fbpx Begynte å sende ut vaksineutstyr til kommunene tirsdag Hopp til hovedinnhold

Begynner å sende ut vaksine­utstyr til kommunene i dag

Vaksineutstyr
SNART TIL NORGE: Neste uke blir trolig Pfizer-BioNTechs koronavaksine godkjent for bruk i Europa. Her forbereder en sykepleier til første vaksinering i Storbritannia, som ble satt 14. desember.     Foto: REUTERS / Carl Recine

Helsedirektoratet startet tirsdag utsending av sprøyter og annet utstyr til kommunene, slik at de skal være klare når den første koronavaksinen kommer. Og det kan skje rett over nyttår.

Distribusjon av vaksineutstyr starter nord i landet, og leverandøren jobber seg sørover de neste to ukene.

Før nyttår vil alle kommuner få levert nok utstyr til at de kan starte vaksinering så snart de første vaksinene kommer, opplyser Helsedirektoratet.

Og det kan skje raskere enn man antok for bare kort tid siden, men trolig ikke før jul, opplyste helseminister Bent Høie (H) på tirsdagens pressekonferanse om koronasituasjonen.

Vaksine godkjennes 23. desember 

Tirsdag ble det kjent at EUs legemiddelbyrå EMA tar sikte på å få godkjent koronavaksinen for bruk i Europa og Norge 23. desember. 

For Norges del er to avtaler om salg av vaksiner ferdigstilt. Det innebærer at Norge får minst 500 000 doser av Pfizer-vaksinen i første kvartal i 2021, ifølge VG.

2,5 millioner doser

– Totalvolumet er 2,5 millioner doser. Så er det alltid litt usikkert med leveranseskjema, men minst 500 000 doser kommer i første kvartal fra Pfizer, sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til VG.

Han forhandler vaksineinnkjøpsavtaler for EU, og er den som sikrer Norge vaksiner ved at Sverige kjøper inn Norges doser, og videreselger dem til Norge.

Det var i forrige uke at Pfizer-avtalen ble ferdig, og i oktober ble avtalen for Oxford/AstraZenecas vaksinekandidat klar.

Utstyret fordeles etter antall innbyggere

Vaksineutstyret som nå skal ut til kommunene, blir fordelt etter antall innbyggere, slik at alle kommuner får utstyr til å vaksinere en like stor andel av befolkningen.

– Dette er en milepæl i arbeidet for å stanse pandemien. Den første leveransen med sprøyter og vaksineutstyr som vi nå sender ut, vil gjøre kommunene godt forberedt til å starte vaksineringsarbeidet, sier assisterende helsedirektør Geir Stene Larsen.

Forlenger tiltakene

På tirsdagens pressekonferanse gjorde helseminister Bent Høie (H) det klart at regjeringen forlenger de nåværende koronatiltakene til andre halvdel av januar, på grunn av frykt for økende smitte i jula.

Koronasmittet: – Var redd kolleger og andre ville si at jeg ikke hadde vært forsiktig nok

Monica Isaksen
FORT GJORT: – Jeg skulle se på noen prøvesvar sammen med en lege på en skjerm. Vi satt skulder mot skulder, og jeg brukte ikke munnbind. Det varte ikke lenge, men lenge nok til at jeg altså ble smittet, sier hun.

– Jeg var den tredje eller fjerde som testet positivt av de ansatte, sier intensivsykepleier ved Hammerfest sykehus Monica Isaksen.

Med søringkarantene og lav smitte i befolkningen var det forholdsvis lite trykk på de nordligste intensivavdelingene da pandemien brøt ut.

Men i begynnelsen av oktober var det et faktum at koronaviruset hadde kommet seg inn på Hammerfest sykehus, og nesten all aktivitet ble stengt ned.

Folkehelseinstituttets rapport etter at de hadde vært på befaring, tyder på at det var en pasient som smittet en lege, som igjen førte smitten videre.

Ble smittet av kollega

Flere pasienter og ansatte var smittet, og mange måtte i karantene. Intensivsykepleier Monica Isaksen var en av dem som testet positivt.

– Hvordan ble du smittet?

– Jeg ble smittet av en lege som ikke selv visste hun var smittet, sier Isaksen.

Intensivsykepleieren jobber som koordinator på intensivavdelingen. Selv om de før utbruddet hadde gode rutiner, holdt ikke det da smitten først var et faktum.

