fbpx Fra Moria til Kara Tepe: Livet her er svært hardt Hopp til hovedinnhold

Fra Moria til Kara Tepe: Livet her er svært hardt

Bildet viser Janecke Engeberg Sjøvold.
PÅ OPPDRAG I HELLAS: Janecke Engeberg Sjøvold er med i det norske medisinske innsatsteamet som er på Lesvos. Foto: Privat

Det er ekstremt vanskelig å akseptere at det vi kan gjøre er begrenset og på langt nær nok, skriver Janecke Engeberg Sjøvold fra Lesvos.

Den nye flyktningleiren her på Lesvos heter Kara Tepe, som er tyrkisk og betyr «black hill».

Hvorfor dette navnet er valgt, og hvorfor de har valgt et tyrkisk navn, vet jeg ikke.

I leiren er det nå rundt 9300 flyktninger, og veldig mange av dem er barn.

Blant disse regner man at et sted mellom 500 og 1000 er covid-19-positive. De som tester positiv blir isolert på eget område med piggtrådgjerder rundt.

Helt avhengig av å få det de trenger

Livet i leiren er svært hardt.

De har et telt og ulltepper. De fleste har ikke noe underlag å ligge på, bortsett fra pappkartonger eller liknende. Teltene er satt opp på pukkunderlag.

Det er satt opp noen rør med vannkraner hvor de kan hente vann, og enkelte steder er det satt opp stikkontakter som de står i kø for å bruke. De fleste for å koke vann i vannkoker. De har ikke lov å lage bål, så dette er den eneste måten å få varm mat på.

Det deles ut mat hver dag klokken 17.00. Da er det lange køer for å få utdelt sin families dagsrasjon.

De får ikke forlate leiren når de vil, så de er helt avhengig av å få det de trenger her.

Vi har pasienter med kroniske lidelser som diabetes, astma, kols, hypertensjon, hypotyreose, nyresvikt, smerteproblematikk, prolaps ….

Bildet viser teltleir.
KARA TEPE: Den nye flyktningleiren på Lesvos. Foto: Morten Harangen/NOR EMT

Mange har mareritt

Vi har pasienter med akutte tilstander som kutt og brudd.

Vi har pasienter med utslett, skabb, lus og abscesser.

Feber, forkjølelse, lungebetennelse og diaré.

Det er også en del psykiske problemer, posttraumatisk stressyndrom og angst, også blant barna. Mange har mareritt etter brannen i Moria-leiren og helt sikkert andre opplevelser fra krig og flukt.

Det er godt å få hjelpe disse menneskene, men ekstremt vanskelig å akseptere at det vi kan gjøre er svært begrenset og på langt nær nok.

Bildet viser helsepersonell som hjelper mennesker.
BEHANDLER PASIENTER: Det norske innsatsteamet består av 22 personer, der 17 er leger eller sykepleiere. Foto: Morten Harangen/NOR EMT

Hva om det hadde vært meg?

Jeg prøver å sette meg selv inn i denne situasjonen:

I hui og hast samle sammen mine fire barn, noen få eiendeler og forlate hjemmet mitt.

Frykten for å bli tatt, skutt eller det som er verre …. frykten for hva som kan skje med ungene mine … ikke minst jentene …. Å måtte trøste og berolige, samtidig som angsten trykker i brystet …

Å måtte stole på at en overfylt båt eller flåte vil klare ferden over sjøen …. kanskje se at noen faller i sjøen … … og ikke kommer opp igjen ….

måtte la det skje fordi jeg har nok med meg og mine ….

Å ikke ha annet valg enn å stole på at de som har tatt alle sparepengene mine faktisk frakter meg dit de har lovet …

Og at når jeg endelig kommer dit, så er vi reddet ….

Men i stedet komme frem til en leir med gjerder, piggtråder og porter som låses om natten.

Se for meg at vi må bo her i et telt i årevis, uten å vite om vi noen gang ville komme herfra. Stuet sammen med tusenvis av mennesker vi ikke kjenner … være avhengig av andre for å få mat og medisiner.

… ingen dusj, bare sjøen å vaske oss i.

… ingen skole for barna.

… ikke et eneste lekeapparat.

og en svært, svært usikker fremtid …

Bildet viser et menneske som sitter med ryggen til bak et nettinggjerde.
BAK PIGGTRÅD: Menneskene bor i leirer der porten blir låst om natten. Foto: Morten Harangen/NOR EMT

Å ikke ha empati og forståelse …?

