Lærer Marevan-brukere å dosere selv

Kjersti Oterhals, hjertesykepleier
MEKANISK HJERTEKLAFF OG MAREVAN: Sykepleier Kjersti Oterhals har i forskningen sin intervjuet personer med mekanisk hjerteklaff som bruker Marevan. De har fortalt om søvn, klikkelyd, angst og depresjon.

Pasienter som får hjerteklaff av metall, må bruke Marevan resten av livet. – Når de doserer selv, blir det færre komplikasjoner, sier hjertesykepleier Kjersti Oterhals.

– Ingen av de nye blodfortynnende medikamentene er gode nok for dem som har byttet ut en hjerteklaff med en mekanisk klaff av metall. De er ikke trygge nok. Derfor brukes bare Marevan, som de må gå på resten av livet, sier Kjersti Oterhals.

Oterhals er fag- og forskningssykepleier på hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis på Høgskolen på Vestlandet.

Må ha stabilt INR-nivå

Marevan inneholder virkestoffet warfarin. Hensikten med legemiddelet er å forebygge blodpropp. Bivirkninger ved overdosering kan være blødninger.

For dem som bruker Marevan, er det viktig å ha et stabilt INR-nivå. Vanligvis måler legen INR-nivået hver fjerde uke, og sjekker om verdiene er stabile.

Kan teste selv med et lite apparat

– Men pasienten kan selv, med et stikk i fingeren, måle verdien. De trenger bare et lite apparat, forteller Oterhals.

Bloddråpen tas på en testremse, som føres inn i apparatet.

Apparat for å måle INR-nivå
BLODTEST: – Bloddråpen strykes på teststrimmelen, og blodet suges opp. Strimmelen puttes i apparatet og INR-verdien dukker opp på skjermen, forteller Kjersti Oterhals.

Oterhals opplyser at alle som må bruke Marevan livet ut, og som er egnet for å håndtere målingen selv, skal få dekket utgiftene til å få dekket utstyret. Det regnes som et behandlingshjelpemiddel og lånes ut gratis. Det kreves opplæring før man kan få bruke utstyret hjemme.

Har kurs om dosering

Siden 2016 har Oterhals og kollegene holdt kurs om egenmåling av INR, og etter hvert også om egendosering av Marevan.

For hvis det viser seg at INR-verdiene er ustabile, kan pasienten også dosere Marevanen selv, ikke bare måle INR-nivået.

– De tar rett og slett hånd om hele behandlingen selv. Det viser seg at dette fører til et mer stabilt nivå på INR og færre komplikasjoner, sier Oterhals.

To tabeller for dosering

Marevan-brukerne måler INR-verdien en gang i uken, og de har to tabeller å dosere etter.

Den ene tabellen er for straksbehandling, altså en medisinering som skjer med en gang det viser seg at INR-nivået er for høyt eller for lavt.

Er INR-nivået fortsatt for høyt eller for lavt, endres den faste ukedosen. Da brukes en annen tabell.

– Det viser seg at pasienten gjør dette bedre selv. De føler seg også tryggere, de syns de har bedre kontroll, sier Oterhals.

Kursene har sykepleierne i samarbeid med bioingeniørene, som gir opplæring i å bruke apparatet.

Les også: Trodde det var sorg, men så var det hjertefeil

Matvarer påvirker INR-nivået

Kjersti Oterhals underviser om hva som påvirker INR-nivået, det vil si matvarer, andre medisiner og fysisk aktivitetsnivå.

– De kan justere dette, eller de kan endre dosen med Marevan, for å påvirke INR-nivået. Det beste er at de tilpasser behandlingen til kostholdet – ikke omvendt, sier fag- og forskningssykepleieren.

– Disse personene må lære seg å leve noe annerledes enn før. Poenget er å ha jevnt inntak av K-vitamin. Pluss et lavt inntak av alkohol, fordi alkohol tynner blodet.

– Hva gjør K-vitaminet med kroppen?

– Kroppen bruker K-vitaminet til å danne koaguleringsfaktorer. Det som gjør at blodet koagulerer, så det stopper å blø. Marevan er en K-vitamin-antagonist. Den reduserer effekten av medisinen, slik at blodet ikke koagulerer så raskt som normalt, forklarer Oterhals.

