Frykter store mørketall for uskikka studenter

— Det må brukes mer ressurser på skikkethetsvurderinger, mener Kari Kildahl, ansvarlig for slike vurderinger både nasjonalt og på HiOA. Foto: HiOA.

Stikkord

Kun én student i Norge ble erklært som uskikket til yrket, og utestengt fra utdanningen sin i 2013. Flere frykter store mørketall.

26 ulike utdanninger står på listen over studier som har krav på seg til å vurdere om studentene er skikket eller ikke til det yrket de utdanner seg til.

Manglende skikkethet kan blant annet handle om at man viser manglende evne til empati/omsorg, har rusproblemer, psykiske problemer, manglende engasjement/interesse i studiet og manglende evne til å kommunisere og samarbeide. Sjikane i sosiale medier kan også være utslagsgivende. Blir du vurdert som ikke skikket til et yrke betyr det rett og slett at høgskolen/universitetet mener du bør slutte og heller velge en annen utdanning og yrke.

 

85 tvilsmeldinger  

I 2013 var det totalt rapportert inn 85 tvilsmeldinger om skikkethet ved alle landets høgskoler og universitet viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning.

Tallene fra de ulike institusjonene finner du HER.

— Dette er kritisk få saker, og vi mener Kunnskapsdepartementet må gripe fatt i temaet, sier fagpolitisk ansvarlig for studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Suzanne Helen Nordgård til Khrono, den uavhengige avisa ved høgskolen.

HiOA er den institusjonen i Norge som har flest utdanninger som står på skikkethetslista. Høgskolen har også flest saker på skikkethet. Antallet tvilsmeldinger som blir meldt inn på høgskolen har tredoblet seg fra 2011 til 2013, fra 10 til 32 saker, men de siste tre årene har ingen av sakene kommet så langt som til nemndsbehandling.

 

KD ikke bekymret

Kunnskapsdepartementet (KD) finner ikke grunnlag for å hevde at det blir uteksaminert kandidater som er uskikket for yrket.

— Departementet legger til grunn at universiteter og høyskoler ikke slipper gjennom studenter som er uskikket, sier avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i universitets- og høgskoleavdeling.

Departementet tar likevel sikte på en gjennomgang av regelverket om skikkethet i løpet av høsten.

— Når det gjelder spørsmålet om det bør innføres en eller annen form for registrering der det er meldt tvil, og en eventuell skikkethetsvurdering ikke er fullført fordi studenten har sluttet, er dette noe departementet vil vurdere i forbindelse med denne gjennomgangen, sier Larsen.

 

Praksisfeltet viktig

— Det er nødvendig at det brukes mer ressurser på skikkethetsvurderinger, mener Kari Kildahl, som er ansvarlig for slike vurderinger både nasjonalt og på HiOA. Hun har nettopp skrevet en rapport om skikkethet.

— Jeg foreslår en del tiltak i min rapport til høgskolen, og etter mitt syn er det nødvendig at dette arbeidet blir tilført økte ressurser, sier hun.

Kildahl sier at praksis spiller en nøkkelrolle i skikkethetsarbeidet. I rundskrivet til forskrift om skikkethet blir det påpekt at det er vanskelig å finne en student uskikket når studenten består praksis.

— Praksislærer og praksisfeltet må få mer veiledning slik at de kan gjøre det arbeidet de skal knyttet til studentenes skikkethet og få mer kunnskap slik at de bedre kan vurdere mulige tvilssaker om skikkethet, sier hun.

Også Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært opptatt av skikkethet. Rådet samlet fagpersoner fra flere miljøer og utarbeidet en stor rapport om skikkethet i 2011.

Les: Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene

— Det har skjedd litt siden rapporten ble utarbeidet, blant annet jobbes det med å forenkle systemet for innhenting av politiattester, skriver seniorrådgiver Kjærstin Åstveit i en epost til Khrono.