– Vi uteksaminerer studenter som ikke er skikket

Sykepleierstudiet er et av 27 som har krav om skikkethet.

Det heter seg at «en student som utgjør en mulig fare for barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, vil ikke bli ansett som skikket for yrket».

For å gjøre en løpende skikkethetsvurdering, trenger utdanningsinstitusjonene hjelp, blant annet fra medstudenter. I dag kommer flest meldinger fra ansatte ved institusjonene, tett etterfulgt av praksisfeltet – og deretter medstudentene.

Økning i meldinger, men sannsynligvis mørketall

Antallet tvilsmeldinger på studenter ved studier som har krav til skikkethet, har økt fra 53 i 2010 til 212 i 2018 i Norge.

– Jeg tror ikke den store økningen er reell, men at det kan ha sammenheng med en viss underrapportering de første årene, sier Yngve Bersvendsen ved Norsk Senter for forskningsdata (NSD).

For sykepleierstudentenes del var det 23 tvilsmeldinger i 2010. Deretter har det gått litt ned og opp til 46 i 2018, viser tall fra NSDs database for statistikk for høgre utdanning. Det er altså 46 tvilsmeldinger på godt over 12 000 sykepleierstudenter i landet, og noen av tvilsmeldingene gjelder samme student.

– Tallene er altfor lave, jeg er sikker på at det er store mørketall. Vi uteksaminerer nok studenter som ikke er skikket, sier Kari Kildahl.

Hun har jobbet i full stilling som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Oslomet siden september 2014, og er leder for nasjonal arbeidsgruppe for institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering som ble opprettet i 2013.

Strengere forskrift i 2016

Etter at forskriften om skikkethetsvurdering ble endret fra 1. juli 2016, er reglene blitt strengere og mer omfattende. Det kan også være en årsak til økningen tallene fra NSD viser.

– Nå kan vi utestenge studenter i fem år, mens det før var maks tre år. Det er også blitt tydeligere at vi skal vurdere fremtidig yrkesutøvelse og gjøre en løpende skikkethetsvurdering fra de starter. Terskelen for reaksjon fra vår side skal også være lavere mot slutten av studiet, sier Kildahl.

I tillegg er det flere utdanninger som nå er omfattet av skikkethetsvurderingene, blant annet alle lærerutdanninger.

Her ser du alle de 27 utdanningene som har krav om skikkethet.

Økning i alvorlighetsgrad

Kari Kildahl har ikke sett noen særlig økning i antall tvilsmeldinger ved Oslomet siden hun begynte i jobben i 2014.

– Men jeg ser at sakene blir mer alvorlige og tøffe.

– Hvordan da?

– Flere studenter sliter tungt både med psykiske og fysiske utfordringer. Vi får også flere rus-saker. Ikke så mange, men før fikk jeg kanskje to i året, og nå får jeg kanskje fire ved Oslomet.

Dette samsvarer også med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse som gjøres av Studentsamskipnaden i Norge hvert fjerde år, opplyser Kildahl.

Må kunne ulike former for kommunikasjon

Grunnen til skikkethetsvurdering for visse studier er at disse studentene vil jobbe nært sårbare grupper som barn, syke og eldre. Men en annen viktig grunn, mener Kildahl, er at de må beherske mange ulike former for kommunikasjon.

– Sykepleiere skal for eksempel kunne kommunisere med minst tre grupper: Pasienter/brukere, kolleger og pårørende. Det er ikke alle som fikser det, og det vil kunne gå ut over andre ting. Man kan for eksempel gjøre fatale feil i pasientbehandlingen, sier Kildahl.

Hun påpeker at mange også sliter med selvinnsikt.

– Hvis de attpåtil ikke innser at de ikke er god på kommunikasjonsbiten, sier vi at de bør tenke seg om og kanskje finne seg et annet yrke, sier Kildahl.

Kravene til uskikkethet

I forskriften står det ramset opp flere punkter for at en student kan være uskikket for studiet.

– Er det et minimumsantall av de åtte punktene som må være oppfylt før man sender inn en tvilsmelding?

