fbpx Flere kritiske til registrering i nasjonalt vaksineregister | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Flere kritiske til registrering i nasjonalt vaksineregister

Sprøytespiss
SKEPSIS: Høringsrunden for et nasjonalt vaksineregister er nylig avsluttet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Flere høringsinstanser er kritiske til at både reservasjonsretten og aktivt samtykke foreslås fjernet i Helsedepartementets forslag til et nytt vaksineregister.

Det er i en nylig avsluttet høringsrunde at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at registrering og lagring av opplysninger om nordmenns vaksinasjonsstatus skal innskjerpes, skriver fagbladet Journalen.

Det blir obligatorisk å oppgi persondata ved alle typer virus- og bakterieprøver og å oppgi persondata ved reise- og influensavaksinasjon.

Både Datatilsynet, Helsetilsynet og Legeforeningen er kritiske til at forskriftsendringene innebærer at det ikke er mulig å reservere seg mot registrering. Meningen er at alle som vaksinerer seg mot influensa og andre smittsomme sykdommer skal føres opp i registeret.

Etterlyser reservasjonsmulighet

Datatilsynet protesterer både mot at det ikke lenger vil være mulig å reservere seg mot å bli registrert når man tar barnevaksinene og mot at det ikke lenger blir nødvendig å innhente aktivt samtykke for å registrere den enkeltes personopplysninger ved influensa- og reisevaksinering.

Helsetilsynet skriver i sitt høringssvar blant annet at de frykter at pasienter ikke vil oppsøke helsehjelp ved mistanke om smittsom sykdom og at de vil avstå fra å ta vaksiner.

Legeforeningen mener at det er fare for at flere vil vaksinere seg i utlandet for å unngå registrering.

Kommunikasjonsenheten i Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at høringsfristen nylig er utløpt og at man ikke ønsker å kommentere høringsuttalelsene før de er gjennomgått.

Les også:

Vil ha kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre
TRENGER HJELP TIL Å VURDERE: Da Kristin Waldum-Grevbo var helsesykepleierleder, fikk hun daglig henvendelser fra aktører som hadde utviklet noe de mente helsesykepleiere skulle dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. – Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun. Foto: Marit Fonn

– Det finnes mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste. Hvorfor ikke, spør Kristin Waldum-Grevbo, avtroppende helsesykepleierleder.

Når Kristin Waldum-Grevbo denne uken går av som leder for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere (LAH), har hun ett ønske: At myndighetene oppretter et kompetanse- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Dette er den viktigste kampsaken for vår faggruppe nå, sammen med at utdanningskapasiteten for helsesykepleiere må økes i tråd med økt behov som følge av satsingen på tjenesten fra 2014, sier hun.

Får ikke svar fra departementet

Helsedirektoratet har i mange år foreslått at et slikt senter opprettes, men Helse- og omsorgsdepartementet sier nei.

– Hvorfor skal vi ha utallige utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste, kompetansesenter for legevaktmedisin, senter for alders- og sykehjemsmedisin og ikke noe for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, spør Waldum-Grevbo og legger til:

– Jeg har til gode å få svar på det spørsmålet fra departementet, annet enn at de ikke vil opprette flere kompetansesentre.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste, som det finnes mange av rundt i landet, er evaluert positivt.

– Rart ikke myndighetene ser at denne erfaringen har overføringsverdi til barn og unges tjeneste, sier Waldum-Grevbo.

Daglige henvendelser om produkter

I hennes fem og et halvt år som LAH-leder har hun daglig fått henvendelser fra private aktører, organisasjoner og kommuner som har utviklet noe de mener helsesykepleiere skal dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun.

Waldum-Grevbo synes det er paradoksalt at Norge har mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste.

– Det finnes omtrent et senter for høyre øreflipp og et for venstre stortå. Kanskje kan noen av landets mer snevre sentre legges ned til fordel for et kraftsenter til utvikling av barns og unges tjeneste. Det fortjener barna og ungdommen vår like mye som landets eldre!

– Ikke et godt grep

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke hos Helse- og omsorgsdepartementet mener helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjør en svært viktig jobb med å hjelpe barn og unge som sliter.

– Men det er også en rekke andre tjenester i kommunene som følger opp barn og unge. Regjeringen mener at å opprette et eget kompetansesenter kun for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke er et godt grep for å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester i kommunene, skriver hun på e-post til Sykepleien, som svar på hvorfor de ikke vil følge Helsedirektoratets råd og opprette et slikt senter.

– Men hvem mener dere skal kvalitetssikre alt det Waldum-Grevbo melder om at hun ble tilsendt som helsesykepleierleder?

– Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer, som sammen med lov og forskrift, gir rammene for tjenesten. Helsedirektoratet utarbeider også nasjonal faglige råd, brosjyrer og opplæringsmateriell for ulike temaer som helsesykepleiere kan benytte seg av i sitt arbeid. Så vil det være ledelsen ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bør sørge for at verktøyene de ansatte bruker i sitt arbeid er kvalitetssikret, sier Bjerke.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock