Produsentene vil vite det når navn og pakninger blir for like

MYE LIKT I SKAPET: Sykehusapotekene Oslo har for tiden 1800 ulike legemidler i sitt lager på apoteket. Det gir mange kombinasjoner av utseende og navn, påpeker farmasøyt Laila Bruun. 

Null effekt, for dårlig virkning eller dødelig utfall – følgene av å ta feil legemiddel er alvorlige. Industrien og innkjøperne ber om hjelp fra folk som bruker dem profesjonelt.

Sykepleier Tanja Vatnås møter det daglig. Medisiner med navn som likner hverandre, i pakker som likner hverandre med bittesmå tall det er vanskelig å få øye på. Tar man feil av tall og styrke, kan det få alvorlige konsekvenser.

– Flere intravenøse væsker gis i litersposer som er helt like, med svart skrift utenpå. Innholdet kan være veldig forskjellig. Går det ikke an å lage en rød strek på den ene og en gul på den andre?

Vatnås har tidligere beskrevet forveksling av medisiner som en av flere snubletråder i sykepleiernes hverdag i Sykepleien.

Unngår reklame

Pakkene er stort sett hvite og fargebruken minimal. Skriften er liten og navnene langt unna produktnavn som «Frisk» og «Vekk i morgen».

Tanja Vatnås mener legemiddelindustrien bør ha god nok råd til å kunne hyre inn designere som kan finne navn og innpakninger det er lettere å skille fra hverandre. 

– Hvis du går inn og ser hos apotekene er de jo veldig kreative med å selge sine egne ting til deg og meg, sier hun.

Fullt så enkelt er det imidlertid ikke når det gjelder medisiner. Produsentene har begrensninger gjennom retningslinjer og godkjenningsordninger både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det forteller seniorrådgiver Inge Johansen hos Legemiddeldindustrien (LMI).

– Navnene skal for eksempel ikke virke som reklame. De skal heller ikke bety noe spesielt, sier Johansen, som oppfordrer helsepersonell til å si fra om de finner ting som bør endres.

– Meld fra! Produsentene ser ikke alle utfordringene selv.

Johansen sier at de legger mye arbeid i å velge navn som ikke likner for mye på andre navn, samtidig som de prøver å følge reglene.

– Er de for strenge? 

– Regelverket er veldig detaljert, og sånn må det nesten være. Det skal ikke være opp til hvert enkelt firma å velge hvordan man vil presentere produktene.

Feil hjertemedisin

Hjertemedisinen metoprolol har mange navn og varianter. Tanja Vatnås ramser opp: Selo-Zok, Metoprolol depot, Metoprolol Sandoz, Bloxazoc, Metoprolol og Metoprolol mylan. Noen er navn på depottabletter, noen på kortidsvirkende tabletter. Seloken er et annet navn - på metoprolol til bruk intravenøst.

Problematikken er ikke ny. Når det gjelder metoprolol, har Statens legemiddelverk advart mot forveksling i flere år. Både for metoprolol, oksykodon og morfin har de oppfordret sykepleiere til å forsikre seg ekstra godt om hvilken tablettvariant pasienten skal ha. Samtidig har de oppfordret legene til angi om det skal være en depottablett eller en kortidsvirkende tablett.

I kombinasjon med dagens medisinmangel og med stadig utskifting av legemidler, mener Vatnås det har blitt ekstra krevende å henge med.

– Hvis reglene for å lage navn er så strenge, burde vel kanskje politikerne prøve å gjøre noe med det?  

To små medisinflasker - en med blå og en med rødt kork.
ENDRET: Fargen angir medisinens styrke, men flaskene er like når korken er av. Produsenten endret emballasjen etter å ha blitt gjort oppmerksom på forvekslingsfaren.

Anbefaler virkestoffnavn 

Universitetssykehuset Nord-Norge var tidlig ute med å ordinere medisin etter navnet på virkestoffet i stedet for navnet produsenten har valgt.  

Overlege og medisinsk rådgiver Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk mener det er den beste måten unngå feil gjennom forveksling av medisiner på.  

– Vi må komme bort fra fantasinavn og salgsnavn, sier han. 

– Det er ikke til å unngå at det finnes mange ulike legemidler med samme virkestoff.  

Farmasøyt Laila Bruun ved OUS er med i en av de mange spesialistgruppene som gir råd om legemidler til Sykehusinnkjøp. Hun er helt enig i at navn og utseende på medisiner er en stor utfordring.  

– Men vi har fått flere av legemiddelprodusentene til å endre pakningene sine.

Som eksempel trekker hun frem anestesimiddelet Profol, som med ulik styrke fantes på to identiske flasker. Den ene korken var blå, den andre rød. Et godt utgangpunkt så lenge korken fortsatt står på flasken. Men når korken er tatt av, er det lite hjelp i fargene.

– Produsentene er ikke alltid selv er klare over forvekslingsfaren, sier Bruun.

Enklere med scanning 

Bruun prøver også å bidra til at det ikke kommer nye legemidler med navn som kan forveksles.

– Men det er ikke alltid så mange generisk like legemidler på markedet at vi kan velge en leverandør vekk. Dessuten er det totalt sett veldig mange navn. Sykehusapotekene Oslo melder at de har nesten 1800 ulike legemidler i sitt lager på apoteket, sier hun.  

Hun ser at bruken av virkestoffnavn kan være vanskelig, men beskriver også dagens utfordringer med forveksling på grunn av navn og utseende som en overgangsfase.

