fbpx – Vi løser ikke utfordringer om rekruttering i dette oppgjøret Hopp til hovedinnhold

– Vi løser ikke utfordringer om rekruttering i dette oppgjøret

KREVENDE ÅR: Hun forstår at sykepleierne har forventninger til lønnsoppgjøret. etter sin koronainnsats. – Samtidig er dette et krevende år for norsk økonomi, minner Unio-leder Ragnhild Lied om. Foto: Bo Mathisen

Lønnsoppgjøret er i gang: – Rekruttering er et arbeidsgiveransvar, sier Unio-leder Ragnhild Lied. – Vi ser på hva som er viktig for samfunnet i årene fremover, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Unios inntektspolitiske uttalelse ble vedtatt av Unios styre 25. august. Den er førende for årets lønnsoppgjør, som pågår nå.

Les hele uttalelsen her.

– Lønnstakere med høyere utdanning i offentlig sektor henger fortsatt etter. Derfor er fordelingen i lønnsoppgjøret viktig, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Det står særlig om rekrutteringsutfordringer. Innholdet i uttalelsen kan brukes som argument både for høyere lønnsnivå og bedre lønnsutvikling. Samtidig er rekruttering et arbeidsgiveransvar.

Koronapandemien som bakteppe

Slik beskrives dagens tilstand i Unios uttalelse:

«Koronapandemien går som et spøkelse gjennom verden. Helsevesenet presses til sitt ytterste. Arbeidsplasser har blitt stengt, og mange vil ikke få tilbake sin gamle jobb. Norge er rammet av et fall i oljeprisene som vil påvirke investeringer og sysselsetting.»

Her er Unios prioriteringer i inntektspolitikken:

  • Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
  • Unio krever at rammene for årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst
  • Unio krever at klima- og bærekraftsmålene tas inn i trepartsarbeidet
  • Unio krever at det iverksettes et partssamarbeid for forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø med mål om reell mulighet for lengre yrkesliv
  • Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av rammen i tariffoppgjøret
  • Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon
  • Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder
  • Unio krever at det gis fullt skattefradrag for fagforeningskontingent

Når Unios ulike forhandlingsutvalg etter hvert leverer sine krav, er det med disse prioriteringene som bakgrunn.

Mer lønn for ansvar for risiko

Lied trekker særlig frem at «utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig».

– Vi krever også klar reallønnsvekst, sier hun.

Les også: Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

– 1,7 prosent, som ble resultatet i industrien, er ikke så mye når prisveksten er 1,4 prosent?

– Frontfaget er normgivende. Det betyr ikke at ikke enkelte skal kunne få mer enn andre. Rammen er verken et gulv eller et tak, sier Lied.

– Sykepleierne har sannsynligvis store forventninger etter sin koronainnsats. Hva vil du si til dem?

– Jeg forstår det, og forventningene er legitime. Samtidig er dette et krevende år for norsk økonomi. Vi må se på hovedoppgjøret ut fra det, men også tenke videre fremover. Uansett løser vi ikke utfordringer som for eksempel gjelder rekruttering, både av sykepleiere og lærere, i dette oppgjøret.

– Kan være ekstraordinære avlønninger for belastninger og kveldstillegg

– Kravene om kroner og øre, og andre elementer som kan være viktige, er under utarbeidelse i de ulike forhandlingsutvalgene, sier Unio-lederen.

– Hva kan «andre elementer» være?

– Sånt som ekstraordinære avlønninger for belastninger. Kveldstillegg. Men jeg vil ikke peke på noe spesielt. Kanskje kan vi få til noe annet enn direkte lønnen, sier Lied.

Unio-lederen kaller dette lønnsoppgjøret ekstraordinært og krevende. På grunn av koronapandemien ble det utsatt i flere måneder.

– Vi er en bit av trepartssamarbeidet, da må vi ha en inntektspolitikk, sier Lied.

De tre partene er altså regjeringen, arbeidsgiverhovedorganisasjonene og arbeidstakerhovedorganisasjonene.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon, mens for eksempel Fagforbundet har LO som hovedorganisasjon.

NSF-lederen: – Det foregår verdiskaping på høyt nivå i offentlig sektor

– Det er spesielt viktig å få frem at det ikke er noen motsetning mellom privat og offentlig sektor. Det har vi særlig sett i koronatiden, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Hva innebærer det for sykepleierne?

– Ikke bare for dem, men for Unios grupper, som er del av offentlig sektor, er det viktig å rokke ved ideen om at verdiskapningen bare skjer i privat sektor. Denne tiden har vist at vi ikke kan ha et sunt og godt næringsliv uten offentlig sektor, sier Larsen.

