Etterlyser lærere med fersk sykepleiererfaring

Ida Nagel Fredriksen, sykepleierstudent, VID Bergen, parlamentsleder
NOE INN, NOE UT: Mer om velferdsteknologi, kanskje litt mindre historie, foreslår Ida N. Fredriksen. Nå lages nye fagplaner for sykepleierutdanningen.

Hun liker lærere som tar ekstravakter og holder seg oppdatert. – De kan svare på spørsmål om hvordan ting gjøres i det virkelige arbeidet, sier sykepleierstudent Ida Nagel Fredriksen.

Lukter pasienten dårlig? Lær deg å pust gjennom munnen.

Det er ett av rådene sykepleierstudentene får av læreren i den franske dokumentarfilmen «Each and every moment».

Filmen følger studentene på skole og i praksis: Fra de lærer håndvask og forskjellen på rent og sterilt, stikker sprøyter i dukker, måler blodtrykk på hverandre – til de møter ekte pasienter med kreft, sår og bipolare lidelser. De ser mennesker dø for første gang.

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
MÅLE TRYKK: Det er ikke tilfeldig hvor man skal plassere mansjetten når blodtrykket skal måles. Studentene øver på hverandre i filmen «Each and every moment».

Fikk blodpropp – ble fascinert av sykepleiere

Det var da den franske filmregissøren Nicholas Philibert fikk blodpropp og havnet på intensiven, han fikk ideen. Han ble fascinert av sykepleierne. Det de gjorde, så så enkelt ut.

– Er du ikke sykepleier selv, kan du ikke tenke deg alle feilene de har lært å unngå, sa han i et intervju med produksjonsselskapet Archipel 35.

– Et vanskelig yrke, men lite verdsatt, sa han også.

Nesten fire år etter innleggelsen ble filmen ble vist på hovedbiblioteket i Bergen 2. oktober, i samarbeid med Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

Les om debatten som fulgte etter filmen: Hva skal ut av sykepleierutdanningen?

– Studentene får sterke inntrykk i praksis

– Hva syns du om filmen?

– Veldig søt, sier Ida Nagel Fredriksen.

Hun er andreårsstudent på VID vitenskapelige høyskole i Bergen og leder av studentparlamentet.

– Jeg kjenner meg igjen i mye, men vi har kanskje mer støttende lærere. Og jeg ser at det er en del de lærer, som ikke vi lærer, som blodprøvetaking.

Martin Ottesen Wichstad, studentnestleder i Norsk Sykepleierforbund, kjenner seg også godt igjen.

– I hva da?

– Nybegynnerfeilene på øvingslabben. Og vi sliter med det samme: Hva er sterilt? Hva er rent?

Martin Ottesen Wichstad, nestleder i NSF Student
SÅRBART I PRAKSIS: – Studentene kjenner på sterke følelser. Filmen viser hvor sårbare de er, sier Martin Ottesen Wichstad, studentnestleder i Norsk Sykepleierforbund.

Han likte best slutten, der lærer og student evaluerer praksisperiodene:

– Vi ser at lærerne bryr seg. Jeg har opplevd det selv, også. Jeg har hatt både god og dårlig praksis, som alle andre, sier Wichstad, som ble ferdig utdannet på VID Bergen i juni.

– Filmen viser hvor berørt studentene ble av pasientene. De har fått så sterke inntrykk i praksis. De har truffet pasienter de aldri vil glemme. Noen av dem døde.

En student i filmen fortalte hvor emosjonelt knyttet han ble til pasientene i psykiatrien.

– Da han var ferdig med praksis, syns han det var tungt å forlate pasientene uten å vite hvordan det ville gå med dem, sier Wichstad.

– Studentene kjenner på sterke følelser. Filmen viser hvor sårbare de er, og hvor skjevt maktforholdet er mellom studenter og lærere.

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
BERØRT: Denne studenten hadde praksis i psykiatrien. Det var ikke så lett å vite hva man skulle si til pasienter med selvmordsforsøk, schizofreni og bipolare lidelser. Fra filmen «Each and every moment».

Kortere praksisperioder i Frankrike

Filmen ble vist i forkant av en debatt om den nye retningslinjen for sykepleierutdanningen.

Selv om mye er gjenkjennelig, har Fredriksen også registrert forskjeller på norsk og fransk utdanning:

– Vi lærer å sette pris på det som er bedre her, sier hun.

– De franske studentene hadde praksisperioder på bare fem uker. Mens vi har åtte–ni. Da får vi tid til å komme inn i rutinene ved avdelingen og bli trygg på oppgavene, før vi kan lære noe nytt. Da får vi vist oss frem og oppleve vekst på en god måte. Det er veldig bra, sier Fredriksen.

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
LUKT: Fenomenet lukt blir tidlig et tema for de franske sykepleierstudentene: Bildet er fra filmen «Each and every moment».

De to mener filmen er en grei innføring i hvordan det er å være student.

– Jeg har bare hatt én praksisperiode. Nå er jeg giret på mer, sier Ida Nagel Fredriksen.

– Teknologien kan hjelpe på sykepleiermangelen

Hun har deltatt i arbeidet med å lage ny fagplan, som skal være felles for alle de seks VID-skolene.

– Hvilken endring ønsker du deg i utdanningen?

– Jeg håper den kan være nyskapende. Skolene må for eksempel følge med på hvordan vi kan ta i bruk velferdsteknologi for å lette på arbeidsoppgaver. Spesielt på vei inn i en tid med økt sykepleiemangel, kan teknologien hjelpe oss.

