fbpx Hjem fra Moria: – Vil ha dette med meg hele livet Hopp til hovedinnhold

Hjem fra Moria: – Vil ha dette med meg hele livet

Bildet viser medisinsk innsatsteam i arbeid.
BEHANDLER PASIENT: Janecke Engeberg Sjøvold (med grønn hette) får informasjon fra en av tolkene, som teamet var helt avhengig av. Foto: Morten Harangen/NOR EMT

Behovet for hjelp er uendelig. Men Janecke Engeberg Sjøvold lærte seg å være i nuet.

I seks uker var det norske medisinske innsatsteamet på Lesvos i Hellas. Etter brannen i flyktningleiren Moria ba Hellas, via WHO, om hjelp.

Den norske regjeringen sendte et medisinsk innsatsteam på 25 til øya. Av dem var 20 leger og sykepleiere, 5 logistisk personale.

Anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold var del av teamet i alle seks ukene.

Ydmyke for deres opplevelser

I denne tiden behandlet de mer enn 4200 pasienter. Rundt 1600 av dem, eller 1 av 3, var under 16 år. Rundt 800 under 5 år.

Av oppdragsgiver WHO ble teamet kalt gamechangers.

– Med det tror jeg de mente tre ting, sier Janecke Engeberg Sjøvold.

– En: Måten vi jobbet sammen på, med flat struktur og lav terskel for å spørre hverandre til råds. To: Flyktningene ble godt ivaretatt og opplevde at vi var ydmyke for deres situasjon og historie. Tre: Måten vi klarte å samarbeide med gresk helsevesen, frivillige organisasjoner og andre bistandsorganisasjoner.

Selv trekker hun frem teammedlemmenes lange erfaring, og at leger like gjerne spurte sykepleierne om råd som motsatt.

Bildet viser medlemmer av innsatsteamet i teltleiren.
BOR I TELT: Flyktningene har bare teltduker som beskytter dem. Foto: Morten Harangen/NOR EMT

To barn med brannsår

Etter at Moria brant, ble det etablert en ny leir med navnet Kara Tepe. På bloggen sin beskrev Sjøvold livet for dem som bodde her som svært vanskelig. De har kun telt å bo i, ingen mulighet for å låse døren bak seg, og de er avhengig av å få alt de trenger. For å få det, må de stå i lange køer.

Sjøvold lærte seg å være i nuet for å takle situasjonen.

– I begynnelsen kunne jeg bli litt frustrert, innrømmer hun.

– Men vi fikk på plass en triagering, og det hjalp. Da kunne jeg stole på at dem med størst behov for helsehjelp kom inn til oss.

Siden hun har erfaring med brannskader fra Haukeland, jobbet hun mye med brannskader. Hun blir særlig beveget når hun forteller om to små gutter hun fulgte til skadene var nesten helet.

Hun forteller om den ene, som hadde brannsår på hender og føtter, og som hadde vært på lokalt sykehus, men bare fått lagt på tørre bandasjer. Da hun tok dem av, lå fremdeles all den døde huden igjen. For å sikre tilheling, måtte hun klippe ned alt som var dødt og legge på Flamazine, sterile vaselinkompresser og bandasje.

Slike sårstell er svært smertefulle. Men med anestesilege ble det mulig å gjøre revideringene i narkose fremkalt av ketamin.

Bildet viser en brannskade på beinet til et lite barn.
BARN MED BRANNSKADE: Dette er ett av sårene Janecke Engeberg Sjøvold stelte på Lesvos. Foto: Janecke Engeberg Sjøvold

Fikk sovne i foreldrenes fang

Ketamin er et hurtigvirkende smertestillende middel som i riktig dose fremkaller søvn og hindrer bevisst smerteopplevelse imellom 20 og 30 minutter. Janecke Engeberg Sjøvold forklarer at det er en type narkose som er lett å administrere. Pasienten trenger ikke være intubert. Respirasjonsfrekvens, puls og blodtrykk øker, slik at det ofte ikke trengs oksygentilførsel, engang. 

