fbpx Nå kan utlendinger med helsefaglig bakgrunn hjelpe til under koronapandemien Hopp til hovedinnhold

Nå kan utlendinger med helsefaglig bakgrunn hjelpe til under koronapandemien

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland på pressemøte om koronasituasjonen.
ALLE GODE KREFTER: – Vi må rett og slett ta alle gode krefter i bruk, sier justisminister Monica Mæland til NRK. Foto: Vidar Ruud / NTB

Regjeringen åpner fra mandag for at utlendinger med helsefaglig bakgrunn som bor i Norge, kan få jobbe i helse- og omsorgssektoren.

– Vi gjør en endring slik at personer som er i Norge, men som har begrenset arbeidstillatelse, nå kan jobbe dersom de har helsefaglig bakgrunn. Vi må rett og slett ta alle gode krefter i bruk, sier justisminister Monica Mæland (H) til NRK.

Gjelder ikke mange

Endringen gjelder fra mandag og omfatter blant annet studenter i helsefag som i dag kun får jobbe inntil 20 timer per uke, eller helsearbeidere som i dag kun har tillatelse til å jobbe i spesifikke stillinger.

Justisdepartementet har ikke oversikt over hvor mange ekstra som vil kunne bidra som følge av regelendringene, men anslår at det trolig dreier seg om færre enn 100 personer.

Har tatt kontakt

Mæland sier mange utlendinger med helsefaglig bakgrunn har tatt kontakt fordi de ønsker å jobbe.

– Dette er personer som bor og oppholder seg i Norge, og som i dag studerer eller jobber. De har oppholdstillatelse. Det handler rett og slett om å utvide tilgangen til å jobbe, sier Mæland.

Les også:

Koronahverdag: – Pauser og fritid er noe sykepleierne ikke lenger har

Margrethe Reianes
BEKYMRET: – Det har ikke vært så mye snakk om ledernes situasjon. Men jeg må si at jeg er bekymret for dem. Utad ser det ut til at de har full kontroll, men jeg tror det er få av dem som har hatt særlig mye fritid siden mars. De bærer på mye ansvar som tynger, sier Margrethe Reianes.

– Det ligger i ryggraden på sykepleiere at vi skal stå på for pasienten – og det gjør vi. Men strikken må ikke tøyes så langt at den ryker, sier hovedtillitsvalgt i Stavanger kommune, Margrethe Reianes.

Ifølge hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Stavanger kommune, Margrethe Reianes, har det blitt en del merarbeid og overtid på sykepleierne etter at koronapandemien brøt ut.

– Strikken er tøyd langt

– Hvilke tilbakemeldinger får du?

– Sykepleierne er slitne. Strikken er tøyd langt, og ingen kan gi svar på hvor lenge det skal fortsette, sier hun.

Stavanger har for tiden liten smitte, men også her melder sykepleierne at det er tøft å være i kontinuerlig beredskap.

– Mange jobber over sin 100 prosent stilling, også deltidsansatte jobber mye mer. Noen jobber mer enn de klarer. Det er bekymringsfullt, sier Reianes.

Hun er redd for at dette vil føre til høyere sykefravær, og at sykepleierne blir syke av presset. Hvor mye merarbeid og overtid det har blitt så langt, har hun ikke oversikt over.

Vil ikke bli oppfattet som «sutrete»

– Det bør løftes frem at også sykepleiere må tas vare på. Vi klarer ikke å ta vare på andre, om vi selv blir syke, sier hun og legger til

– Vi klager ikke, men står på.

– Det ligger i ryggraden på sykepleiere at vi skal stå på for pasienten – og det gjør vi. Men strikken må ikke tøyes så langt at den ryker. Mange klarer ikke å si klart nok ifra når det er nok, og ønsker ikke å bli oppfattet som sutrete, sier hun.

Reianes ser at lærerne blir hørt.

– De får nå dekket vikarer når det blir sykdom og kan oppbemanne slik at de skal kunne ta pauser. Kudos til lærerne for at de har fått gehør for dette, men det skaper litt frustrasjon blant sykepleierne jeg snakker med, sier Reianes.

– Hvordan da?

– Å ha tid til å ta pause … for mange av sykepleiere er ikke det et tema engang. De er vant til at pauser og fritid er noe de ikke lenger har. De må jobber oftere helg, og når de har «fri», kan de måtte ha beredskapsvakt.

– Sykepleierne strekker seg og går på akkord med seg selv

Å være i beredskap er belastende på mange måter, ifølge Reianes: 

– Mange er og redde for å bli smittet, eller å smitte andre. De isolerer seg på fritiden og melder at de føler seg ensomme. Enkelte tør nesten ikke gå på butikken på grunn av smitterisiko, sier hun.

I tillegg til alt dette kommer den faglige frustrasjonen.

– På kveld og nattevakter har sykepleiere ofte ansvar for flere avdelinger. Pasientkontakten og tid til å observere pasientene er kortere og også under press.

Bekymret for lederne

– Er tjenesten forsvarlig? 

– Ja. Enn så lenge vil jeg si det. Men det skyldes først og fremst nettopp at sykepleierne strekker seg og går på akkord med seg selv og eget liv, sier hun og legger til:

– Det har ikke vært så mye snakk om ledernes situasjon. Men jeg må si at jeg er bekymret for dem. Utad ser det ut til at de har full kontroll, men jeg tror det er få av dem som har hatt særlig mye fritid siden mars. De bærer på mye ansvar som tynger, sier hun.

– Så hvor lenge kan nåværende situasjon fortsette?

– Det er umulig å si.

TIPS OSS: Har du en historie fra din koronahverdag? Send en mail til kari.anne.dolonen@sykepleien.no