Hundrevis har jobbet som helsepersonell uten autorisasjon

– Oi.

Slik reagerer førsteamanuensis Anne Kjersti Befring da hun får høre hvor mange det dreier seg om.

Befring har ansvaret for helserett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo og har forfattet flere bøker i helse- og omsorgsrett.

De siste fire årene har Helsedirektoratet sendt ut over 800 brev til norske fylkesmenn med tittelen «Melding om person som har utøvet yrket uten autorisasjon». Det viser en kartlegging Sykepleien har gjennomført.

Plikter å sjekke

– Om ikke arbeidsgivere kontrollerer dette rutinemessig, risikerer man å ansette noen som ikke er skikket. En slik kontrollmuligheten er jo hele poenget med autorisasjonsordningen, sier Befring, som i sin tid ledet arbeidet med helsepersonelloven av 1999.

Denne lovens paragraf 74 lyder:

«Bare den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter § 53, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.»

En autorisasjon skal ifølge Befring være registrert i Helsepersonellregisteret (HPR).

– Arbeidsgiver har juridisk plikt til å sjekke at den som ansattes, har autorisasjon for den yrkestittelen vedkommende ansettes til, understreker Befring.

Ansatt siden 80-tallet

En av sakene fra 2018 dreier seg om en person som skal ha vært ansatt som sykepleier i nærmere 40 år ved det som i dag er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Ifølge brev fra Helsedirektoratet til fylkesmannen i Troms har vedkommende «ikke hatt autorisasjon som sykepleier og [...] dermed praktisert som sykepleier, uten en gyldig autorisasjon fra Helsedirektoratet».

– Det har vært store endringer på dette området siden den nevnte saken fra 80-tallet, og vi har de siste årene hatt gode og trygge systemer som ivaretar dette, sier Gro Sundstrøm, avdelingsleder for personal ved UNN.

Hun forklarer at det er personalavdelingen som nå er ansvarlig for å opprette arbeidsavtaler for ansatte ved UNN, og at sykehusets administrative system er automatisk integrert med Helsepersonellregisteret.

Dersom integrasjonsløsningen ikke gir treff, blir det ifølge Sundstrøm sendt en henvendelse til Helsedirektoratet for å undersøke saken nærmere.

– Vi iverksetter dermed ikke ansettelser før det foreligger godkjent autorisasjon, forsikrer Sundstrøm.

Har rutiner nå

To sykepleiere som har vært ansatt ved Nordlandssykehuset siden midten av 1990-tallet, hadde ikke autorisasjon da Helsedirektoratet sjekket dem i henholdsvis 2017 og 2019.

Seksjonsleder for HR Personal, Jon Erik Skare, kjenner ikke til de konkrete sakene, men forteller til Sykepleien at Nordlandssykehuset nå har rutiner for sjekk av autorisasjon ved alle nyansettelser.

Personalregisteret skal de siste par årene ha vært koplet opp mot Helsepersonellregisteret, og det skal dermed være umulig å ansette noen uten at vedkommende har riktig autorisasjon.

– Men mange av disse sakene dreier seg om personer som har vært ansatt samme sted over lengre tid. Sjekker dere alle ansatte?

– Vi har ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av alle ansatte. Vi fanger bare opp når det gjøres endringer i stillingsforhold, eller det kommer slike meldinger fra Helsedirektoratet. Vi har ikke faste rutiner for å sjekke autorisasjon for personer som har et løpende ansettelsesforhold.

Ingen garanti

Ifølge Skare gjør dagens digitale personalregister det mulig å lage en rapport med sjekk av autorisasjon opp mot Helsepersonellregisteret for alle aktive ansatte. Han kjenner ikke til at dette til nå er gjort.

– Kan du garantere at alle som jobber ved Nordlandssykehuset i dag, har autorisasjonen som kreves for yrket de utøver?

– Nei, jeg kan vel egentlig ikke garantere det, når vi ikke har gjort et søk så langt tilbake i tid.

– Kan det være aktuelt å gjøre et slikt søk nå?