Anestesilege overvåket gutten, mens Sjøvold tok sårstellet. På forhånd hadde barnet fått flytende midazolam, og da den beroligende effekten hadde satt inn, ga de ketamin intramuskulært. Barnet fikk sitte på fanget til foreldrene til det sovnet.

Sjøvold sier det var snakk om dyp andregradsforbrenning, kanskje nede i tredjegrads på foten. For å gi best mulig behandling, ringte hun til en erfaren overlege på brannskadeavsnittet på Haukeland. Via telefon og bilder rådførte hun seg om hva hun skulle gjøre.

– Da vi dro, var brannskadene til den ene gutten ferdigbehandlet, den andre skulle komme tilbake én gang til på grunn av litt fukt, sier hun.

– Jeg er veldig stolt av hva vi klarte å gjøre for de to guttene.

Håper narkose videreføres

Hun håper deres måte å revidere brannsår på, blir videreført. Mens de var der, opplevde hun at personell i de frivillige organisasjonene sendte pasienter til dem for å få narkose. Og de lærte opp det tyske teamet som kom for å avløse, da det norske innsatsteamet reiste hjem.

– Rett før vi dro, kom det en stor brannskade. Også den var behandlet på lokalt sykehus først, med tørre bandasjer, forteller hun.

Noen av brannskadene de behandlet, skyldtes brannene i Moria. Men det var også skåldingsskader, barn som hadde tråkket i bål.

Sjøvold sier teamet fikk inn mange barn som slet etter det de opplevde under brannene.

– Det var panikkanfall og redsel for at det samme skulle skje igjen. Barn som ikke ville være inne i teltet, barn som ikke ville brenne bål.

Bildet viser hanskekledde hender som blåser såpebobler.
Å IVARETA BARNA: Janecke Engeberg Sjøvold ville vise at fremmede voksne også kan være snille og at de bryr seg. Å blåse såpebobler var en måte å avlede på, når barn måtte undersøkes. Foto: Janecke Engeberg Sjøvold

– Tøft å stå i

Dagene var lange. Klinikken var åpen hver dag, hele uken, fra 9 om morgenen til 18 på kvelden. Hver enkelt jobbet 6 dager i uken, og hadde 1 dag fri for å hente seg inn.

På bloggen har hun skrevet om varmen, bråket og tunge historier. At det å finne ut av problemstillinger var som å legge puslespill.

Sjøvold sier det var veldig tøft å stå i.

– Det gjør noe med meg, og jeg vil ha det med meg hele livet.

Men hun sier det også er givende og lærerikt.

– Det var et vidt spenn av diagnoser, og vi så ting vi aldri har sett i Norge.

Så skader etter tortur

Det hendte hun tok til tårene etter en konsultasjon.

Som når en far fortalte at datteren på sju–åtte år hadde kommet bort fra ham under flukten til Hellas. Og da han fant henne igjen på stranden, blødde hun fra underlivet.

Hun blir helt stille i telefonen.

Eller den unge mannen med sårinfeksjoner på fingrene, som fortalte at han hadde fått trukket ut alle neglene i fengsel.

Hjemme har Sjøvold fire voksne barn.

– Det var noe med å oppleve unge menn, på mine sønners alder, som fortalte om grusomme opplevelser som om det var noe hverdagslig. Som en annen mann, som hadde smerter i penis og opp i magen.

De undersøkte han, og observerte at han bare hadde én ballesten.

– Vi spurte om den andre ikke hadde falt den som den skulle, da han var barn, forteller hun.

– Han fortalte at han hadde hatt to, men etter at han hadde vært i fengsel, og blitt banket opp der, klarte han bare å kjenne den ene.

Sjøvold tar en liten pause.

– Sånne ting tar deg på sengen, jeg ble helt satt ut.

Bildet viser en tolk foran et omkledningsavlukke.
BRUKTE TOLK: Her tolkes det gjennom forhenget. Teamet samarbeidet tett med tolkene, og var avhengig av dem for å få gjort jobben sin. Foto: Janecke Engeberg Sjøvold

Brystpumpe, munnbind og klistremerker

All kommunikasjon skjedde via tolk. Tolkene er selv flyktninger, som enten bor i leiren, i egen bolig i Mytilini, hovedstaden på Lesvos, eller sammen med frivillige. Noen få bor i Europa, og har kommet til øya for å hjelpe. Sjøvold sier de gjør en uvurderlig innsats. At de er helt avhengig av dem.

Og at de, selv om de selv blir sterkt berørt av historiene som kommer frem, var raske med å se og støtte henne når hun ble ekstra berørt.

Hun trekker også frem dem i temaet som har ansvaret for logistikk. Er det noe klinikerne trenger, skriver de det på en tavle, og så blir det fikset.

Brystpumpe, munnbind, vitaminer, glidemiddel, såpebobler og klistremerker.

Trengte de skjerming for pasienter som måtte kle av seg? Da kjøpte de inn dusforheng med oppheng, og monterte det.

Bildet viser Janecke Engeberg Sjøvold.
SEKS UKER PÅ LESVOS: Janecke Engeberg Sjøvold svarte umiddelbart ja da forespørselen kom. Foto: Janecke Engeberg Sjøvold

Tilbake til jobb

Tidligere i år var medisinsk innsatsteam i Italia for å bistå under koronakrisen. Janecke Engeberg Sjøvold var også med da. Da hun kom hjem, var hun sliten. Det var i april. Da forespørselen kom om å reise til Lesvos, var hun ikke i tvil.

– Jeg var veldig klar da forespørselen kom.

Seks uker på Lesvos er det lengste oppdraget hun har hatt. Etter hjemkomst Norge ventet karantene og ulike tester. Nå gleder hun seg til å gå på jobb igjen, som traumekoordinator på Haukeland.

Tilbake på Lesvos bor tusener på tusener av flyktninger i telt. Stuet tett sammen. Prisgitt de menneskene som er rundt dem.

– Selv er jeg mørkredd, og jeg synes det er godt å låse ytterdøren bak meg, sier hun.

– Der nede har de ingen mulighet til å låse noen dører.

Janecke Engeberg Sjøvold

Anestesisykepleier fra Bergen

Med i medisinsk innsatsteam, som nå er bedt av WHO om å bistå Hellas etter brannen i flyktningleiren Moria.

Skrev reisebrev på sin blogg, Sykepleien fikk tillatelse til å publisere noen av dem:

Fra Moria til Kara Tepe: Livet her er svært hardt

Moria: – Flere besvimer, det er panikkanfall, heteslag og utmattelse

Nye utfordringer – på vei til Moria

Her er Janecke Engeberg Sjøvolds blogg: forfatterwannabe.wordpress.com

Medisinsk innsatsteam
  • Kalles også NOR EMT (Emergency Medical Team)
  • Et team som Norge kan tilby i håndtering av internasjonale kriser
  • Har tidligere bistått under utbrudd av ebola i Den demokratiske republikken Kongo, under utbrudd av meslinger på Samoa og koronakrisen i Italia
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for teamet, sammen med Helsedirektoratet
Bildet viser Medisinsk innsatsteam.
Les også:

Italiateam tilbake i Norge: – En veldig følelsesmessig opplevelse

Bildet viser medisinsk innsatsteam på vei ut av et fly.
OPPDRAG UTFØRT: Her går medisinsk innsatsteam ut av flyet som har tatt dem fra Aeroporto di Orio al Serio, nordøst for Milano, og tilbake til Norge. Foto: Morten Harangen, DSB

Situasjonen har roet seg, og Italias behov for internasjonal hjelp avtar. - Et veldig, veldig spesielt oppdrag, sier anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold.

I dag, tirsdag 28. april, landet det norske medisinske innsatsteamet i Norge.

I 20 dager har de bistått på Ospedale Bolognini di Seriate utenfor Bergamo i Lombardia, den italienske regionen som har vært hardest rammet av korona.

Så langt har Italia nesten 200 000 bekreftede tilfeller av korona, og 26 644 mennesker er døde, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Flere skrives ut

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som sammen med Helsedirektoratet har ansvaret for det norske teamet, har situasjonen ved Ospedale Bolognini utviklet seg i positiv retning, med et økende antall utskrivelser.

Behovet for internasjonal hjelp avtar, og i enighet med det italienske vertskapet, er det besluttet å avslutte oppdraget.

Janecke Engeberg Sjøvold i det norske teamet, sier de reiste hjem på rett tidspunkt.

– De står ikke i det samme presset, forteller hun fra et hotell i Oslo.

Her er teamet samlet tirsdag ettermiddag.

Sterkt knyttet

Men hun sier det var vemodig å dra.

– Vi har fått veldig gode kolleger og venner, og vi har stått sammen i mange tøffe situasjoner, sier hun.

– Det har vært en veldig følelsesmessig opplevelse, hele veien.

Hun kaller oppdraget hun har vært med på veldig, veldig spesielt.

– Vi er vant til å reise ut, men her har vi vært i et land som likner oss, med et helsevesen som likner vårt. De har opplevd å bli voldsomt overveldet, og har sett naboer, bekjente og venner dø på sykehuset, sier hun.

Det norske teamet har jobbet tett med sine italienske kolleger, med alvorlig syke pasienter.

– Det har gjort oss sterkt knyttet til hverandre.

Bildet viser en skjermdump fra en italiensk nettavis.
FARVEL TIL ITALIA: Det norske innsatsteamet er klar for avreise. Den er dekket i flere italienske medier, her fra nettavisen BergamoNews. Foto: Skjermdump fra BergamoNews

Vil være evig takknemlig

Attilio Fontana, Lombardias president sender via Facebook en stor hilsen og en stor takk til norske leger som sykepleiere som har vært på oppdrag i Lombardia.

Han skriver at de har hjulpet og støttet personalet på sykehuset, og har gjort en verdig jobb, som folk i Lombardia alltid vil være takknemlig for.

16 leger og sykepleiere, to brannmenn og én fra Sivilforsvaret med ansvar for logistikk og ledelse, har vært i Italia.

Deres ankomst ble omtalt i medier over hele landet.

Medisinsk innsatsteam kan bistå i internasjonale kriser, og har blant annet bidratt under meslingutbruddet på Samoa i 2019 og under utbrudd av ebola i Den demokratiske republikken Kongo.

Det var EU som ba Norge om å hjelpe Italia, og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kalte det å sende et norsk team, å vise solidaritet i praksis.

Bildet viser Attilio Fontana.
HILSER TIL TEAMET: Lombardias president, Attilio Fontana, her fotografert i Milano mandag 27. april, i anledning et besøk av landets statsminister, Guiseppe Conte. Foto: Nicola Marfisi/agf/shutterstock/NTB Scanpix

Har skrevet reisebrev

På Ospedale Bolognini har det norske teamet jobbet tolvtimersvakter og bistått på ulike avdelinger. 

Janecke Engeberg Sjøvold har skrevet reisebrev underveis. Hun har fortalt om sterke inntrykk, hardt arbeid og en enorm takknemlighet fra det italienske samfunnet.

«At jeg tar til tårene fra tid til annen, er jeg sikker på at de fleste forstår», skriver hun.

«Inntrykkene her er mange, både gode og vonde, og tårene tilhører begge kategorier.»

Om det er én ting Janecke Engeberg Sjøvold vil trekke frem nå som hun er tilbake i Norge, er det dette: Solidaritet.

Og den har gått begge veier.

– Vi har stått sammen med folk vi aldri har truffet før, og sammen har vi stått i krigen, som vi kaller dette.

Bildet viser Janecke Engeberg Sjøvold.
FORBEREDT PÅ TØFFE TAK: Janecke Engeberg Sjøvold før avreise til Italia. Foto: Arild Ødegaard, DSB
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.