– Det har blitt hevdet i årevis at verdiskaping kun skjer i privat sektor. Men det foregår verdiskaping på høyt nivå i offentlig sektor.

– Vi ser på hva som er viktig for samfunnet i årene fremover

– Hva med disse kronene og ørene som sykepleierne venter på?

– Det står ikke noe om dette i denne uttalelsen. Men vi peker på at norsk økonomi vil komme raskere tilbake til normalen enn det som forespeilet ble i vår, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Både Unio-leder Lied og NSF-leder Larsen understreker at det er viktig at årets hovedoppgjør skal gjennomføres på ordinær måte.

Larsen minner om:

– Selv om frontfaget gir retning for lønnsoppgjøret også for oss, så er det mulig å prioritere enkelte grupper.

– De ulike yrkesgruppene i Unio kjemper vel også seg imellom om å få mest?

– Dette er en del av det vi forhandler om internt i Unio. Ikke minst ser vi på hva som er viktig for samfunnet i årene fremover, sier Larsen.

Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
LØNNSFORHANDLINGENE STARTER: Mange NSF-ledere (avbildet på veggen) har forsøkt før henne: Nå er det Lill Sverresdatter Larsens tur til å få motparten til å forstå hvorfor akkurat sykepleierne fortjener høyere lønn. Foto: Marit Fonn

– Jeg forventer at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. 25. august starter lønnsoppgjøret i sykehusene.

Etter nesten et døgn med mekling på overtid, ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige, like før klokken 23 fredag 21. august.

Partene ble enige om dette:

  • En økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent.
  • Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.
  • Et generelt tillegg på 50 øre timen, minstelønnssatsene økes, og det skal forhandles lokalt der det er rom for det.

Industrien gir retning for hva sykepleierne vil få

Lønnsoppgjørets såkalte frontfag i privat sektor er retningsgivende for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Hva syns du om dette resultatet i frontfaget?

– Vi respekterer alle resultatene partene blir enige om. Vårt mandat er å forhandle for sykepleierne, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra

Tirsdag 25. august starter lønnsoppgjøret i Spekter-området, altså for sykepleiere i sykehusene.

– Resultatet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er førende også for sykepleiernes lønn?

– Ifølge Holdenutvalget gir frontfagsmodellen mulighet for å prioritere grupper. Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleiermangelen, sier Larsen.

Les om rapporten fra Holden-utvalget: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Forventer sykepleierne for mye?

– Du har sagt at du ikke utelukker streik, og at koronapandemien viser at sykepleiere må prioriteres. Kan det ha ført til at sykepleierne forventer for mye av lønnsoppgjøret i år?

– Med den mangelen på sykepleiere vi har – 6000 i år, og forventet 30–40 000 i løpet av 10–15 år – forventer jeg at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSF-lederen.

Hun legger til:

– Lønn er et sånt virkemiddel. Og det virker kjapt.

– Hvordan vet du det?

– Forskning viser at lønn rekrutterer og beholder, sier Larsen og viser til en Nova-rapport fra 2016.

 Les om Nova-rapporten: Underbemanning er selvforsterkende

Ikke bare lønn 

– Forventer du nå at Spekter skal prioritere sykepleiere fremfor andre?

– Kravet tar vi med motparten via Unio, sier NSF-lederen.

Unio er NSFs hovedorganisasjon, og kravene skal leveres fredag 28. august.

– Om ikke tariffoppgjøret kan løse situasjonen med sykepleiermangel, så må det lages andre planer, der arbeidsgiver, vi og myndighetene kan se på hvordan vi kan beholde livsnødvendig kompetanse i helsetjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Det handler ikke bare om lønn i år. Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at det forhandles om hele avtaleverket.

Larsen vil ikke trekke frem noe spesielt om det, men viser til at kravene vil bli levert førstkommende fredag, 28. august.

Les om NSFs langsiktige strategi: Vil ha 650 000 i minste=lønn for erfarne spesial=sykepleiere

Slik er fristene for lønnsoppgjørene som omfatter NSF:
  • Forhandlingene i Spekter-området starter for Norsk Sykepleierforbunds del 25. august med de innledende forhandlingene, og deretter blir videre fremdrift avtalt.
  • I KS starter forhandlingene 3. september. Frist for avslutning av forhandlingene er 15. september.
  • Forhandlingene for Oslo kommune vil stort sett være koordinert i forhold til KS-oppgjøret. Oppstart er ikke avklart ennå.
  • I det statlige tariffområdet er det avtalt forhandlingsoppstart 1. september. Frist for avslutning er 15. september.
  • I Virke/HUK-området (helse, utdanning og kultur) er det planlagt forhandlingsstart 10.–12. november.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er så langt ikke avklart.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom NHO og NSF er så langt ikke avklart.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund