Forhandler om pensjon for dem som har særaldersgrense

Fra venstre: Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund (PF), Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Roar Fosse, forhandlingssjef i PF, Marit Gjerdalen, NSF-advokat, Ragnhild Lied, Unio-leder og Erik Orskaug sjeføknom i Unio.
UNIO-FORHANDLERNE: Fra venstre: Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund (PF), Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Roar Fosse, forhandlingssjef i PF, Marit Gjerdalen, NSF-advokat, Ragnhild Lied, Unio-leder og Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

Sykepleiere og politi er blant dem som går tidlig ut av yrkeslivet. Men de med særaldersgrense skal ikke tape pensjon, mener forhandlerne.

Forhandlingene om pensjonsordning for dem som har særaldersgrense, startet 17. oktober. Forhandlingsfristen er 31. oktober.

– De som har særaldersgrense, skal fortsatt kunne gå av tidligere enn andre uten å tape pensjon, sier Unio-leder Ragnhild Lied på Unios nettside.

– Unio forventer at de tilpasningene vi forhandler frem, fortsatt skal gjøre det attraktivt å jobbe i og rekruttere til disse yrkene, sier Lied.

– Sykepleiere har et belastende yrke

– Målet vårt er å sikre sykepleiere like gode pensjonsvilkår som andre, selv om særaldersgrensen gjør at de går av tidligere, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Særaldersgrensen på 65 år handler jo om at sykepleiere har et belastende yrke. Det er derfor vi har lov om pensjonsordning fro sykepleiere, sier By.

Utsatte forhandlingene

En endelig avtale om særaldersgrenser skulle egentlig være ferdig forhandlet innen utgangen av 2018. Men i desember i fjor avtalte partene en midlertidig løsning og at den endelige avtalen skal være klar innen 1. november i 2019.

Les også: Utsetter forhandlingene om særaldersgrenser til 2019

Politi og sykepleiere er størst

100 000 ansatte i Unios forbund har særaldersgrense, opplyser Unio. Politi og sykepleiere er de største gruppene.

– Det er viktig å lage gode avtaler som sikrer samfunnet og arbeidsgiverne arbeidskraft det er så stor etterspørsel etter, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

Avtalen det forhandles om, gjelder dem som er født i 1963 og senere.

Utgangspunkt: Den nye offentlige pensjonsavtalen

Det er arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og statssekretær Vegard Einan som leder forhandlingene om pensjonsløsning for dem med særaldersgrense.

På arbeidstakersiden deltar hovedorganisasjonene Unio, LO, YS og Akademikerne. Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Utgangspunktet for de pågående forhandlingene er den nye offentlige pensjonsavtalen som ble inngått i mars i 2018. Pensjonsavtalen trer i kraft fra 1.1.2020.

Les hva pensjonsavtalen betyr for sykepleiere: Pensjon: – Alt arbeid vil telle med

Slik er dagens særaldersgrense for sykepleiere:

Les også:

Pensjon: Makter du å jobbe turnus når du blir 60?

Sykepleier med verneutstyr.
MÅ HUN TENKE LANGT FRAM? Sykepleiere i 40-årene må jobbe lenger for å få en god pensjon. Hvem skal sørge for at de får lettere arbeidsoppgaver når de bikker 60? 

Må sykepleiere som nå er i 40-årene planlegge å omskolere seg? For å slippe turnus og tunge løft når de blir 60?

Vi må jobbe lenger for å få en god pensjon. Det er alle enige om. Men hva med dem som har et yrke med tunge løft og tøff turnus?

 – Er du i 40-årene og har stått i førstelinjen i mange år, så kan du vurdere om du vil makte å jobbe slik videre, eller om du skal forsøke å finne en annen karrierevei.

Dette sa arbeidsminister Anniken Hauglie til NTB 3. mars. Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon var nettopp signert.

Les hvordan avtalen belønner lange yrkeskarrierer

– Start i tide å planlegge for en overgang til en lettere arbeidssituasjon.

Det er arbeidsministerens tips til dem som er født etter 1970. Slik kan du unngå en krevende arbeidssituasjon i 60-årene, mener hun.

Hauglie foreslår også omskolering.

– Kjempeinspirert i 40-årene

Unio-leder Ragnhild Lied lar seg ikke overbevise av arbeidsministeren:

– Når du er 40-årene, er du kjempeinspirert og tenker at dette er noe du skal stå i lenge. Så ser man i 50–60-årene at dette kan bli for krevende. Det er vanskelig å forutsi i tide, sa Lied på Politisk kvarter i NRK 5. mars.

Les også: