fbpx Navnet Florence er på full fart opp i England Hopp til hovedinnhold

Navnet Florence er på full fart opp i England

Hun banet vei for moderne sykepleie, men skapte også navnetrend.

POPULÆRT NAVN: Kurven viser antall nyfødte som fikk navnet Florence som hovednavn eller mellomnavn fra 1996 til 2019 i England og Wales. Klikk på kurven så ser du nøyaktig antall personer.  

 

Rundt 1900 var Florence blant de mest brukte jentenavnene i England og Wales. Så falt populariteten.

Navnet, som er avledet av latin og florentius, betyr blomstrende, og er nærmest personifisert av Florence Nightingale.

Men det fantes Florencer før henne.

Det bekrefter en telefon til navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

Han tyr raskt til navneleksikon i ulike utgaver og på ulike språk. Han kan først avsløre at Florence opprinnelig var et mannsnavn. Som Florence av Worchester, en munk og krønikeskriver som levde på 1100-tallet.

Til topps i 1900

– Men bruken døde ut i middelalderen, og fra 1600-tallet ble Florence et kvinnenavn, opplyser Ivar Utne.

Fra 1850-årene ble jentenavnet svært populært og nådde i 1900 helt til topps på navnestatistikken for Storbritannia.

KRIM-KRIGEN: Kartet viser hvilke land som deltok i krigen og hvor den pågikk. Florence Nightingale var stasjonert i Scudari som ligger nær Konstantinopel, dagens Istanbul. Grensene på kartet er dagens landegrenser og landnavn.

Florence Nightingale ble kjent da hun pleiet sårede soldater fra Krim-krigen i årene 1854 til 1856.

– Men navnet var altså i bruk før Florence Nightingale, sier Utne.

Han viser til blant annet karakteren Florence Dombey i Charles Dickens Dombey And Son, fra 1846–48.

At navnet ble brukt her, kan muligens ha bidratt til navnets utbredelse. Men alle navneleksikonene Utne konsulterer, enes om dette: Navnets stigende popularitet i siste halvdel av 1800-tallet knyttes til Nightingales bedrifter.

Utover 1900-tallet ble det ikke lenger vanlig å kalle jenter Florence.

Men nå ser det ut som navnet er på vei inn i en ny vår. I hvert fall på De britiske øyer. 

Mens det i 2008 kom inn blant de 100 vanligste i navnestatistikken for England og Wales, med 94. plass, hadde det i 2019 klatret til 15. plass.

– Det betyr at navnet er på full fart opp der, sier Ivar Utne.

135 heter Florence i Norge

Den samme trenden kan imidlertid ikke spores i Norge.

IKKE SÅ POPULÆR: I Norge er det få nyfødte som får navnet Florence. Men innvandrere til Norge (kurve nummer to) løfter tallene betraktelig. Klikk på kurvene for flere tall.

 

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 135 kvinner som heter Florence her i landet. Senest i 2017 ble det nevnt i en artikkel i Aftenposten som eksempel på navn nesten ingen nyfødte får.

– Hva tror du om Florence sine sjanser her?

– Vi blir nok mer påvirket hvis det tar seg opp i USA, sier Utne og sjekker sine data.

– Nei. Fra 1982 var navnet ute av listen over de 1000 mest populære jentenavnene i USA. Det har riktignok kommet seg inn på en 934.-plass i 2019. Men det er ikke så voldsomt.

– Kan det likevel være håp for navnet på norsk?

– Folk liker jo navn som går på natur og planter. Jeg ser det er noen jenter som har fått navnet Flora de siste årene. Det er ikke det samme som Florence, men i samme gate. Så ja, det kan ha noe for seg, mener Ivar Utne.

Og legger til:

– Florence har jo også stemte lyder, som er mye brukt i navn på barn nå, med l, r og n. Slik som i Ella og Nora. Det blir mer musikk på den måten, forklarer han. 

– Og det gjelder forresten også Nightingale.

12. MAI 1820: Florence Nightingale ble født i Firenze (Florence på engelsk) i Italia. Dette er også Den internasjonale sykepleierdagen.
Sykepleiere som heter Florence
Illustrasjon fra NTB, montert inn gulfarge som lyskilde

Ni sykepleiere i Norge har Florence som navn, ifølge medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund.

Sykepleien har snakket med åtte av dem, i tillegg fikk vi tips om en Florence til.

Så langt Sykepleien kjenner til, er det ingen norske sykepleiere som heter Nightingale til etternavn.