– Vi var nøye på hygiene, vi holdt god avstand når det var mulig, og vi brukte beskyttelsesutstyr. Derfor vet jeg også akkurat når jeg ble smittet. Jeg hadde en glipp – et uoppmerksomt øyeblikk, sier hun og utdyper.

– Jeg skulle se på noen prøvesvar sammen med en lege på en skjerm. Vi satt skulder mot skulder, og jeg brukte ikke munnbind. Det varte ikke lenge, men altså lenge nok til at jeg ble smittet, sier hun.

Etter at to leger testet positivt, ble det full testing av alle ansatte og pasienter som hadde hatt kontakt med dem.

– Jeg var den tredje eller fjerde som testet positivt av de ansatte, sier hun.

Mistet lukte- og smakssans

Isaksen opplevde flere klassiske symptomer etter at hun testet positivt.

– Jeg hadde feber opp mot 40 grader, jeg hadde hoste og mistet også lukt- og smakssansen.

– Var du redd?

– Min største frykt var at jeg skulle smitte sønnen min, som bor hos meg. Jeg var i isolat i 12 dager før jeg ble symptomfri, og jeg var i karantene i seks uker før jeg kunne gå tilbake til jobb. Men med strengt regime smittet jeg ikke min sønn. Det synes jeg er godt gjort, sier hun og ler litt:

– Jeg fortjener en medalje!

Isaksen forteller at hun heller ikke smittet noen andre kolleger.

– Alle jeg hadde nærkontakt med, testet negativt. Det føles godt.

– Vi sykepleiere er svært opptatt av smittevern. Jeg har derfor under hele pandemien fulgt alle råd til punkt og prikke. Derfor er det et paradoks at det var på jobben jeg skulle bli smittet.

At hun ble smittet av en lege, synes hun ikke nødvendigvis er så rart.

– Vi sykepleiere jobber på faste avdelinger med faste kolleger og pasienter. Legene er mer mobile. De går fra avdeling til avdeling på visitter og møter. De kommer derfor i kontakt med langt flere personer enn vi sykepleiere gjør.

Redd for å bli uglesett

Å være isolert i 12 dager opplevde Isaksen som tøft.

– Du kan ikke går ut med søpla, hente posten eller ta deg en tur ut. Det er som å sitte i fengsel. Du er fratatt all frihet. Det tærer på, både fysisk og psykisk, sier hun.

Isaksen var også spent på hvordan kolleger og andre ville oppføre seg mot henne da hun var tilbake på jobb.

– Hammerfest er et lite sted. Ryktene går fort om hvem som er smittet. Jeg var redd for at kolleger og andre skulle dømme meg og si at jeg ikke hadde vært forsiktig nok. Det har ikke skjedd. Jeg tror at da utbruddet først kom til Hammerfest, og da mange ble smittet, så endret holdningene seg – at å bli smittet er noe som kan skje alle – uansett hvor forsiktig du er, sier hun.

Blitt strengere

Isaksen forteller at smittevernet er blitt strengere etter at sykehuset åpnet opp igjen.

– Vi bruker munnbind på hele vakten. Vi prøver å holde to meters avstand når det er mulig, og vi er aldri mer enn tre personer på samme rom. I tillegg behandler vi alle pasientene som ikke har avklart covid-test, som om de har det.

– Har du fått noen senvirkninger etter sykdommen?

– Ja. Jeg har dessverre fått periodisk tinnitus etter korona. Jeg opplever dessuten å være mer utmattet og trøtt i større grad. Svimmelheten jeg opplevde den første tiden, har imidlertid mer eller mindre gitt seg. I tillegg opplever jeg en tungpustethet ved fysisk anstrengelse etter at jeg fikk korona, men som jeg håper blir borte, sier hun.

2020 har vært et spesielt år.

– Jeg har jobbet som sykepleier lenge, men har aldri opplevd noe liknende. Da fugleinfluensaen kom, var vi ikke i nærheten av det vi går igjennom nå, sier hun.

TIPS OSS! Er du sykepleier og er eller har hatt korona? Vi vil gjerne vite hvordan dine kolleger og omgivelser reagerte da du fortalte at du var smittet? send en mail til: kari.anne.dolonen@sykepleien.no