– På sikt jobbes det med et system der dette kan behandles elektronisk og kontrolleres ved hjelp av strekkoder. Det vil si at legemiddelet scannes mot legens ordinasjon og så mot pasientens navnebånd. Dette kaller vi lukket legemiddelsløyfe, forklarer Bruun.

Foreløpig gjøres dette kun ved ett sykehus, Kalnes i Østfold.

Samtidig presiserer Bruun at alle må lese på pakningene.

– Man kommer ikke utenom, uansett system.

To identiske hvite infusjonsposer med svart skrift og tall. Detaljer i tallene somo knapt er synlige skiller dem fra hverandre.
EGENTLIG ULIKE: Glukose 50 mg/ml og 500 mg/ml. I dag har den ene posen fått et svart felt øverst som skiller den fra den andre.

Sparing gir forvirring

Målet om å spare penger har fått stor betydning, mener sykepleier Tanja Vatnås. Hun sikter først og fremst mot Sykehusinnkjøp, som forhandler avtalene om nye medisiner. Herfra kommer det mange nye navn. 

«…..En gang i året presenterer de triumfene sine i form av en liste med nye legemidler vi må forholde oss til», skrev hun i Sykepleien tidligere i høst. 

Divisjonsdirektør for legemidler Bente Hayes svarer for Sykehusinnkjøp:

– Pris er ikke det eneste som teller, sier hun.

Hun forteller at de vurderer legemidler etter tre kriterier: Pris, leveringssikkerhet og kvalitet. Under kvalitetskriteriet ligger brukervennligheten – med forhold som navn, pakninger og design.   

– De tre kriteriene vektes ulikt etter hvilke utfordringer som er størst.

– Nå er det leveringssikkerheten som er viktigst, sier Hayes.

Medisiner hjemme 

Tanja Vatnås er ikke overbevist.

– Jeg kjøper ikke helt at legemiddelmangelen skal være så avgjørende. På sine egne nettsider skilter Sykehusinnkjøp med å ha fått rabatter på avtalene sine på tilsammen 44 prosent. Det må jo bety at økonomien er det viktigste, sier Tanja Vatnås.

Det er ikke bare sine egne kolleger hun bekymrer seg for. Vanlige folk med medisiner i skapet skal også klare å holde styr på dem.

– Skrøpelige folk kan jo sitte hjemme med en 5-6 ulike medisiner, og flere av dem kan igjen ha forskjellige navn, mens innholdet egentlig er det samme. Hvis de har alt sammen tilgjengelig på en gang, er det stor fare for å ta for mye, sier sykepleier Tanja Vatnås.

Les også:

Sykepleieres kunnskap og oppfatninger om generisk bytte

Kommenter artikkel

Sammendrag

Bakgrunn: Flere studier påpeker at sykepleiere har for dårlige kunnskaper om legemidler. Feil i legemiddelhåndteringen i helsevesenet er også velkjent. Generisk bytte er en av arbeidsoppgavene innen legemiddelhåndtering der feil kan oppstå.

Hensikt: Å få innsikt i sykepleiernes kunnskap og oppfatninger om generisk bytte og vurdere hvorvidt praksisen samsvarer med krav i forskrifter, lokale prosedyrer og de mulighetene som finnes for oppslag av byttbare preparater.

Metode: Vi brukte en nettbasert spørreundersøkelse blant sykepleiere ved 23 kirurgiske og 28 medisinske sengeposter i tre helseforetak ved hjelp av programvaren Questback. Dataene ble bearbeidet i Excel-regneark, og vi benyttet deskriptiv statistikk for å beskrive variabler.

Resultat: Femtito prosent kjente til sykehusenes prosedyrer for generisk bytte, mens 87 prosent kjente sykehusenes byttelister. Det var bare 7 prosent som ikke ville lete videre i andre kilder dersom de ikke fant preparatet i byttelisten. Førti prosent mente at sykepleieren på egen hånd kunne bytte mellom alle legemidlene som er oppført under samme ATC-kode i Felleskatalogen.

Konklusjon: Mange sykepleiere manglet forståelsen av at godkjent bytteliste måtte være eneste kilde for generisk bytte. En vanlig misforståelse var at bytter kunne gjøres med utgangspunkt i ATC-registeret. Sykepleiere trenger kunnskap om hvordan de finner godkjent byttbare preparater i Felleskatalogen.

Flere norske studier peker på behovet for økt legemiddelkompetanse hos sykepleiere. En kvalitativ studie fra 2016 fant at det var et udekket behov for legemiddelkompetanse i sykehjem, og at opplæring i legemiddelhåndtering ikke ble tatt alvorlig nok (1).

Likeledes konkluderte en spørreskjemaundersøkelse fra 2013 med behov for mer kunnskap og etterutdanning eller kurs om legemidler og legemiddelhåndtering blant sykepleiere i sykehjem (2).

Også en norsk doktoravhandling fra 2016 konkluderte med at det er behov for å legge større vekt på praktisk legemiddelkompetanse i grunnutdanningen av sykepleiere, og at kompetansen vedlikeholdes og oppdateres gjennom praksisen som sykepleier (3).

Feil og generisk bytte

Feil i bruk og håndtering av legemidler er velkjent. En litteraturstudie fra 2007 gjennomgikk 35 originalartikler fra 1990–2005 om legemiddelrelaterte feil i helsevesenet og kom til at feil oppsto gjennomsnittlig i 5,7 prosent av alle tilfellene der legemidler ble gitt. Mer enn halvparten av feilene skjedde i forbindelse med legemiddelhåndteringsprosessen, og en av risikofaktorene var mangelfull farmakologikunnskap hos helsepersonellet (4).