Her er ekspertenes råd ved seksuell trakassering

Hvor mye forventes egentlig en sykepleier tåle av klåing, seksuelle invitasjoner og verbal trakassering?

– For mye, mener Shorish Azari.

Han er rådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), der han blant annet jobber med ombudets innsats mot seksuell trakassering.

Les mer om hva sykepleiere har opplevd her: «Han var alltid naken når jeg kom»

– Det forutsettes ofte at sykepleiere skal tåle mye mer enn de egentlig har kapasitet til. Vi i LDO utfordrer en slik tanke om tålegrense når vi snakker med sykepleiere og andre utsatte grupper.

Les også: Seksuelt trakassert – hva gjør du?

Økt bevisstgjøring

Andelen sykepleiere som oppgir å ha blitt seksuelt trakassert av pasienter har økt med 29 prosent siden 2018, ifølge spørreundersøkelser Sykepleien har gjennomført om tematikken. (Se også egen faktaboks.)

Azari tror oppmerksomheten rettet mot tematikken de siste årene kan ha gjort flere klar over hva de ikke skal finne seg i å bli utsatt for på arbeidsplassen, også fra pasienter og brukere.

– Det er leit at så mange sykepleiere opplever seksuell trakassering på jobb, men årsaken til at tallene stiger, kan være økt bevisstgjøring på hva som er seksuell trakassering.

Mest utsatt

Ifølge Sykepleiens spørreundersøkelser er sykepleiere innen eldreomsorg, psykisk helsevern og rusomsorg aller mest utsatt for å bli trakassert av pasienter på jobb.

I 2020-undersøkelsen oppgir for eksempel 57,6 prosent av sykepleiere under 30 år som er ansatt på sykehjem at de har opplevd å bli seksuelt trakassert av pasienter i løpet av de siste 12 månedene.

Mange lar være å varsle fordi de mener pasienten ikke kan holdes ansvarlig for handlingen.

En trygg arena

Når slik trakassering først finner sted, hva kan arbeidsgiver og den enkelte ansatte gjøre?

– For eksempel bør man ikke sende helt nyansatte alene inn til pasienter man på forhånd vet ikke kan kontrollere sin oppførsel. Et eksempel på tiltak kan være å sende to ansatte inn sammen til pasienten eller brukeren, råder Azari fra LDO.

Han understreker at arbeidsplasser må ha en trygg arena og et klima for å kunne si fra.

– Som sykepleier skal du føle deg trygg på å fortelle om ubehagelige opplevelser til din arbeidsgiver, og du skal føle deg trygg på at arbeidsgiver tar tak i det du har sagt ifra om. Du skal ikke få beskjed om at «dette skal du tåle». Arbeidsgivere har en plikt etter loven til å forebygge og hindre seksuell trakassering.

– Hva om man likevel møter slike holdninger og ikke får gehør?

– Da kan du gå til din fagforeningsrepresentant og si at du ikke har fått den oppfølgingen du har krav på.

Om alt annet ikke nytter

Den ansatte selv kan også kontakte LDO for veiledning. Ombudet har en utvidet veiledningsplikt i saker om seksuell trakassering.

– Vi vil i så fall kunne skrive et veiledningsbrev til arbeidsgiver, der vi gir veldig tydelig uttrykk for hva vi mener om saken og minner om hvilke lover og regler som gjelder.

Azari påpeker at arbeidsgiver plikter å sette i gang en prosess dersom ansatte sier ifra om trakassering på jobben.

– Det nytter ikke bare å si at pasienten ikke har kontroll over egen oppførsel. Det hjelper ikke den som blir utsatt for trakasseringen. Alle skal beskyttes på sin arbeidsplass.

– Og hva om heller ikke det nytter?

– I siste omgang kan man klage inn arbeidsgiver til Diskrimineringsnemnda.

En utsatt gruppe

– Sykepleiere er en spesielt utsatt gruppe.

Det sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Gunn Robstad Andersen.

– Funnene i Sykepleiens undersøkelse bekrefter det vi ser i nasjonal statistikk om seksuell trakassering og utsatte yrkesgrupper på arbeidsplassen. Kun servitører er mer utsatt.

Ifølge tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø oppga 15 prosent av alle sykepleiere i 2016 at de hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet minst én gang i måneden. For den totale yrkesbefolkningen var tallet 4,1 prosent.

Arbeidsgivers plikt 

I Sykepleiens undersøkelse fra 2020 oppgir 51 prosent at deres arbeidsplass har rutiner for varsling og håndtering av trakassering og overgrep. I 2018-undersøkelsen var tallet 36 prosent.

– Dette er en gledelig utvikling, synes Andersen.

– Det har i senere tid vært økt oppmerksomhet på varsling, og det har dessuten kommet nye regler om arbeidsgivers plikt til håndtering av varsling.

 Endringer i arbeidsmiljøloven som omhandler dette, trådte i kraft 1. januar i år.

Andersen forteller at Arbeidstilsynet også har jobbet mye med varsling og forebygging av trakassering de siste par årene. Blant annet har de holdt en rekke seminarer om varsling rundt om i landet og arrangert kurs i forebygging av seksuell trakassering sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Vi kan ikke si at dette alene forklarer tallene i Sykepleiens undersøkelse, men det kan jo ha bidratt til at flere har fått rutiner for varsling på plass.

Rett til beskyttelse

– Forventes det at sykepleiere skal tåle for mye trakassering fra pasientene?

– Vi kjenner godt igjen problemstillingen om at mange i helsesektoren selv tenker «dette er noe vi må tåle i jobben vår», men alle arbeidstakere har rett til å bli beskyttet mot seksuell trakassering på jobb, understreker Andersen.

– Man skal ikke konkludere med at dette er en del av jobben, og dette får vi ikke gjort noe med.

Andersen minner om at det er arbeidsgivers plikt å sette inn tiltak som forebygger eller minimerer belastningen for de ansatte.

– Dersom man vet at en pasient er tilbøyelig til å utsette sykepleiere for uønsket seksuell oppmerksomhet, for eksempel fordi seksualisert atferd er en del av pasientens sykdomsbilde, kan man for eksempel innføre en praksis om å gå to av gangen inn til vedkommende.

Totalbelastning

Andersen understreker at selv om en enkelthendelse ikke nødvendigvis behøver å være så belastende, kan totalbelastningen over tid bli vanskelig for mange arbeidstakere.

– Folk har individuelle tålegrenser og kan oppleve samme hendelse veldig forskjellig, sier hun.

Hun understreker at arbeidsplassen skal ha rutiner på plass og et system der man kan melde fra og kjenne seg trygg på at det da blir tatt tak i.

– Det er viktig at man setter seksuell trakassering på agendaen og setter ord på hva som er greit og ikke greit, slik at det ikke blir sett på som et individuelt problem som hver enkelt må håndtere selv.