Hvert fjerde sykehjem har utvendige feil eller alvorlige mangler

Midtåsenhjemmet
BEKYMRINGSFULLT: NKF mener det er bekymringsfullt at så mange sykehjem har utvendige feil eller mangler. 

En analyse av tilstandsbarometeret for kommunale bygg viser at hvert fjerde sykehjem i Norge har utvendige feil eller alvorlige mangler. 

– Det er bekymringsfullt at så mange sykehjem har utvendige feil eller mangler. Heldigvis er det ikke mange alvorlige mangler, men det blir fort flere om ikke de små feilene rettes raskt, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk kommunalteknisk forening (NKF).

NKF ønsker å bevisstgjøre alle kommunestyrer, slik at de faktisk ber om få en konkret tilstandsrapport lagt på bordet, fra alle sykehjem i sin kommune.

– De bør i hvert fall kreve å vite om alt er i orden. Hvis de får beskjed om at en fjerdedel av deres sykehjem har alvorlige mangler, bør de be om å få vite hva mangelen er, og hvordan de kan utbedre det, sier Aale-Hansen.

– Vi har en utfordring

Systemet er ikke lagt opp slik at NKF kan se hvordan enkeltkommuner har det, men de kan se hvordan den samlede tilstanden på kommunale bygg i hele Norge er.

– Fordi vi eier et internkontrollsystem, og dermed også et tilstandsbarometer, er vi i stand til å gjøre analyser som bygger på reelle tall og faktiske tilstander som er rapportert. Da kan vi, samlet sett, nå si at vi har en utfordring, forteller Aale-Hansen.

Han mener at dette til syvende og sist handler om helse, miljø og sikkerhet for brukerne av sykehjemmene. Det er det NKF har tenkt på i denne saken. Aale-Hansen uttrykker at selv om noen sykehjem kan være perfekte på innsiden, er det klart at hvis bygget har utvendige mangler, for eksempel dårlig tak eller vinduer, kan det fort få konsekvenser for den innvendige tilstanden.

– Det er enkelt sagt grunnen til at det er viktig å ha god utvendig tilstand.

Mener vedlikehold bør prioriteres

NKF står ansvarlig for å fortelle at alt ikke er i orden, men det er kommunestyrene som må ta ansvaret for at vedlikehold prioriteres mer.

– Det som ofte er tilfellet i kommunestyrer, er at de har et investeringsbudsjett og et driftsbudsjett, og sier at de ikke kan bruke penger fra det ene budsjettet til det andre. Ofte er det også morsommere og lettere å få bevilget penger til nybygging. Vårt poeng er at kommunestyret må ta et helhetlig ansvar for kommunekassen, sier Aale-Hansen.

Han utdyper at ikke alt nytt er nødvendig, når det til tider kan gå på bekostning av nok penger til drift og vedlikehold. NKF mener at vedlikehold av det kommunen allerede har, bør prioriteres, om det så betyr at man må vente et år lenger med å bygge noe nytt som kanskje ikke er like viktig.

– Det lar seg gjøre, men det står på vilje og prioritering.

En kjent sak 

Nina Børresen, fagsjef for byrådsavdelingene i Oslo kommune, forteller at det er en kjent sak at flere sykehjem i Oslo har behov for utbedringer eller rehabilitering.

– Vi ønsker jo ikke at ting skal falle ned fra fasaden, hvis det er det det er snakk om.

De siste årene har Oslo kommune åpnet nye sykehjem, pusset opp gamle og erstattet gamle med nye, i tråd med den strategiske boligplanen for eldre med hjelpebehov.

– Samtidig driver vi med vedlikehold, sier Børresen.

Hun kan også fortelle at det i budsjettforslaget for økonomiperioden 2020–2023 totalt er satt av fem milliarder kroner til sykehjem.

– Det er til erstatning av gamle sykehjem, og noe til rehabilitering.

Budsjett for det kommende året

Kommunikasjonssjef i Omsorgsbygg Oslo KF, Marte Svenneby, forteller at hvor raskt de utbedrer feil eller mangler, avhenger av en kombinasjon av tilstandsgraden og konsekvens. Hvis begge deler vurderes som alvorlige avvik, gjennomføres reparasjoner umiddelbart, med et påfølgende planlagt utskift av bygningsdelen.

