fbpx Millionpott skal gi sykepleiestudenter bedre praksis i kommunene Hopp til hovedinnhold

Millionpott skal gi sykepleiestudenter bedre praksis i kommunene

Iselin Nybø
ORGANISERING OG FINANSIERING: – Disse pilotprosjektene vil gi oss viktige erfaringer om hvordan vi best kan organisere og finansiere praksisstudier i kommunene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i forbindelse med utlysingen av 30 millioner kroner til praksisprosjekter. Foto: Kari Anne Dolonen

Dersom du sitter på en genial idé for hvordan sykepleierstudenters praksis i kommunene kan organiseres bedre, kan nå søke prosjektmidler fra en nyutlyst pott på 30 millioner kroner.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning ( Diku) har nettopp lyst ut 30 millioner kroner i prosjektmidler for å få flere og bedre praksisplasser for sykepleierstudenter i kommunene.

– Mange av dagens studenter skal jobbe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Da er det viktig at flere studenter får god og relevant praksis i kommunene.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding sendt ut i forbindelse med utlysningen.

Viktige erfaringer

Støtte gis til prosjekter der målet er å utvikle og prøve ut nye måter å organisere samarbeid om kommunal praksis i sykepleieutdanningene.

Målet skal blant annet være å få flere praksisplasser og å bedre kompetansen til praksisveiledere.

Dette er et viktig første steg for å skape flere praksisplasser for yrkesgrupper vi trenger flere av i fremtiden.

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister

Nybø mener prosjektene som får støtte, vil kunne gi viktige erfaringer om hvordan vi best kan organisere og finansiere praksisstudier i kommunene.

– Dette er et viktig første steg for å skape flere praksisplasser for yrkesgrupper vi trenger flere av i fremtiden, sier statsråden i pressemeldingen.

Maks 10 millioner

I første omgang kan universiteter og høyskoler som tilbyr sykepleierutdanning, søke, i samarbeid med kommuner som tilbyr praksisplasser. Det er satt en øvre grense på 10 millioner kroner til prosjekter, med varighet på inntil fire år.

Ved neste utlysning i 2020 vil det også åpnes for søknader fra andre typer helse- og sosialfagutdanninger.

Les også:

Ny rapport: Sykepleiere har overtatt noen av legens oppgaver i primærhelseteam

PILOTPROSJEKT: Sykepleier Janicke Hoff Fraser har jobbet i primærhelseteam ved Gransdalen legesenter i bydel Alna siden pilotprosjektet startet våren 2018. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

I en rapport kommer det frem at sykepleiere og helsesekretærer mener at primærhelseteamene har frigjort tid for fastlegene. Fastlegene mener også det, men ikke i like stor grad.

Primærhelseteam ble lansert av helse- og omsorgsminister Bent Høie våren 2018. Ved å ansette sykepleiere på fastlegekontorene var målet både å avlaste fastlegen, samarbeide tverrfaglig og å gi pasientene bedre oppfølging. Har de lykkes?

Torsdag kom en evalueringsrapport.

Tatt tid å finne struktur

På oppdrag av Helsedirektoratet har UiO, Oslo Economics og UiT undersøkt hvilke erfaringer sykepleierne, fastlegene og helsesekretærene i primærhelseteamene sitter med. Pasienterfaringer blir evaluert senere.

Flertallet av sykepleiere og helsesekretærer mener primærhelseteamene frigjør tid for fastlegene.

58 prosent av sykepleierne og 67 prosent av helsesekretærene mente fastlegene fikk frigjort tid.

Legene er ikke like enige: 41 prosent av fastlegene mener teamene frigjør tid for dem. 32 prosent av fastlegene svarte at teamene ikke frigjør tid.

68 fastleger, 36 sykepleiere og 34 helsesekretærer svarte på spørsmålet.

Ifølge rapporten har noen leger kommentert at de bruker tid på å sette seg inn i de pasientene som sykepleieren følger opp, og at det har tatt tid å finne en god struktur på prosjektet. Flere mener at primærhelseteam kan frigjøre tid på sikt, men at det i første omgang handler om å heve kvaliteten på tjenestene, oppsummeres det i rapporten.

Hvilke pasientgrupper følges opp i primærhelseteamene?

Antall legekontor

Diagnoser

12–13 legekontorer

  • Diabetes
  • Kols
  • Eldre
  • Rus og psykiske lidelser

 

6–8 legekontorer

  • Astma
  • PU/utviklingsforstyrrelse
  • Fedme-/kostholdsveiledning

 

4–5 legekontorer

  • Blodtrykkspasienter
  • Hjertesvikt/hjertesykdom
  • Sår og kreft

 

1–2 legekontorer

  • Førstegangs svangerskapskontroll
  • Fravær videregående skole
  • Kartlegge hjemmemiljø
  • Legemiddelgjennomgang
  • Pasienter som skrives ut fra sykehus
  • Svangerskapsdiabetes

 

Kilde: Intervjuer med ansatte på legekontorene i forsøket, våren 2019. Rapport fra UiO, Oslo Economics og UiT

Overtar legens oppgaver

Videre kommer det frem at sykepleierne i teamene utfører noen oppgaver i stedet for legen, og noen oppgaver som kommer i tillegg til legens oppgaver.