– Nei, det holder med om man er i tvil om ett av punktene, men det er sjelden jeg får melding om bare ett punkt. Som oftest er det tre eller fire, noen ganger alle, sier Kildahl.

Levere tvilsmelding

– Når bør studenter levere en tvilsmelding om en student?

– Det er et veldig stort spørsmål. Det kommer an på situasjonen. Men hvis det skjer noe ulovlig, for eksempel under praksis og studenten forsøker å skjule det, er det en opplagt grunn.

Ellers handler meldingene Kildahl får fra medstudenter mest om aktiviteter på ulike sosiale medier.

– De kan ha en blogg hvor de for eksempel skriver om sine problemer med psykisk helse, om stemmene i hodet som forstyrrer dem i praksis. Eller de bryter taushetsplikten eller har holdninger som gjør at medstudenter føler seg krenket eller tråkket på.

Hun får også meldinger om studenter som er gratispassasjerer på gruppearbeid.

– Har dere opplevd å få tvilsmeldinger som er begrunnet i personlige konflikter som ikke har noe med rollen som helsepersonell å gjøre?

– Ja, innimellom, men det er egentlig veldig få. Det er kanskje én per år hvor vi lurer på om dette egentlig er saken. Da handler det om å snakke med dem for å finne nærmere ut hva dette er. Jeg henlegger kanskje to av meldingene jeg får hvert år.

Slik gjøres det

– Hvordan leverer man en tvilsmelding?

– Hver utdanningsinstitusjon har sine system, men ved Oslomet har vi en nettside om skikkethetsvurdering hvor det ligger et skjema som må fylles ut sammen med en begrunnelse. Jeg vet at mange andre studiesteder har det samme skjemaet på sine sider, fordi de har fått det av oss.

– Får studenten vite hvem som har meldt sin tvil?

– Ja. Hvis det er hemmelig, kan den det gjelder bli så opphengt i hvem som har meldt, at det kan stå i veien for å bli skikket. Dessuten er det yrkesforberedende å sende en tvilsmelding. Man trener på å stå for det man mener og å være i en ubehagelig situasjon.

En av tre blir skikket

– Hva skjer med studentene etter at de har fått en tvilsmelding på seg?

– De kalles inn til samtale, og så blir de tilbudt individuell tilpasset veiledning. Den som har meldt, blir ikke orientert om saken, annet enn at meldingen er mottatt.

– Hvordan går det med dem som meldes?

– En tredjedel blir skikket og fortsetter. En tredjedel blir veiledet ut av yrket. Noen ber vi ta en pause, mens noen tar tvungen permisjon. Tvungen permisjon kan være at de stryker i fag eller praksis, slik at progresjonsreglene stopper dem til de har bestått. Det kan også være at institusjonsansvarlig i skikkethetssaken velger å utestenge dem fra videre praksis til skikkethetssaken er avgjort.

Informerer om skikkethet

Før 2014 hadde Kari Kildahl 25 prosent stilling som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. I tillegg var hun studieleder.

– Men da fikk jeg ikke tid til å gjøre skikkethetsvurderingen ordentlig, det ble bare brannslukking. Vi har jo mellom 11 000 og 12 000 studenter ved Oslomet som går på studier med krav om skikkethet.

Da hun fikk stillingen på fulltid, måtte hun også ta ansvaret for å informere om skikkethet, både til studenter og ansatte. Siden hun også leder nasjonal arbeidsgruppe for institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering, blir det mye veiledning, hvor hun blant annet besøker andre utdanningsinstitusjoner.

– Arbeidsgruppen har arbeidet for at alle som er institusjonsansvarlige skal få en ordentlig stillingsprosent til å arbeide med skikkethet, og at arbeidet gjøres synlig på den enkelte utdanningsinstitusjon. Det begynner å komme seg nå. I fjor gjorde vi et rykk mot de små utdanningsinstitusjonene, så nå er flere av dem med også, sier Kildahl.

Arbeidsgruppen er dessuten medarrangør på den nasjonale skikkethetskonferansen hvert år med opptil 150 deltakere, samt et arbeidsmøte for institusjonsansvarlige hvor de diskuterer saker.