– Jeg, som ikke bruker Marevan, har et INR-nivå på 1.

Nivå 2 betyr at blodet koagulerer dobbelt så sakte, 3 betyr tredobbelt, og så videre.

Tester om de har forstått

– Når pasientene måler selv, lærer de fort hva som regulerer INR-nivået, sier Oterhals.

Tredje gangen de er på kurs hos Oterhals, tar de en skriftlig test.

– Den handler vesentlig om hva du gjør når INR-nivået er sånn og sånn, og hvordan du skal endre doseringen. Vi tester at de har forstått prinsippene om det å dosere.

Noen med metallklaff trenger hjelp for å venne seg til klikkelyden

Kjersti Oterhals har i sin forskning intervjuet 20 personer med mekanisk hjerteklaff som bruker Marevan.

– De har uttalt seg både om søvn, klikkelyd, Marevan, angst og depresjon.

Klikkelyden oppstår når hjerteklaffen lukker seg.

– Hvordan opplever de klikkelyden?

– 5–10 prosent syns det er vanskelig å venne seg til klikkelyden. Noen sliter med søvn, og andre syns klikkingen er ubehagelig i sosiale sammenhenger, fordi andre også hører hjerteslagene deres.

Slik kan lyden fra en metallklaff høres ut:

Oterhals får en del henvendelser fra poliklinikk om dette.

– Selv om det ikke gjelder så mange, er det viktig at sykepleierne er oppmerksomme på det, mener hun.

– De fleste venner seg til det, men noen trenger hjelp for å venne seg til det. Noen sier de hører klikkingen av og til. Andre hører den 24/7.

En av dem hun intervjuet sa: «Dette skal jeg jo ha resten av livet, så jeg må bare bli venn med det.»

Les også: – Vi kan ikke operere klaffer på et bankende hjerte

Har spurt mer om klikkelyden

Oterhals har også hatt en spørreundersøkelse blant alle som var hjerteklaffoperert på Haukeland sykehus fra 2000 til 2012. 912 (77 prosent) besvarte spørreundersøkelsen, og 245 av disse hadde en mekanisk hjerteklaff.

Disse fikk tilleggsspørsmål om klikkelyden.

– Resultatene fra disse spørsmålene har to masterstudenter analysert, og artiklene er snart klare til publisering. Den ene er om klikkelyd og søvn, den andre om klikkelyd og angst og depresjon, forteller Oterhals.

Les også:

Sovemedisinen Imovane: – Du må betale for søvnen med renter

Bildet viser Jørgen Bramness
MISTET HUKOMMELSEN: Seniorforsker og psykiater Jørgen G. Bramness erfarte selv at zopiklon kan gi dårlig hukommelse. Han tok en pille på flytur til USA og våknet opp i hotellsengen uten å huske turen.

– Imovane vil gi deg en god natts søvn. Men prisen er hukommelsestap og dårlig søvn etterpå, sier Jørgen G. Bramness om det superpopulære sovemiddelet.

Det var i 1999, fem år etter at sovemiddelet zopiklon (Imovane) tok det norske markedet med storm. Psykiater Jørgen G. Bramness skulle på en psykiatrikongress i USA og tenkte han skulle være lur og få seg litt søvn på flyturen over. Han tok 10 mg zopiklon da han gikk om bord i flyet. Ti timer senere våknet han opp i hotellsengen i New Orleans. Han husket ingenting fra turen.

– Det kalles anterograd amnesi og er en vanlig bivirkning av både benzodiazepiner og sovemidlene z-hypnotika som zopiklon. Det kan vare i opptil åtte-ti timer, men det er individuelt. Noen kan få det retrograd også. Det vil si at de ikke husker noe fra tiden før de tok pillen, sier Bramness.

Ble forskrekket

Psykiateren er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og professor II ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Han er også en av dem som bransjeforeningen Legemiddelindustrien foreslår som ekspertkilder på benzodiazepiner og z-hypnotika, og har skrevet boken «Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner» sammen med overlege Tom Vøyvik ved Trasoppklinikken i Oslo.

– Hva tenkte du da du

Les også: