Smerte er definert på nytt

«En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade.»

Siden 1979 har smerte vært definert slik av International Association for the Study of Pain (IASP).

Men definisjonen har møtt kritikk. Den kan være vanskelig å forstå, mener noen, og andre har pekt på at formuleringen «beskrevet som» gjorde det vanskelig å diskutere smerte hos pasienter som er påvirket kognitivt, hos små barn og hos dyr.

Ikke lenger beskrive

Nå har en ekspertgruppe, etter to års arbeid, kommet med en revidert definisjon.

Den er ennå ikke oversatt til norsk, men lyder slik på engelsk:

«An unpleasant sensory and emotional experience associated with, or resembling that associated with, actual or potential tissue damage.»

Ved første øyekast kan revisjonen synes minimal. Denne infografikken viser hvor det er gjort endringer: Four Decades Later: Revision of the IASP Definition of Pain and Notes

Men ved å ta bort «beskrevet som» og heller bruke «resembling», som kan oversettes til «likner», skal definisjonen favne også dem som er ute av stand til å uttrykke smerte verbalt.

I tillegg er definisjonen utvidet med fem underpunkter, for å gjøre definisjonen mer tydelig. Disse er heller ikke oversatt til norsk, så her er de på engelsk: 

• Pain is always a personal experience that is influenced to varying degrees by biological, psychological, and social factors.
• Pain and nociception are different phenomena. Pain cannot be inferred solely from activity in sensory neurons.
• Through their life experiences, individuals learn the concept of pain.
• A person’s report of an experience as pain should be respected.
• Although pain usually serves an adaptive role, it may have adverse effects on function and social and psychological well-being.
• Verbal description is only one of several behaviors to express pain; inability to communicate does not negate the possibility that a human or a nonhuman animal experiences pain.

– Vanskelig å definere

Tone Marte Ljoså, smertesykepleier og kasserer i Norsk smerteforening, sier revisjon er bra, og tror ikke dette blir den siste.

– Å definere smerte er veldig vanskelig, påpeker hun, og sier diskusjonen har pågått helt siden den første definisjonen kom i 1979.

– Den gamle dekket ikke alle aspekter ved smerte, og det gjør ikke den nye heller, sier hun.

Selv har hun savnet det kognitive aspektet, som handler om hvordan man tolker smerten, tenker rundt den og hvordan man tar kontroll. Dette er teknikker som brukes i behandling av blant annet langvarige smerter.

– Tror du en revidert definisjon vil ha noe å si for praksis?

– Ikke så mye. Men det er stor bevissthet rundt det å se smerte som en subjektiv erfaring. Det kommer enda tydeligere frem i den reviderte versjonen, og det er bra.

Får høre at det ikke er vondt

I svenske Läkartidningen skriver smertelege Johan Hambraeus at definisjonens underpunkter kan virke selvsagte – men at i 2020 er det fremdeles pasienter som får høre at «det der kan du ikke kjenne». Det sier Tone Marte Ljoså dessverre kan overføres til Norge.

– Helt klart. Selv om jeg ser en stor forskjell de siste 20 årene. Det er mye mer refleksjon rundt smerte, hva smerte er og hvordan den oppleves av pasientene, sier hun.

Ljoså har selv skrevet doktorgrad om pasienter med psoriasis. Tidligere het det seg at sykdommen ikke gjorde vondt, også i medisinske fagbøker. Men da hun spurte pasientene, fortalte de både om smerte og et ubehag.

Les også:– Psoriasis er smertefullt

Når hun ba dem beskrive dette ubehaget, brukte pasientene akkurat de samme begrepene som når de skulle beskrive smerte.

– Opplever du at synet på smerter hos psoriasispasienter har endret seg de siste årene?

– Ja. Det er kommet flere internasjonale studier og en større bevissthet rundt det at psoriasis kan gjøre vondt. Så her har det skjedd en endring.

– Utforsk smerten

– Har du en oppfordring til sykepleiere om smerte?

– Ta pasienter på alvor når de sier de har vondt. Og snakk med pasienter om smerten de har, sier Tone Marte Ljoså.

– Ofte stiller man ja-/nei-spørsmål av typen «har du vondt» og ber dem angi smerten på en skala fra en til ti. Men å kartlegge smerte er mer komplisert enn som så. Jeg vil oppfordre sykepleiere til å utforske smerten sammen med pasienten.