Hopp til hovedinnhold

Ventetiden øker for norske pasienter

Grå fasade med blått skilt der det står Haukeland sjukehus
HELSE VEST: Lengst ventetid har Helse Vest, kortest har Helse Midt. På landsbasis har den økt med to dager sammenliknet med høsten i fjor.
Ventetiden i spesialisthelsetjenesten øker for norske pasienter, viser ferske tall fra Helsedirektoratet.

Ventetiden i spesialisthelsetjenesten øker for norske pasienter, viser ferske tall fra Helsedirektoratet.

I årets andre tertial måtte pasientene i snitt vente i 60 dager, skriver  P4 om tallene. Økningen utgjør to dager sammenliknet med samme periode i fjor.

–Veldig knapt

I somatisk sektor var ventetiden 61 dager, en økning på to dager fra i fjor.

– Det er et uttrykk for at det er veldig knapt i sykehussektoren, at det er veldig trang økonomi og dermed øker ventetiden, sier nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Sps Kjersti Toppe.

Verst i vest

Det er pasientene ved Helse Vest som venter lengst, mens pasientene i Helse Midt-Norge som har kortest ventetid.

Totalt ble 1,6 millioner pasienter behandlet på somatiske sykehus de første åtte månedene i 2019. Dette var en økning på 0,8 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

Les mer hos Helsedirektoratet 

Les også:

Hvert fjerde sykehjem har utvendige feil eller alvorlige mangler

En analyse av tilstandsbarometeret for kommunale bygg viser at hvert fjerde sykehjem i Norge har utvendige feil eller alvorlige mangler. 

– Det er bekymringsfullt at så mange sykehjem har utvendige feil eller mangler. Heldigvis er det ikke mange alvorlige mangler, men det blir fort flere om ikke de små feilene rettes raskt, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk kommunalteknisk forening (NKF).

NKF ønsker å bevisstgjøre alle kommunestyrer, slik at de faktisk ber om få en konkret tilstandsrapport lagt på bordet, fra alle sykehjem i sin kommune.

– De bør i hvert fall kreve å vite om alt er i orden. Hvis de får beskjed om at en fjerdedel av deres sykehjem har alvorlige mangler, bør de be om å få vite hva mangelen er, og hvordan de kan utbedre det, sier Aale-Hansen.

– Vi har en utfordring

Systemet er ikke lagt opp slik at NKF kan se hvordan enkeltkommuner har det, men de kan se hvordan den samlede tilstanden på kommunale bygg i hele Norge er.

– Fordi vi eier et internkontrollsystem, og dermed også et tilstandsbarometer, er vi i stand til å gjøre analyser som bygger på reelle tall og faktiske tilstander som er rapportert. Da kan vi, samlet sett, nå si at vi har en utfordring, forteller Aale-Hansen.

Han mener at dette til syvende og sist handler om helse, miljø og sikkerhet for brukerne av sykehjemmene. Det er det NKF har tenkt på i denne saken. Aale-Hansen uttrykker at selv om noen sykehjem kan være perfekte på innsiden, er det klart at hvis bygget har utvendige mangler, for eksempel dårlig tak eller vinduer, kan det fort få konsekvenser for den innvendige tilstanden.

– Det er enkelt sagt grunnen til at det er viktig å ha god utvendig tilstand.

Mener vedlikehold bør prioriteres

NKF står ansvarlig for å fortelle at alt ikke er i orden, men det er kommunestyrene som må ta ansvaret for at vedlikehold prioriteres mer.

– Det som ofte er tilfellet i kommunestyrer, er at de har et investeringsbudsjett og et driftsbudsjett, og sier at de ikke kan bruke penger fra det ene budsjettet til det andre. Ofte er det også morsommere og lettere å få bevilget penger til nybygging. Vårt poeng er at kommunestyret må ta et helhetlig ansvar for kommunekassen, sier Aale-Hansen.

Han utdyper at ikke alt nytt er nødvendig, når det til tider kan gå på bekostning av nok penger til drift og vedlikehold. NKF mener at vedlikehold av det kommunen allerede har, bør prioriteres, om det så betyr at man må vente et år lenger med å bygge noe nytt som kanskje ikke er like viktig.

– Det lar seg gjøre, men det står på vilje og prioritering.

En kjent sak 

Nina Børresen, fagsjef for byrådsavdelingene i Oslo kommune, forteller at det er en kjent sak at flere sykehjem i Oslo har behov for utbedringer eller rehabilitering.

– Vi ønsker jo ikke at ting skal falle ned fra fasaden, hvis det er det det er snakk om.

De siste årene har Oslo kommune åpnet nye sykehjem, pusset opp gamle og erstattet gamle med nye, i tråd med den strategiske boligplanen for eldre med hjelpebehov.

– Samtidig driver vi med vedlikehold, sier Børresen.

Hun kan også fortelle at det i budsjettforslaget for økonomiperioden 2020–2023 totalt er satt av fem milliarder kroner til sykehjem.

– Det er til erstatning av gamle sykehjem, og noe til rehabilitering.

Budsjett for det kommende året

Kommunikasjonssjef i Omsorgsbygg Oslo KF, Marte Svenneby, forteller at hvor raskt de utbedrer feil eller mangler, avhenger av en kombinasjon av tilstandsgraden og konsekvens. Hvis begge deler vurderes som alvorlige avvik, gjennomføres reparasjoner umiddelbart, med et påfølgende planlagt utskift av bygningsdelen.

– Vi ser at sykehjemsbygg fra 70- og 80-tallet eller eldre ikke møter dagens krav om etasjehøyde og teknisk anlegg. Da vurderes det som bedre, enklere og billigere å rive dem for å bygge nytt, forklarer Svenneby.

Omsorgsbygg Oslo KF har per i dag to sykehjem som skal stå ferdig i 2020, og kostnaden for dem ligger på rundt 700 millioner kroner. For 2020 har de også et budsjett for vedlikehold og investeringer på eksisterende sykehjem, som er på 90 millioner kroner.

– Byrådet har gjennom flere år bevilget midler som har gitt oss mulighet til å arbeide systematisk for å redusere vedlikeholdsetterslepet, noe vi har lyktes godt med. Disse midlene prioriteres gjennom et samarbeid med Sykehjemsetaten, sier Svenneby.