Jeg blir veldig trist når jeg leser kommentarfeltene (i blant annet VG) i artikler herfra.

Det er helt tydelig mennesker som ikke klarer å sette seg inn i andre menneskers lidelse som skriver slikt.

Det er de som aldri har satt sin fot i en flyktningleir som kan ytre seg sånn.

Jeg stikker ikke under en stol at dette er en svært vanskelig situasjon, og vi skjønner alle at ikke enhver som lever i et land med krig og undertrykkelse kan komme til Norge ….

…. men å ikke ha empati og forståelse for hvor umenneskelig denne situasjonen er, syns jeg er veldig skremmende og trist ….

Jeg tror jeg må slutte å lese disse kommentarene, og heller tro på at de aller fleste av oss fremdeles er i besittelse av noe empati og medmenneskelighet.

Janecke Engeberg Sjøvold
Bildet viser Janecke Engeberg Sjøvold.
Foto: Morten Harangen/NOR EMT

Anestesisykepleier fra Bergen

Med i medisinsk innsatsteam, som nå er bedt av WHO om å bistå Hellas etter brannen i flyktningleiren Moria

Skriver reisebrev på sin blogg, som Sykepleien har tillatelse til å publisere

Les de andre reisebrevene:

Moria: – Flere besvimer, det er panikkanfall, heteslag og utmattelse

Nye utfordringer – på vei til Moria

Janecke Engeberg Sjøvolds blogg: forfatterwannabe.wordpress.com

Norske sykepleiere reiser til Moria i dag

Bildet viser esker som blir transportert ombord i et fly.
FORBEREDER AVREISE: Utstyr lastes inn i flyet som skal ta det norske teamet fra Norge til Hellas. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

17 leger og sykepleiere er klare for å bidra på Lesvos.

Det er greske helsemyndigheter, via Verdens helseorganisasjon, som har bedt om hjelp.

Norge svarer med å sende et medisinsk innsatsteam, som primært skal bistå lokale helsemyndigheter.

Branner forverret situasjonen

Det har i lang tid vært varslet om svært vanskelige forhold for menneskene som oppholder seg i flyktningleiren Moria på Lesvos. Situasjonen ble ytterligere forverret da det i begynnelsen av september brøt ut flere branner.

Les: Sykepleier Eline Tveit Holen på Lesvos: – Det er jo hele Moria som brenner, alt brenner ned

Teamet som nå reiser, består av 17 leger og sykepleiere, deriblant barneleger og jordmødre. I tillegg er det 5 andre, som blant annet jobber med logistikk, med i teamet. Altså teller teamet til sammen 22 personer.

Ifølge VG kan teamet håndtere opp til 100 pasienter i døgnet.

Er godt trent

Leder for teamet, Johnny Aslaksen, sier ifølge VG at «vi har gode faglige forutsetninger og er godt trent».

Aslaksen hadde samme rolle da teamet bisto Italia under koronakrisen i april. Den gangen hjalp de til på Ospedale Bolognini di Seriate utenfor Bergamo. 

På Lesvos vil de også måtte forholde seg til koronapandemien, siden det er registrert smitte blant dem som bodde i leiren.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har ansvar for teamet, sammen med Helsedirektoratet.

Medisinsk innsatsteam har tidligere bistått under meslingutbrudd på Samoa og ebolautbrudd i Kongo.

Bildet viser Johnny Aslaksen.
PÅ VEI TIL LESVOS: Johnny Aslaksen er leder for teamet som nå er på vei til Lesvos og Moria. Foto: Stian Lysberg Solom/NTB Scanpix

Har ressurser

Da det ble kjent at Norge sender et team til Hellas, understreket helse- og omsorgsminister Bent Høie at det er en forutsetning at det ikke svekker norsk intensivkapasitet.

Dette kommer frem i en pressemelding fra regjeringen

Her peker han på at medlemmene i teamet kommer fra sykehus over hele landet.

– Belastningen på hvert sykehus blir liten, mens verdien av teamet vil være betydelig på Lesbos.

Høie sier også: 

– Hellas trenger vår hjelp. Norge har ressursene og kan raskt sende et medisinsk team.