NSF taus om ny tolkelov

Det går ikke alltid som det bør i helsevesenet når det trengs en tolk for å kommunisere med pasienten. Det hender man ikke får tak i kvalifiserte tolker, og noen bruker kanskje familiemedlemmer i stedet. Dette har Sykepleien skrevet om før.

Faktisk er så mye som 60–90 prosent av tolkene som brukes av det offentlige, ikke kvalifiserte. Det kan føre til forlenget saksbehandlingstid, feil i saksbehandling, svekket rettssikkerhet, dårlige tjenester og økte utgifter for det offentlige.

Tolkelov på vei

Dette skal det nå bli slutt på, ved at hele det offentlige Norge skal få en egen tolkelov.

Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om offentlige organers plikt til å bruke tolk, krav om å bruke kvalifisert tolk, bruk av fjerntolking, krav om politiattest, taushetsplikt og habilitet.

Både forarbeidet (NOU 2014: 8) og selve lovforslaget hadde hver sine høringsrunder, den første i 2015 og den andre i juni 2019.

– Nå arbeider departementet med å følge opp høringsinstansenes innspill. Det er ikke avklart når loven kommer, sier Ragnhild Imset, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen hos Kunnskapsdepartementet.

NSF prioriterte ikke høringen

Det kom inn 101 høringsuttalelser på forslaget til tolkelov, deriblant fra fagorganisasjonene Den norske legeforening, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Men altså ikke et pip fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), selv om organisasjonen sto på listen over høringsinstanser.

Sykepleien spurte kommunikasjonsavdelingen hos NSF om noen kunne forklare hvorfor forbundet har valgt å ikke uttale seg om den nye tolkeloven. Vi fikk svar på e-post fra generalsekretær Olaug Flø Brekke, som er sekretariat for alle høringsinnspill fra organisasjonen:

– Jeg kan ikke svare spesifikt på alle saker vi ikke uttaler oss om. Generelt kan jeg si at NSF er satt opp som potensiell høringsinstans i svært mange saker og vi må gjøre en prioritering mellom disse. Dette var en sak vi ikke prioriterte, målt opp mot andre saker som vi ønsket å svare ut i samme periode, skriver hun på e-post.

Dette reagerer NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie på.

– Det er en dårlig prioritering av NSF i en så viktig sak. Tolk trengs over alt i helsevesenet og sykepleiere er sikkert de som bruker og bestiller tolk mest. De står i utfordringene i hverdagen og kjenner til hva som bør gjøres, sier leder av faggruppen, Ana Carla Schippert.

Departementet åpner for egenandel

Schippert understreker at faggruppen selvfølgelig er glad for at det kommer en tolkelov, men at de skulle ønske NSF hadde uttalt seg, blant annet om det kontroversielle forslaget rundt finansiering av tolketjenesten.

I høringsforslaget står det at det ikke er tatt stilling til om det skal innføres en egenandelsordning på tolketjenester, og departementet ber derfor om høringsinstansenes innspill på dette. Dette protesterer både Den norske legeforeningen og Fagforbundet på, men altså ikke NSF.

– Det blir jo helt feil hvis det skal koste pasienten noe å bruke tolk! Da vil sikkert mange pasienter si at de ikke trenger tolk, og det vil kunne få masse negative konsekvenser, sier Schippert.

– Det er ikke pasienten, men helsepersonellet som trenger tolk. Når man ser slik på det blir ikke dette med egenandeler noe å snakke om, sier Tone Amundsen som er styremedlem i faggruppen.

Departementet foreslår gebyr

Kunnskapsdepartementet foreslår konkret at det innføres en mulighet for offentlige organ til å kreve at en person det er bestilt tolk for, betaler et gebyr hvis vedkommende ikke møter opp til planlagt møte.

Heller ikke dette har NSF valgt å ha noen synspunkter på.

– Dette er vi også imot av samme grunner som at vi ikke ønsker egenandel, sier Schippert.

– Forskningen på feltet underbygger at bruk av tolk er kostnadseffektivt på lang sikt, og et gebyr kan dermed bidra til for lite bruk av tolk med tilhørende høyere kostnader for tjenestene på lang sikt, sier styremedlem Ragnhild Storstein Spilker.

Hun har vært med og utformet Folkehelseinstituttets høringssvar til Tolkeloven.

Merkostnad mellom 358 og 418 millioner kroner

De totale kostnadene til tolketjenester i offentlig sektor utgjorde 829 mill. kroner i 2017.

Hvis tolkeloven ikke innføres er det beregnet at gjennomsnittlig årlig kostnad vil ligge mellom 0,86 milliarder kroner og 1,12 milliarder kroner, avhengig av om det blir økt behov eller ikke.

Merkostnaden ved å innføre loven anslås å være mellom 358,3 millioner kroner og 417,9 millioner kroner, avhengig av økt behov eller ikke.

Ana Carla Schippert håper Tolkeloven vil gjøre at det blir oppmerksomhet på at det trengs økt kompetanse, både for tolkene selv og for bruk av tolk.

– Få sykepleiere får opplæring i bruk av tolk i dag, sier hun.

– Hva lærer de på slike kurs?

– Hvordan du bestiller og vurderer tolken, hvordan du gir tilbakemeldinger om tolken og hvordan du bruker tolk. Man må huske at det tar lengre tid og man må ikke snakke for lenge om gangen. Korte setninger er lurt, råder hun.

– Overrasket

En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge viser at én av femten samiskspråklige respondenter ikke hadde fått tolk ved lege-/sykehusbesøk selv om de hadde bedt om det. Og én av tre samisktalende opplevde at helsepersonellet ikke snakket samisk, sto det i utredningen som kom i den første høringsrunden i 2015.

På samenes nasjonaldag 6. februar skriver leder av NSF, Lill Sverresdatter Larsen, at NSF mener helsetjenestene til samisk befolkning bør styrkes.

– Forslaget til Tolkelov er noe NSF absolutt bør ha en mening om. Jeg er veldig overrasket over at organisasjonen ikke har uttalt seg i denne saken, sier Schippert.

Lill Sverresdatter Larsen tok over som leder av NSF i november 2019 og sier hun er enig med Ana Carla Schippert.

– Kommunikasjon med pasientene er helt avgjørende for all sykepleie, og en god tolketjeneste er derfor et viktig verktøy for at sykepleiere skal kunne gi alle pasienter den behandlingen de behøver. Jeg er glad for at NSF nå har en faggruppe som er med på å gjøre oss bedre på migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, og som sier klart ifra når vi ikke leverer som forventet, sier Larsen.