig bytte av uniform. Kommunen har senere fått tilsendt et større antall stellefrakker gjennom den nasjonale ordningen for fordeling av smittevernutstyr og lagerkapasiteten vurderes i dag å være god.

– Det ligger smittevernutstyr lett tilgjengelig i alle bilene som anvendes av hjemmetjenesten, og hver avdeling har ferdig istandgjort test-kit, som enkelt kan tas med ut til den enkelte tjenestemottaker.

Mangel i tidlig fase

Rådmannen medgir at enkelte avdelinger opplevde mangel på smittevernutstyr, herunder sprit og munnbind i den tidlige fasen.

– Dette var en utfordring som ble løst ved at avdelingsleder utarbeidet en oversikt over lokalt lager og sikret en fordeling ut ifra behov. Pandemien har gjort det nødvendig å planlegge organiseringen og fordelingen av smittevernutstyr, slik at vi ikke lenger tar med hele esker med hansker eller munnbind ut til den enkelte tjenestemottaker, sier hun.

Rådmannen vurderer at kommunens smittevernlager er tilstrekkelig per nå.

– Men ved et stort og langvarig smitteutbrudd i våre tjenester, vil vi ha behov for påfyll. Melhus kommune har gjennom covid-19-pandemien også erfart at det er behov for å ha et større lager av smittevernutstyr enn det som tidligere har vært praksis hos oss. Vi har derfor lagt inn bestilling for åtte måneder for 2021, slik vi er bedt om av nasjonale helsemyndigheter, sier Lereggen.

Tom for hansker i forrige uke

Sonja Heggvold Engan er enig i at de har utstyr på lager en stund hvis det skulle oppstå et større utbrudd i kommunen.

– Men vi har ikke nok til bruk etter føre-var-prinsippet rundt om i hjemmene til tjenestemottakerne, både for pasientenes, pårørendes og personalets sikkerhet.

Hun opplever rasjoneringen slik:

– Vi skal ikke bruke munnbind inne hos brukerne med mindre det strengt tatt er enten påvist smitte, eller når vi krysser sonegrensene. Om vi skal bruke munnbind hver gang vi holder kortere avstand enn en meter til våre brukere i stellsituasjoner, vil lageret gå tomt på kort tid. Vi har også fått beskjed om at leverandør er tom for hansker, seinest i forrige uke, og at det er uvisst når det kan skaffes nye, sier Engan.