Vi bruker stadig mindre angst- og sovemedisiner
Salget av legemidler i Norge økte med 3,1 prosent i fjor, men for visse vanedannende medikamenter peker pilene den andre veien.
Benzodiazepiner og z-hypnotika er to grupper legemidler som er mye brukt for å dempe angst og avhjelpe søvnproblemer. I perioden 2009 til 2018 har omsetningen av slike medisiner gått ned med 29 prosent her i landet, og nedgangen er aller størst for benzodiazepiner, der salget er nærmere halvert.
I samme periode har omsetningen målt i definerte døgndoser (se faktaboks) blitt triplet for det naturlige hormonet melatonin. Dette brukes som sovemiddel for å stabilisere døgnrytmen. Det regnes, i motsetning til benzodiazepiner og z-hypnotika, ikke som vanedannende.
Økt oppmerksomhet
Tallene fremgår av rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018» som nylig ble publisert av Folkehelseinstituttet og som er basert på innrapportert salg fra grossistleddet til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.
Økt oppmerksomhet på riktig bruk av vanedannende legemidler, samt innføring av E-resept og nye førerkortforskrifter, oppgis i rapporten som noen mulige årsaker til nedgangen i salget av beroligende og sovemidler.
I 2014 publiserte for eksempel Helsedirektoratet en nasjonal faglig veileder for forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler.
Medisiner for 29 milliarder
Totalt økte salget i Norge av legemidler med 3,1 prosent i fjor. Grossistene solgte for 19,5 milliarder kroner, noe som omregnet til estimerte utsalgspriser, tilsvarer rundt 29 milliarder kroner. Trekker vi fra omsetningen av veterinære legemidler, blir tallet 27,4 milliarder.
Veksten i kroner og øre har de siste årene vært vesentlig høyere enn veksten i antall doser.
For eksempel økte antallet definerte døgndoser (DDD) med 0,7 prosent i fjor, mens estimert omsetning økte med 3,1 prosent samme år.
Disse forskjellene skyldes ifølge rapporten både prisendringer i markedet og økt bruk av nye, dyre legemidler.
Dette må du vite om angst- og sovemedisiner
Å dele ut av benzodiazepiner og z-hypnotika er en del av hverdagen for mange sykepleiere. Om disse medisinene brukes riktig, kan de være til god hjelp for pasientene. Brukt galt kan de være en forbannelse.
Dette er sannsynligvis noen av de legemidlene som volder helsepersonell mest hodebry. Hvem har ikke opplevd pasienter som ikke vil ta disse medisinene fordi de er redde for å bli avhengige, eller pasienter som krever slike medisiner uten at det er noen indikasjon for dem?
Rett bruk av rett medisin er viktig for både samfunnet og den enkelte pasient. Som helsepersonell må man ha kunnskap om disse medisinene, slik at bruken kan optimaliseres.
Helsemyndighetene har i mange år jobbet for å forbedre forskrivningen av vanedannende legemidler, herunder benzodiazepiner og z-hypnotika. I stor grad har dette handlet om å redusere forskrivningen. Man har hatt en idé om at skadelig bruk eller avhengighet av disse legemidlene representerte et stort problem i Norge. Men vi har et forbruk av både angstdempende og søvninduserende legemidler som er helt på linje med land det er naturlig å sammenlikne oss med (se figur 1 og 2 under).
Det er også slik at bruken av disse legemidlene har sunket ganske betydelig i Norge de senere årene (1, 2). Det er derfor mye riktigere å snakke om å gjøre bruken av vanedannende legemidler generelt, og bruken av benzodiazepiner og...
Rett bruk av rett medisin er viktig for både samfunnet og den enkelte pasient.
De kognitive bivirkningene er tydeligst for hukommelsen.
Ved inntak daglig eller flere ganger daglig over noen uker vil man etter hvert ha like mye angst eller søvnproblemer med legemidlene som man ville hatt uten.
Spesielt kan det være viktig å tenke gjennom folks forhold til alkohol.
Når man begynner å bruke disse medisinene, bør man også ha en klar plan for avslutning.
Ofte vil en sykepleier være den som faktisk avgjør om pasienten skal eller ikke skal få en sove- eller angsttablett.