– Ja, det er en mulighet vi har hatt de siste par årene, med det nye systemet.

Sykepleien får opplyst at rapportmuligheten i det nåværende systemet har en begrensning tilbake til 2014. Ansatte som har sluttet før den tid, vil dermed neppe bli fanget opp gjennom et søk.

– Kunne dere ikke ha gjort det manuelt og sjekket alle ansatte i autorisasjonspliktige stillinger?

– I prinsippet, ja. Men det er jo ganske mange som jobber her og kontinuerlige endringer i ansattmassen. Det vil være både lite hensiktsmessig og svært ressurskrevende.

Kvalifisert, men uautorisert

I de aller fleste sakene Sykepleien har fått innsyn i, har den ansatte hatt de formelle kvalifikasjonene og utdannelsen som kreves for autorisasjon. Av ulike grunner har de likevel ikke vært registrert i HPR.

Helsedirektoratet har da som regel utstedt autorisasjon gjeldende fra den datoen brevet til fylkesmennene ble sendt.

Det finnes derimot også tilfeller der kvalifikasjonene ikke har vært til stede. I tre av sakene som omhandler sykepleiere, er ikke autorisasjon blitt utstedt.

Sykepleien har også fått innsyn i en sak der en person i nærmere 20 år har jobbet som både hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsesekretær i tre ulike kommuner samt på et sykehus uten å ha avlagt eksamen som kreves for stillingene. Vedkommende skal ha innrømmet dette.

Manglende kunnskap

– Et søk i HPR-registeret bør være fast rutine for arbeidsgiver ved ansettelser av helsepersonell.

Det skriver Anne Farseth, som er avdelingsdirektør for avdeling autorisasjon i Helsedirektoratet, i en e-post til Sykepleien.

I dag kan hvem som helst sjekke i Helsepersonellregisteret (HPR) om en person har gyldig autorisasjon, så lenge man kjenner vedkommendes fødselsdato og etternavn.

Det er derimot ikke alle arbeidsgivere som gjør rutinemessige kontroller av sine ansatte, noe antallet brev fra Helsedirektoratet vitner om.

Ifølge Farseth avdekkes sakene gjerne i forbindelse med at noen faktisk søker autorisasjon.

– Dersom søker har en eldre utdanning på søknadstidspunktet, vil Helsedirektoratet foreta en tilsynssjekk via Helsetilsynet, forteller hun.

I noen tilfeller har søkeren lagt ved arbeidsattest som viser at vedkommende har benyttet seg av tittelen uten autorisasjon eller lisens. Da sender Helsedirektoratet rutinemessig en standardisert melding til fylkesmannen i det aktuelle fylket.

Ifølge Farseth bunner sakene ofte i manglende kunnskap om autorisasjonsordningen hos både arbeidsgiver og den ansatte selv.

Sentralt register

Tidligere var det fylkeslegekontorene og Helsetilsynet som hadde hovedansvar for registrering av autorisert helsepersonell her i landet.

I 2001 ble et sentralt Helsepersonellregister opprettet, under administrasjon av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

I 2016 overtok Helsedirektoratet ansvaret, og det er i dag de som gir autorisasjon eller lisens til de 29 yrkesgruppene i helse- og omsorgstjenesten som i henhold til helsepersonelloven er påkrevd å ha dette.

Mange av sakene Sykepleien har sett på, omhandler helsepersonell som har jobbet som dette før det sentrale registeret ble opprettet. Det kan da hende at de tidligere har hatt autorisasjon, men at opplysninger om dette av ulike grunner ikke har blitt overført til Helsepersonellregisteret.

Et hopp i antall saker

Lite tyder på at antallet saker om manglende autorisasjon er i ferd med å avta. Tvert imot gjorde antallet standardbrev utsendt fra Helsedirektoratet et hopp i februar og mars i år.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

Ifølge Farseth er det ofte i forbindelse med lønnsforhandlinger eller skifte av arbeid at arbeidsgiver sjekker eller ber om autorisasjon, og det avdekkes at denne mangler.