De oppgavene fastlegene i størst grad oppgir å ha delegert, er direkte pasientarbeid hjemme hos pasienten, e-konsultasjon, direkte pasientarbeid på legekontoret med pasient til stede, samt kommunikasjon med helsepersonell i andre deler av helsetjenesten.

Oppstart av insulinbehandling ble konkret trukket frem som noe sykepleier gjør i stedet for fastlegen:

«Riktig opptrapping krever hyppige kontroller i starten og tid til trygging av pasienten. Dette har ofte ikke blitt gjort godt nok tidligere, fordi det er tidkrevende,» heter det i evalueringen. 

Sykepleierne avdekket feil

Oppgaver som kommer i tillegg til legens oppgaver, er blant annet oppfølging av diabetes, kols og astma.

I rapporten heter det: «En del av PHT-sykepleierne har spesialkompetanse på diabetes og bidrar til å avdekke og justere utdaterte behandlingsmetoder, manglende opplæring og feil bruk av insulin. Flere pekte også på kols og astma som underbehandlede sykdommer. Dette har legene vært klar over, men ikke hatt kapasitet til å ta tak i tidligere.»

Videre kommer det frem at sykepleierne i primærhelseteam har avdekket feilmedisinering, feil bruk av medisiner og i noen tilfeller feildiagnostisering av kols.

Utvider neste år

– Evalueringen gir oss viktig informasjon om teamarbeid og gjør det mulig å utvikle det som fungerer bra og justere på det som fungerer mindre bra, sier Høie i en pressemelding.

I dag finnes det 13 primærhelseteam, som består av fastlege, sykepleier og helsesekretær.

Forsøket med primærhelseteam skal utvides med tre til fem legekontor neste år. Planlagt oppstart for de nye legekontorene er 1. april 2020. Det er bevilget 55 millioner kroner til forsøkene.

Sykepleier: – Legene må se hva jeg kan bidra med

Janicke Hoff Fraser er sykepleier i primærhelseteamet ved Gransdalen legesenter i Oslo.

Legesenteret hun jobber ved, har valgt det som er kalt honorarmodellen for å finansiere pilotprosjektet. 

Det innebærer at Fraser skulle tjene inn 50 prosent av sykepleierkostnadene gjennom sykepleiertakster, mens resten kommer som et rundsumtilskudd.

I rapporten kommer det frem at per 1. juli 2019 hadde ingen av teamene som hadde valgt honorarmodellen, klart inntjeningsmålet på 50 prosent.

Heller ikke Fraser:

– Nei, og det henger sammen med at jeg også må ha nok å gjøre. Legene må bruke meg og se hva jeg kan bidra med. Jeg har fått flere oppgaver etter hvert som både legene og helsesekretærene har blitt kjent med meg og hva jeg kan, sier hun. 

– Gagner pasienten

– Ett problem har vært å vite akkurat hva jeg skal gjøre. Det er litt uforutsigbart, men den veien blir til mens vi går. 

Fraser er alt i alt svært fornøyd med denne måten å jobbe på:

– Jeg opplever at mye av det vi gjør er veldig bra, og det gagner pasienten. Jeg får mange tilbakemeldinger på at pasientene føler at jeg har tid til dem, sier hun.

Dette er noen av arbeidsoppgavene til Janicke Hoff Fraser i primærhelseteamet:

  • Kostholdsveiledning
  • Diabetesoppfølging
  • Såroppfølging
  • Koordinere mellom hjemmesykepleie/spesialisthelsetjenesten
  • Reisevaksiner
  • Opplæring i riktig inhalasjonsteknikk
  • Blodprøvetaking og influensavaksiner på hjemmebesøk
  • Samarbeidsmøter med hjemmesykepleie og psykisk helsevern
  • Førerkortutredning
  • Psykiatriutredning
Finansieringen

I det opprinnelige pilotprosjektet prøves det ut to ulike finansieringsmodeller:

Honorarmodellen

  • Tar utgangspunkt i dagens finansieringsmodell for fastlegeordningen.
  • Fastlegens og helsesekretærs aktivitet finansieres som i dag gjennom per capitatilskudd, takster og egenandeler.
  • I tillegg innføres egne takster som er beregnet å dekke 50 prosent av kostnadene til sykepleier, men den resterende 50 prosenten tilføres som et rundsumtilskudd.

Driftstilskuddsmodellen

  • Inneholder et listeinnbyggertilskudd basert på egenskaper ved og antall listeinnbyggere, kvalitetsbasert tilskudd og egenandeler fra pasienter.
  • Takster som representerer den offentlige stønaden til pasienten ved bruk av fastlege, vil her opphøre.

Kilde: Helsedirektoratet