fbpx Sykepleier Frøydis Høyem er ny statssekretær Hopp til hovedinnhold

Sykepleier Frøydis Høyem er ny statssekretær

NY: Mandag var første dag i ny jobb for Frøydis Høyem. Hun skal jobbe med folkehelse og eldrereform i helse- og omsorgsdepartementet. Statssekretærene er politisk ansatte i departementene, nummer to etter statsråden. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

– Jeg er opptatt av at sykepleiere får brukt kompetansen sin. Det krever en tydelig og nærværende ledelse, sier Frøydis Høyem (H), ny statssekretær for helse- og omsorgsministeren.

Fredag i forrige uke ble hun utnevnt til ny statssekretær for statsråd Bent Høie (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg er beæret og stolt. Det er fint å få denne muligheten i voksen alder. Og så er det samtidig litt skummelt, sier Frøydis Høyem (64).

Høyem er sykepleier og kommer fra en stilling som veileder og sertifisør i Livsglede for eldre, der har hun jobbet siden 2017. 

Før det var hun avdelingsleder på sykehjem i Drammen.

– Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 1978 i Trondheim. Det begynner å bli mange år siden nå, men heldigvis er det slik at man utdanner seg hele livet i sykepleieryrket. Det viktigste jeg tar med meg fra årene som sykepleier inn i denne jobben, er nok erfaringen med relasjonsbygging, sier hun.

Skal jobbe med Leve hele livet

Hun vet foreløpig ikke helt hvordan arbeidsdagene vil bli, men fagområdene er klare:

– Jeg skal jobbe med folkehelsespørsmål og med reformen Leve hele livet, sier hun. 

Dette er områder de tidligere folkehelseministrene Åse Michaelsen, Sylvi Listhaug og Terje Søviknes (alle Fremskrittspartiet) har hatt ansvar for. Det ble ikke oppnevnt noen ny folkehelseminister da Frp gikk ut av regjering i midten av januar.

– Jeg kommer til å reise mye rundt til kommunene og møte folk der de er, sier hun.

Brenner for tydelig og nærværende ledelse

– Har du noen hjertesaker?

– Ja, folkehelse for eldre. Det er mye vi kan forebygge så eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er viktig å komme tidlig inn, forebygge ensomhet, ha fokus på mat og måltider, sier hun.

– Og så er jeg enormt opptatt av at det skal være kvalitet i tjenestene. Jeg er opptatt av at sykepleiere får brukt kompetansen sin, det krever en tydelig og nærværende ledelse for at det skal skje. Det brenner jeg veldig for.

– Vi må ta vare på pårørende

Høyem har jobbet med kreft og kreftsykdom i mesteparten av sitt yrkesliv. Gjennom Kreftforeningen har hun blant annet jobbet med ungdom over 18 år og deres pårørende.

Muligheten til å kunne dø hjemme, er også noe hun er opptatt av:

– For at flere som ønsker det skal kunne dø hjemme, må vi klare å ta vare på pårørende, så de ikke blir helt utslitt, sier hun. 

– Masse å ta fatt på

– Hva er den viktigste uløste oppgaven akkurat nå?

– Jeg vil ikke si at vi har så mange uløste oppgaver, men det er masse å ta fatt på innen både eldreomsorg og folkehelse. Vi må få sving på Leve hele livet, slik at eldre får en trygg og aktiv alderdom, vi må ta bedre vare på de pårørende og vi må sørge for at ansatte i helse- og omsorgstjenesten får brukt fagkompetansen sin, mener hun.

Høie har til sammen tre statssekretærer : Anne Grethe Erlandsen er også utdannet sykepleier, og Inger Klippen er lege. Maria Jahrmann Bjerke, som er i permisjon, har master i rettsvitenskap.

Les også:

Uten

Illustrasjon: Monica Hilsen

Jeg har alltid følt meg nærmest kjernen av sykepleien når jeg tar noe vekk.

Her kan du høre dette innlegget som podkast:

Musikk: «Quentin» av  Strong Suit, lisensiert under  CC BY-SA 4.0.

Oksygenmetningen er lovende. Jeg fjerner nesegrimen og sier «Vi måler om en liten stund. Kanskje du ikke trenger den». Urinkateteret har jeg allerede fjernet. Jeg har plukket av EKG-elektroder fra brystet og blodprøvedotter fra armene. Skrudd av skopet. Vi trenger ikke lenger å overvåke ham.

To venefloner i albuekrokene har jeg også tatt vekk – bare en på underarmen lar jeg stå. I tilfelle. «Klarer du å sitte litt på sengekanten, tror du?» Av med sykehustrøya og på med en T-skjorte fra bagen hjemmefra . «Finnemarka o-løp 2016» står det på den. Sponset av et lokalt trelastfirma.

Sittebalansen er fin. Jeg lirker en joggebukse over anklene, og han reiser seg langsomt. Med litt støtte kommer han seg over i stolen.

Det er en forsiktig utgraving. Pasientkroppen langt der nede i sykehussenga, som var koplet til alle våre slanger og måleinstrumenter, må gradvis vike når jeg avdekker et menneske. Et menneske som løp orientering i 2016. En person som sitter oppe i en stol og snart må svare på hva han har lyst på til frokost.

Jeg har alltid likt aller best å fjerne ting. Alle disse katetrene, nålene og tubene som har blitt lagt, kanskje i hui og hast, kanskje i en dramatisk akuttsituasjon, eller kanskje i en travel operasjonsstue, de tar så mye oppmerksomhet. De dominerer fortellingen om ham.

Men nå er det etterpå, og vi skal se om det går fint uten. Se hva vi kan finne igjen av personen. Kanskje er han ikke helt som før, men vi skal starte på det lange etterpå-et. Uten alle tingene.

*

Hun er begynt å bli kald, men når vi forsiktig snur henne, kjenner jeg varmen henge igjen i underlaget. Den siste kroppsvarmen hennes, konservert i madrassen hun lå på.

Vi lirker av all plasten som festet spinalkateterets hårtynne slange til magen. Fjerner kateteret. Butterflyen på overarmen. Så sonden og plasteret på nesa.

Barnebarnet kom med en litt sliten rosa nattkjole hun ville at mormoren skulle begraves i. Vi klipper den opp i ryggen og trekker den over hodet hennes. Hun er død, men jeg føler at vi hjelper henne tilbake. Rehabiliterer.

*

Jeg har alltid følt meg nærmest kjernen av sykepleien når jeg tar noe vekk. Da jeg jobbet på sykehus, var det fineste jeg visste, nettopp å fjerne alle de medisinske rekvisittene og avdekke mennesket under.

Nå jobber jeg med palliasjon. Når jeg fjerner noe nå, er det ikke begynnelsen på noe nytt, det er gjerne slutten på det hele.

Allikevel står jeg med den samme opplevelsen: Når jeg fjerner sonder, nesegrimen, pasientskjorta og kateteret – da finner jeg deg. Og jeg, sykepleieren, jeg er her for deg, ikke for behandlingen din, sykdommen din, systemet du ufrivillig har blitt en del av, skjemaene som skal fylles ut, og alle målingene som skal tas. Jeg er her for deg.