Florence Nightingale: – Jeg beundrer innsatsen, men ville ikke pleiet nær kontakt

Illustrasjonen viser Florence Nightingale som går blant skadde soldater på sal på Krim.
THE LADY WITH THE LAMP: Florence Nightingale blant sårede soldater på Krim. Innsatsen her gjorde henne berømt. Illustrasjon: Ukjent/NTB

Jorunn Mathisen kjenner Florence Nightingale bedre enn de fleste.

Men ville hun tatt navnet hennes?

– Tanken har ikke slått meg engang, sier Jorunn Mathisen og ler.

– Jeg synes navnet er vakkert, akkurat som byen, men jeg har ikke sansen for å gi barn navn etter noen foreldrene beundrer.

Mathisens katter, derimot, får alltid flotte heltenavn fra historien. 

Hjemme har hun både Sokrates og Aurelius.

Et langt forhold

Mathisen er sykepleiehistoriker. Hun har skrevet om Nightingale i lærebøker og undervist om henne i 25 år.

I begynnelsen av 2020 var hun på konferansen Florence 2000 i Firenze, byen der grunnleggeren av den moderne sykepleien ble født for 200 år siden, i 1820. 

 – Det var planlagt mange flere konferanser, i ulike land, forteller Mathisen.

– Men ironisk nok måtte de avlyses av hensyn til en av Florence sine hjertesaker: Å forhindre at smittsomme sykdommer brer seg i samfunnet.

Ga sykepleie et ansikt

Florence var yngst av to søstre. Begge ble født på foreldrenes utvidede bryllupsreise, og begge fikk navn etter byen de ble født i. Florence etter Firenze, som på engelsk kalles Florence. Søsteren Frances Parthenope etter den greske bosettingen Parthenope, som en gang lå der Napoli ligger i dag.

Da reisen var over, bosatte familien på fire seg i England, der døtrene vokste opp.

16 år gammel skal det ha stått klart for Florence Nightingale at hun ville vie seg til å pleie syke.

Rent etymologisk kommer Florence fra latin og betyr blomstrende. Men etter at William Edvard og Frances Nightingale ga navnet til sin yngste datter, forbindes det med sykepleie.

Jorunn Mathisen sier Florence Nightingale er den som, fremfor noen, har gitt sykepleie et ansikt.

– Eller enda sterkere sagt, sier hun: Blitt et ikon for sykepleie.

Hadde mange sider

Selv har historikeren et ambivalent forhold til den historiske skikkelsen. 

 – Jeg beundrer henne for innsatsen hun gjorde for sykepleien og samfunnet ellers i tiden hun levde, sier hun.

– Men som person tror jeg ikke jeg ville hatt nær kontakt med henne. Hun hadde mange sider, og noen av dem finner jeg ikke sympatiske.

Mathisen sier Nightingale først og fremst var en praktisk dame, og trekker frem en historie som kanskje illustrerer en viss mangel på empati: 

– Krigsministeren under hennes innsats på Krim var også en viktig venn og støttespiller i arbeidet som fulgte etter krigsinnsatsen. At han til slutt ikke maktet å utføre alle oppgavene hun krevde av ham, hadde hun liten sans for, og hun omtalte ham som lat, forteller Mathisen.

– Men han skal ha vært preget av en kronisk nyresykdom, som han også døde av.

Mathisen legger til:

– Rett skal være rett: Hun sa senere at dette var noe hun angret på.

Ikke datidens kvinnerolle

Andre historikere har trukket frem at hun blant annet kunne være dominerende, nedlatende og skummel. Men hun er også beskrevet som lavmælt, med en behagelig oppførsel og en formidabel intelligens.

Hennes mindre flatterende beskrevne karaktertrekk er også blitt mistenkt for å være forvoldt av krimfeberen, som hun pådro seg under sitt mest kjente oppdrag, og som nær skal ha kostet henne livet.

– Men, sier Jorunn Mathisen, vi kan jo undres på om dette var den livsformen en kvinne som Florence Nightingale måtte velge for å gjennomføre de mange prosjektene hun hadde på sin agenda. Hun levde under Victoriatiden i England, og det var ikke akkurat tidens kvinnerolle hun levde opp til.

Noe sykepleiefaget, mener Mathisen, skal være veldig takknemlig for. 

Illustrasjonen viser Florence Nightingale.
HJEMVENDT FRA KRIM: Her er Florence Nightingale tegnet etter innsatsen på Krim. Denne krigen varte fra 1853 til 1856. Nightingale dro dit 21. oktober 1854 og insisterte på å bli til den siste soldaten var reist hjem. Hun var tilbake i England i august 1856. Illustrasjon: Historia/REX/NTB

Så mennesket i soldaten

Selv om historikeren tror den moderne sykepleien ville kommet uansett.

– Diakonissene og katolske søstre hadde allerede startet opp sykepleierutdanning, minner hun om.

– Men Florence, som var blitt berømt for sin innsats under Krim-krigen, og som alle visste hvem var og hva hun sto for, ga den et veldig dytt.

Mathisen sier det er ingen tvil om at Florence var dyktig.

– Antakelig var hun den første sykepleieren som bygget påstandene sine på forskning, og sånn sett var hun også ganske moderne.

Moderne kan hun sies å ha vært også på annet vis: Krigen på Krim-halvøya skal ha vært den første det ble rapportert fra nesten i sanntid. Reporterne kunne, via den relativt nyoppfunne telegrafen, viderebringe sine rapporter mens de var på slagmarken. Hjemme i England kunne folk lese om overklassekvinnen som reiste ned med en gruppe andre kvinner for å pleie sårede soldater.

Hun ble en solskinnshistorie oppi den traurige krigen, der britene opplevde store tap av soldater, som måtte kjempe under dårlige forhold.

Mathisen peker på at Nightingale ikke bare så soldater som soldater.

– Hun så mennesket i soldaten, ikke bare en person med lav status i den tidens samfunn.

The Lady With The Lamp

Florence ble berømt for innsatsen på Krim, og gjennom berømmelsen ble hun en påvirker. Mens Florence var et sjeldent navn på begynnelsen av 1800-tallet, skjøt populariteten i været fra 1854, året hun reiste til Krim. Navnet forble populært utover 1800-tallet, før bruken stupte etter 1910.

Ifølge Jorunn Mathisen var det ikke bare nyfødte barn som ble oppkalt etter henne, men også veddeløpshester og skip.

Hun peker på at Florence også var kjent under et annet navn: The Lady With The Lamp. Dette bidro ikke minst poeten Henry Wadsworth Longfellow til, med diktet «Santa Filomena» fra 1857. 

Her heter det blant annet:

A Lady with a lamp shall stand.
In the great history of the land,
A noble type of good,
Heroic Womanhood.

Diktet handler om Florence Nightingale, og bidro, ifølge det britiske National Army Museum, til kulten rundt henne.

Ser opp til henne

Nightingales liv og innsats har ført til bøker og doktoravhandlinger. Hun skrev også bøker selv, og den mest kjente Notes on Nursing er oversatt til norsk to ganger. 

Den første biografien om henne på norsk ble publisert allerede i 1938.

Jorunn Mathisen har samlet en lang rekke med bøker om den historiske sykepleieren, og har henne også i Barbiedukke-versjon.

– Jeg ser opp til hva hun gjorde for faget, gjentar hun.

– Men noen ukritisk beundrer, er jeg altså ikke.

Kilder: Britannica, National Army Museum, Tony Paterniti

Florence Nightingale
  • Født 12. mai 1820 i Firenze, Italia.
  • Død 13. august 1910 i London, England.
  • Datter av William Edvard og Frances Nightingale.
  • Faren var født Shore, men tok navnet Nightingale da han i 1815 arvet sin grandonkels eiendom.
Sykepleiere som heter Florence
Illustrasjon fra NTB, montert inn gulfarge som lyskilde

Ni sykepleiere i Norge har Florence som navn, ifølge medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund.

Sykepleien har snakket med åtte av dem, i tillegg fikk vi tips om en Florence til.

Så langt Sykepleien kjenner til, er det ingen norske sykepleiere som heter Nightingale til etternavn.

I Strømstad har de både en Florence og en Nightingale

Sykepleien er inspirert av svenske Vårdfokus, som har undersøkt hvor mange sykepleiere i Sverige som har Florence som fornavn.

101 autoriserte sykepleiere heter Florence i Sverige.

Totalt fins det 2301 personer som heter Florence her.

Det vil si at knapt 5 prosent av de som heter Florence i Sverige, er sykepleiere.

En svensk sykepleier har Nightingale som etternavn.

Hun bor i Strømstad, der det også bor en sykepleier som heter Florence.

Kilde: Vårdfokus

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.