– Vi ser at sykehjemsbygg fra 70- og 80-tallet eller eldre ikke møter dagens krav om etasjehøyde og teknisk anlegg. Da vurderes det som bedre, enklere og billigere å rive dem for å bygge nytt, forklarer Svenneby.

Omsorgsbygg Oslo KF har per i dag to sykehjem som skal stå ferdig i 2020, og kostnaden for dem ligger på rundt 700 millioner kroner. For 2020 har de også et budsjett for vedlikehold og investeringer på eksisterende sykehjem, som er på 90 millioner kroner.

– Byrådet har gjennom flere år bevilget midler som har gitt oss mulighet til å arbeide systematisk for å redusere vedlikeholdsetterslepet, noe vi har lyktes godt med. Disse midlene prioriteres gjennom et samarbeid med Sykehjemsetaten, sier Svenneby.

Etikk i sykehjem og hjemmetjenester

Sammendrag

Bakgrunn: Politikere og helsepersonell i Norge ønsker å styrke systematisk etikkarbeid i sykehjem og hjemmetjenester. Sentrale etiske utfordringer og erfaringer med etikkarbeid fra feltet presenteres.

Hensikt: Å undersøke etiske utfordringer og systematisk etikkarbeid i sykehjem og hjemmetjenester.

Metode: Det ble foretatt en systematisk litteraturgjennomgang av empirisk forskning om etiske utfordringer og systematisk etikkarbeid i sykehjem og hjemmetjenester. På grunnlag av litteraturgjennomgangen ble det utviklet et spørreskjema. Skjemaet ble benyttet i en pilotstudie der 19 ledere og helsepersonell tilknyttet sykehjem og hjemmetjenester ble telefonintervjuet om etiske utfordringer og etikkarbeid.

Resultater: Litteraturgjennomgangen viste at det finnes mange og komplekse etiske utfordringer i sykehjem og hjemmetjenester. Etiske dilemmaer som følge av ressursmangel og etiske utfordringer ved livets slutt ble oftest beskrevet av informantene. De etiske utfordringene beskrevet i pilotstudien samsvarer med det som er beskrevet fra andre land. For å styrke etikkarbeidet ønsket informantene kompetanseheving i etikk for alle medarbeidere, møteplasser for å diskutere etiske utfordringer, kompetent veiledning og forskning om etikk. Systematisk etikkarbeid synes relativt lite utviklet i sykehjem og hjemmetjenester i Norge.

Konklusjon: Systematisk etikkarbeid bør styrkes i sykehjem og hjemmetjenester. Dette kan bedre håndteringen av vanskelige etiske utfordringer og høyne kvaliteten på helsetjenestene. Det er viktig få med ufaglærte, leger og brukerne i dette arbeidet, og evaluere de tiltak som igangsettes.

Stortinget har besluttet at eldreomsorgen skal styrkes, og det nasjonale prosjektet «Samarbeid om etisk kompetansehevning» er en del av denne styrkingen (1,2). I norske sykehus er systematisk etikkarbeid startet opp ved hjelp av kliniske etikkomiteer som bidrar til undervisning, retningslinjearbeid og gir veiledning og råd i konkrete saker (3).
Arbeidet koordineres av Seksjon for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo. Helsepersonell og kommunepolitikere har oppfordret til at systematisk etikkarbeid også burde inkludere sykehjem og hjemmetjenester. Med systematisk etikkarbeid menes ulike tiltak i helsetjenesten for å øke etikkompetanse og evnen til å håndtere etiske utfordringer på en systematisk måte, for eksempel kompetansehevning, retningslinjearbeid, eller etablering av etikkomiteer eller refleksjonsgrupper.
De etiske utfordringene i sykehjem og hjemmetjenester er trolig ikke mindre enn i sykehusene, og ofte står helsepersonell alene med etiske utfordringer knyttet til svake og hjelpeløse pasienter og med for lite ressurser til å dekke behovene for helsehjelp (4).
En undersøkelse av 16 norske sykehjem med 1141