– Det har også i den senere tid blitt innført nye datasystemer ute i tjenestene, hvor arbeidsgiver må registrere inn HPR-nummer i systemet for å kunne utbetale lønn. Dette kan også være en årsak til at det nå er registrert flere av denne type saker.

Har ikke oversikt

Helsedirektoratet fører ikke statistikk over sakene, og kan derfor ikke si om Sykepleiens kartlegging gir et adekvat bilde av situasjonen.

– Anser dere omfanget av slike saker å være problematisk?

– Helsedirektoratet er opptatt av å informere om autorisasjonsordningen og forsøker der vi kan å tette kunnskapshull om autorisasjon hos både arbeidsgiver og arbeidstakere.

Farseth viser også til direktoratets veileder for ansettelse av helsepersonell, som nylig ble oppdatert.

Flest helsefagarbeidere

20 av brevene fra Helsedirektoratet gjelder personer som har jobbet som sykepleier, uten registrert autorisasjon. Blant disse finnes ansatte i både kommune, helseforetak og private institusjoner.

Bunken inneholder også fire tilfeller av personer som skal ha blitt ansatt som jordmor uten autorisasjon.

Et overveldende flertall av de drøyt 800 sakene gjelder derimot helsefagarbeidere. 

Ifølge avdelingsdirektør Farseth, kan dette skyldes at mange av disse har hatt en eldre utdanning, som fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier, men vært ansatt som helsefagarbeider.

Artikkel fortsetter under diagrammet.

Frekvensen av brev har vært lavest til fylkesmennene i det som i dag er Vestland, Oslo og Viken samt Troms og Finnmark. I alle disse områdene har Helsedirektoratet avdekket rundt 0,13 slike saker per 1000 innbygger i løpet av de siste fire årene.

I den andre enden av skalaen finner vi Agder (0,24 saker per 1000 innbygger) og Innlandet (0,22 per 1000 innbyggere).

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

Helsedirektoratet har siden 2016 sendt ut til sammen 82 brev om manglende autorisasjon til fylkesmennene i det som fra 1. januar i år er Innlandet fylke.

Fylkeslege for Innlandet Harald Vallgårda mener fenomenet er problematisk.

– Arbeidsgiver er forpliktet til å vite at personalet er riktig kvalifisert, ikke minst av hensyn til pasientsikkerheten, sier han til Sykepleien.

– Om man ikke sjekker, er det fare for at for eksempel noen som har mistet autorisasjonen, slipper gjennom.

– Hvordan følger dere opp slike saker?

– Vi har ikke gjort annet enn å sende generelle brev til arbeidsgiverne. Vi skriver at vi forventer at de i fremtiden følger våre råd og anbefalinger, men det er mulig vi også kunne fulgt opp med tilsyn.

– Vurderer dere å gjøre tilsyn i fremtiden?

– Dersom det viser seg at det er kommuner som er gjengangere med mange slike saker, kan det være aktuelt. Jeg tror vi ville fanget opp det.

Ingen konsekvenser

Rådgiver i Lise Kvam hos fylkesmannen i Vestland forteller at sakene de får brev om fra Helsedirektoratet, ofte gjelder helsepersonell som ikke er klar over at de mangler autorisasjon.

– De har for eksempel fått fagbrev og ikke vært klar over at de må søke autorisasjon i tillegg, skriver hun i en e-post.

Ifølge Kvam er det også saker der kommunen går gjennom sine ansatte, og oppdager at noen benytter en beskyttet tittel uten autorisasjon.

Fylkesmannen følger opp ved å sende et brev til arbeidsgiver, der de informerer om forpliktelsen til å sjekke ansattes autorisasjon og kvalifikasjoner.

– Vi ber om tilbakemelding fra kommunen eller virksomheten om rutinene deres, for å kontrollere om de ansatte har gyldig autorisasjon eller lisens og årsaken til at dette ikke er avdekket tidligere, forteller Kvam.

– Sakene får ingen konsekvenser for de involverte utover dette.