Institusjonene har frihet til å lage egne fagplaner ut fra den nye forskriften. Med en felles fagplan skal studentene lett kunne bytte skole innad i VID.

– Men jeg skulle gjerne sett økt mobilitet mellom alle landets utdanningsinstitusjoner, sier hun.

Hun får full støtte av Martin O. Wichstad:

– Jeg ønsker at retningslinjene vil bidra til mer mobilitet. Med de ulike fagplanene som eksisterer i dag, er det vanskelig å få innpass med enkelte fag.

Siden de nye læringsutbyttene er definert i forskriften, tror han det er lettere å få større mobilitet.

Vil ha nasjonal eksamen i medikamentregning

– Vi ønsker en likere utdanning med lik sluttkompetanse, og vi vil ha flere nasjonale eksamener. NSF student jobber nå for nasjonal eksamen i medikamentregning, sier Wichstad.

Han påpeker at utdanningen rommer stadig mer og mer, uten at den strekker seg over lengre tid:

– Vi skal lære alt sammen. Da må vi komprimere veldig mye og gjerne prioritere vekk noe som står i fagplanen.

Selv håper han det blir mindre sykepleieteori:

– Teorien er viktig for den grunnleggende forståelsen av sykepleiefaget. Men jeg ser ikke hensikten med å ha så mye av den. Dessuten læres den bort på en lite pedagogisk måte, mener Martin Ottesen Wichstad.

Les også: Samme utdanning, ulik sluttkompetanse

– Utdanningen bør faktisk være forut

Fredriksen oppfordrer lærerne å følge med på hva som skjer på arbeidsplassene.

– Hvis utdanningen henger etter, får studentene et skjevt bilde av virkeligheten. Utdanningen bør faktisk være forut. Når vi kommer ut i jobb, skal vi kunne se hvor det er potensial for forbedringer. Studentene kan ikke være avhengige av å få en nytenkende praksisplass for å kunne følge med på utviklingen i sykepleiefaget, spesielt når det gjelder teknologiske hjelpemidler, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
TRYGG: Klarer studenten å få barnet til å føle seg trygg? Fra filmen «Each and every moment».

– Du ønsker mer om velferdsteknologi i utdanningen. På bekostning av hva?

– Det var det, da. Det er veldig vanskelig.

– Mindre historie?

– Litt av utdanningen handler jo om dannelse, så vi kan ikke unngå historie. Men om det skal være like mye som før, er en annen sak. Vi må i hvert fall lære hva som er tilgjengelig av teknologiske hjelpemidler, slik at dagens studenter kan ta del i fremtidens sykepleierprofesjon. Dette handler både om innovasjon og samarbeid med andre profesjoner.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
HÅNDLAG: Etter hvert får studentene øve seg på ekte pasienter. Fra filmen «Each and every moment».

Fredriksen påpeker at siden forskriften for utdanningen er generell, gir det skolene muligheter:

– VID vil jo ha mer av det åndelige enn kanskje det Høgskolen på Vestlandet vil ha. Vi hadde litt om åndelig sykepleie i fjor. Det var fint. Det handler ikke bare om kristne, men om menneskers ulike åndelige behov.

– Kravet fra skolen er urealistisk

– Svært få nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten, fordi det innebærer for mye ansvar?

– Ja, det er veldig mye ansvar. I første klasse følte vi at vi ikke fikk til det vi skulle kunne, sier Ida Fredriksen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
I SIVIL: Ute i felt har studenten droppet uniformen. Fra filmen «En annen type sykepleie».

– Er inntrykket ditt at det er dårligere veiledere i kommunehelsetjenesten?

– Nei, de er kjempegode. De kan jobben sin, og de er flinke til å veilede. Men kravet fra skolen er urealistisk.

Er mest oppdatert om det som skjer på sykehus

Fredriksen etterlyser lærere med fersk arbeidserfaring:

– Lærerne med bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten gir en mer realistisk utdanning enn lærerne fra kommunehelsetjenesten, fordi de tar ekstravakter og holder seg oppdatert. De kan svare på spørsmål om hvordan ting gjøres i det virkelige arbeidet på sykehusene, i stedet for bare å vise til pensum.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bilder fra dokumentarfilmen om franske sykepleierstudenter Each and every moment. Regissør: Nicholas Philibert
STOR ARBEIDSMENGDE: Noen av studentene var overveldet over hvor mange pasienter de måtte forholde seg til. Fra filmen «Each and every moment».

I første klasse formidler lærerne at alt er like viktig, opplever Fredriksen:

– Og nivået legges veldig høyt. Vi lærer hva vi bør gjøre på sykehjem under ideelle forhold, og vi føler vi blir vurdert ut fra disse standardene, også. Men det blir jo ikke alltid sånn vi har lært det, det kan ikke bli perfekt. Da sitter vi igjen med en følelse av ikke å strekke til.

Fredriksen utdyper:

– Med et mer realistisk blikk kunne vi opplevd større grad av mestring. I stedet handler det mest om det vi ikke fikk gjort. Dette kan være en grunn til den dårlige rekrutteringen til sykehjem. Hadde studentene opplevd mer mestring og mening, ville de kanskje tenkt: «Her vil jeg tilbake!»

Hun understreker at hun selv hadde en fin praksisperiode på sykehjem:

 – Jeg hadde en fantastisk veileder. Jeg burde vært en som har lyst til å komme tilbake. Det vil jeg ikke. Men det skyldes personlige preferanser.

– Og hva er din plan?

– Å jobbe i Forsvaret.

Der har Ida Nagel Fredriksen allerede erfaring som vernepliktig og tillitsvalgt.

Les også: