fbpx – Å ta CRP er kanskje ikke så enkelt som sykepleiere tror Hopp til hovedinnhold

– Å ta CRP er kanskje ikke så enkelt som sykepleiere tror

Illustrasjonen viser to reagensglass.
EN VANLIG BLODPRØVE: Men for et riktig resultat, må noen forutsetninger være til stede. Det vil Noklus at flere skal lære om. Illustrasjon: Mostphotos

Derfor har Noklus laget et eget nettkurs om denne blodprøven.

– Det er mange feilkilder, sier Thea Krogvig Bjørnstad, bioingeniør og leder for e-læringsgruppen i Noklus.

Noklus er en ideell stiftelse som jobber med å forbedre kvaliteten på laboratoriearbeid, finansiert av blant annet Helse- og omsorgsdepartementet.

Nå er Noklus klar med et eget nettkurs om CRP, en blodprøve som tas overalt i helsevesenet.

Flere ting å passe på

– Men, som med alt innenfor laboratoriearbeid, så det ikke alltid så lett som man kan tro, sier Bjørnstad.

– Å få et riktig analysesvar handler om mye mer enn å sette blod inn i et instrument og lese av resultatet. Et riktig resultat avhenger av:

  • Riktig prøvetaking
  • Følge prosedyren til instrumentet
  • Tolke svaret
  • Rett svar til rett pasient (altså føre riktig i pasientjournal)

Infeksjon og inflammasjon

CRP er et protein, som produseres i leveren og kan måles i blodet. Normalt er det mindre enn fem milligram i en liter blod. Men ved infeksjoner og inflammasjoner kan det stige raskt, opp til hundre ganger i løpet av få timer.

Derfor er dette en blodprøve som er nyttig å ta, for eksempel ved mistanke om infeksjon.

Prøven kan tas med et enkelt stikk i fingeren.

Egen analyseprosedyre

Blodet analyseres i et instrument, og det fins mange ulike typer pasientnære CRP-instrumenter. Derfor presiserer Thea Krogvig Bjørnstad at den som tar prøven, må være kjent med instrumentet, og at alle har en analyseprosedyre til sitt instrument

– Det er veldig viktig at sykepleiere vet hvordan de skal analysere CRP, og at sykepleiere på samme avdeling eller kontor følger prosedyren og gjør det likt, understreker hun.

– Opplever du at det gjøres mye feil?

– Ja, på noen instrumenter. De er litt ulike, og de har ulik brukervennlighet. Derfor må man kjenne prosedyren for det enkelte instrumentet.

Eksempler fra praksis

Kurset er i to deler og har en avsluttende kunnskapsprøve. Bjørnstad forteller at det både inneholder teori og pasienthistorier med problemstillinger fra den kliniske hverdagen.

Som for eksempel: En pasient som behandles med antibiotika for en infeksjon, og som følges opp med CRP-målinger fordi tilstanden ikke bedrer seg. Men analysene viser ikke det man venter.

Og der er vi tilbake til Thea Krogvig Bjørnstads budskap: Ved bruk av denne blodprøven må man vite at man gjør alt riktig. For eksempel:

  • Er prøven tatt fra riktig pasient?
  • Er reagenset (stoff som blir brukt til å påvise andre stoffer) håndtert riktig?
  • Er prøvetakingen utført riktig?
  • Er blodprøven analysert på riktig måte?

– Og, understreker Bjørnstad: 

– CRP kan aldri stå alene. 

– Svaret må alltid vurderes opp mot symptomer og kliniske funn, og sykepleiere må være varsomme med å tolke det uten i samråd med lege.

Må vurdere

– Er det én ting du vil trekke frem ved CRP?

– Det er viktig å vite at det ikke bare er infeksjoner som kan få CRP til å stige, men også inflammasjoner, sier hun.

Inflammasjon er en vevsreaksjon på skade. For eksempel vil en akutt hendelse som hjerteinfarkt gi inflammasjon, og det kan også en kronisk tilstand som leddgikt. 

Thea Krogvig Bjørnstad forteller at det er relativt vanlig å finne CRP-verdier som avviker fra det normale. Og da er det viktig å gjøre vurderinger: Se på svaret opp mot symptomer og klinikk, forsikre seg om at prøven er tatt fra riktig pasient, at den er tatt, og analysert, riktig, og at prøvesvaret er overført til rett journal. Med andre ord:

– CRP er mye mer enn å putte blod inn i et instrument og lese av svaret, sier Thea Krogvig Bjørnstad.

Ta quiz: CRP har du kontroll på, eller?

Hvordan få tilgang til kurset?

Alle deltakere i Noklus har tilgang på kurset gratis. 

  • Kursene fins på Min side på noklus.no
  • Krever brukernavn og passord

Sykepleiere på sykehus har tilgang via sykehuslaboratoriets kontrakt med Noklus 

  • Kontakt arbeidsgiver for å få brukernavn og passord

Sykepleierstudenter har via studiestedene gratis tilgang ut 2020

  • Kontakt studiested for å få brukernavn og passord

Nesten alle legekontor, de fleste legevakter og sykehjem, private laboratorier og sykehuslaboratorier er også medlem i Noklus. Det samme gjelder mange enheter i hjemmetjenesten. 

  • Spør arbeidsgiver
Noklus
  • En ideell stiftelse
  • Opprettet av Den norske legeforening, KS og Helse- og omsorgsdepartementet
  • Har hovedkontor i Bergen, men har knyttet til seg legespesialister og laboratoriekonsulenter ved 22 sykehus
  • Noklus har samarbeidsavtale med de fire regionale helseforetakene
Les også:

Nå får sykepleierne egen master i rus- og psykisk helsearbeid

Espen Gade Rolland
– MER HELHETLIG: Faggruppeleder Espen Gade Rolland mener det er viktig å videreutvikle sykepleiekomptansen innen rus- og psykisk helsearbeid. Foto: Marit Fonn

– Dette har vi ventet på, sier Espen Gade Rolland, faggruppeleder for sykepleiere i psykisk helse og rus (Spor).

Fredag ble det klart at arbeidet med å få på plass en master i rus og psykisk helsearbeid for sykepleiere skal starte i løpet av høsten. Det meldte regjeringen på sine nettsider.

Utdanningen skal gi en grunnleggende klinisk sykepleiefaglig sluttkompetanse innen feltet psykisk helse- og rusarbeid. Samtidig skal innholdet i masteren sikre at man lærer seg å jobbe tverrfaglig, heter det i meldingen. 

Målet er at dette skal øke kvaliteten i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Den eksisterende tverrfaglige masteren i psykisk helsearbeid skal revideres.

Har vært etterlyst lenge

Tydeligere sykepleiefaglig fordypning har i mange år vært etterspurt av faggruppen for sykepleiere som jobber med disse pasientgruppene, påpeker faggruppeleder Espen Gade Rolland.

Han viser til at videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie var en av de første videreutdanningene for sykepleiere i Norge:

– Den ble etablert i 1954, fordi det var et behov for sykepleiefaglig spesialisering og utdanning til lederskap i psykisk helsevern, sier han.

I 1998 ble videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie lagt ned og erstattet av tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid.

Rolland peker på en Sintef-rapport fra 2007 som viste at de fleste som tok den tverrfaglige videreutdanningen, var sykepleiere. Tilbakemeldingene deres var at studiet ikke møtte studentenes forventninger, og de savnet kunnskap om blant annet symptomer, alvorlige lidelser, medisiner og medisinering og behandling av psykiske lidelser.

– Lever kortere

– Vi har jobbet i flere år med å tydeliggjøre behovet for sykepleiefaglig fordypning innen psykisk helse og rus, og dette er jo varslet gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Så dette er signaler vi har ventet på, sier faggruppelederen.

– Pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer lever kortere enn befolkningen for øvrig, og det er ofte kombinasjonen med somatisk sykdom som er årsaken til det. I sykepleiefaget tenker vi mer sammenhengende og helhetlig rundt sykdom, og derfor har vi etterlyst og jobbet for å få en sykepleiespesifikk fordypning i dette fagområdet, sier han.

Kommer i fase 3 av Rethos

Og nå har altså Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) kommet til at planleggingen av en slik master skal starte høsten 2020, i forbindelse med fase 3 av det pågående Rethos-arbeidet.

Rethos handler om å lage nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. I fase tre skal programgrupper jobbe frem nasjonale faglige retningslinjer for blant annet ABIOK-utdanningene (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie) og helsesykepleie.

Nå kommer masteren i psykisk helse- og rusarbeid også med der.

– Vi mistet noe på veien

Masteren i psykisk helse- og rusarbeid ble varslet av helse- og omsorgsminister Bent Høie både under Norsk sykepleierforbunds landsmøte og i Nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Da Nasjonal helse og sykehusplan ble lagt frem, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) dette til Sykepleien :

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus, sa han og erkjente samtidig at en slik master i prinsippet ble å gjeninnføre det slik det var før, selv om innholdet kanskje ikke ble det samme.

Spesialistgodkjenning?

Espen Gade Rolland har også gjort seg noen tanker om spesialistgodkjenning.

– Bør også denne masteren kvalifisere til en spesialistgodkjenning, slik som masteren i avansert klinisk allmennsykepleie?

– Ja. Sykepleiere kan ha en selvstendig funksjon for eksempel i poliklinikk. Men for at spesialistgodkjenning skal ha noe for seg, må både rolle og funksjon tydeliggjøres først. Den tverrfaglige masteren har gjort at det er mer uklart hvilken kompetanse en sykepleier har på dette området, sier Espen Gade Rolland, som også er studieleder ved Lovisenberg diakonale høgskole.

– Jeg håper nå at mye av det gode som ligger i å jobbe tverrfaglig beholdes, samtidig som det sykepleiefaglige tydelig videreutvikles, sier han.

Les mer: NSF-lederen tok opp spesialutdanninger i høring