Flere kritiske til registrering i nasjonalt vaksineregister

Sprøytespiss
SKEPSIS: Høringsrunden for et nasjonalt vaksineregister er nylig avsluttet.

Flere høringsinstanser er kritiske til at både reservasjonsretten og aktivt samtykke foreslås fjernet i Helsedepartementets forslag til et nytt vaksineregister.

Det er i en nylig avsluttet høringsrunde at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at registrering og lagring av opplysninger om nordmenns vaksinasjonsstatus skal innskjerpes, skriver fagbladet Journalen.

Det blir obligatorisk å oppgi persondata ved alle typer virus- og bakterieprøver og å oppgi persondata ved reise- og influensavaksinasjon.

Både Datatilsynet, Helsetilsynet og Legeforeningen er kritiske til at forskriftsendringene innebærer at det ikke er mulig å reservere seg mot registrering. Meningen er at alle som vaksinerer seg mot influensa og andre smittsomme sykdommer skal føres opp i registeret.

Etterlyser reservasjonsmulighet

Datatilsynet protesterer både mot at det ikke lenger vil være mulig å reservere seg mot å bli registrert når man tar barnevaksinene og mot at det ikke lenger blir nødvendig å innhente aktivt samtykke for å registrere den enkeltes personopplysninger ved influensa- og reisevaksinering.

Helsetilsynet skriver i sitt høringssvar blant annet at de frykter at pasienter ikke vil oppsøke helsehjelp ved mistanke om smittsom sykdom og at de vil avstå fra å ta vaksiner.

Legeforeningen mener at det er fare for at flere vil vaksinere seg i utlandet for å unngå registrering.

Kommunikasjonsenheten i Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at høringsfristen nylig er utløpt og at man ikke ønsker å kommentere høringsuttalelsene før de er gjennomgått.

Les også:

Vil ha kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre
TRENGER HJELP TIL Å VURDERE: Da Kristin Waldum-Grevbo var helsesykepleierleder, fikk hun daglig henvendelser fra aktører som hadde utviklet noe de mente helsesykepleiere skulle dele ut eller bruke i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. – Hvem skal vurdere og kvalitetssikre alt dette, spør hun.

– Det finnes mange smale kompetansesentre, men ikke ett eneste for barnas egen helsetjeneste. Hvorfor ikke, spør Kristin Waldum-Grevbo, avtroppende helsesykepleierleder.

Når Kristin Waldum-Grevbo denne uken går av som leder for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere (LAH), har hun ett ønske: At myndighetene oppretter et kompetanse- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Dette er den viktigste kampsaken for vår faggruppe nå, sammen med at utdanningskapasiteten for helsesykepleiere må økes i tråd med økt behov som følge av satsingen på tjenesten fra 2014, sier hun.

Får ikke svar fra departementet

Helsedirektoratet har i mange år foreslått at et slikt senter opprettes, men Helse- og omsorgsdepartementet sier nei.

– Hvorfor skal vi ha utallige utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjeneste, kompetansesenter for legevaktmedisin, senter for alders- og sykehjemsmedisin og ikke noe for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, spør Waldum-Grevbo og legger til:

– Jeg har til gode å få svar på det spørsmålet fra departementet, annet enn at de ikke vil opprette flere kompetansesentre.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste, som det finnes mange av rundt i landet, er evaluert positivt.

– Rart ikke myndighetene ser at denne erfaringen har

Les også: