– Flere studenter utestengt fra praksis nå enn før

bildet viser menneskefigur foran knapper som viser tilgang eller ikke tilgang
INGEN VET HVORFOR: Om økningen i antall saker hos Felles klagenemnd skyldes at studentene er mer kriminelle og mindre skikket nå enn før, er det ingen som vet.

En sykepleierstudent ble utestengt fra praksis etter å ha sendt video av kjønnsorganet sitt til en mindreårig flere år tidligere. Felles klagenemnd har en økning i saker som angår merknad på politiattest og vurdering av skikkethet.

Sykepleierstudenten i Tromsø ønsket sterkt å bli sykepleier, men merknadene på politiattesten satt en stopper for det. De viste at studenten hadde fått en bot for å ha sendt en film av kjønnsorganet sitt, via en videosamtale, til en mindreårig. Forholdet lå sju år tilbake i tid.

Blotting/onanering

I tillegg hadde vedkommende fått en bot for 14 år siden for å ha blottet seg/onanert i en bil på offentlig sted. Klagenemnda ved UiT Norges arktiske universitet utestengte derfor studenten fra praksis.

Studenten klaget til Felles klagenemnd, men fikk ikke medhold, selv om advokaten påpekte at forholdene lå langt tilbake i tid, og henviste til Sverige: Der er det andre opptakskrav, og det finnes flere saker hvor sykepleiere har begått straffbare handlinger uten at det har hatt noen konsekvenser for deres autorisasjon.

Advokaten anførte også at utestengingen ville oppleves svært belastende for klageren og må anses som en tilleggsstraff. Utestengingen ville i realiteten innebære et yrkesforbud.

Sykepleien kjenner ikke til om studenten har gått videre med saken.

– Flere klager nå enn før

– Flere sykepleierstudenter klaget til Felles klagenemnd i 2018 enn i 2017 for å bli utestengt som følge av uskikkethet eller merknader på politiattest. Disse sakene har økt i omfang siden 2006, sier Ingrid Olsen Fossum.

Hun er rådgiver hos Unit, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, som har sekretariatsfunksjon for Felles klagenemnd.

Hvis studentene er uenige i avgjørelsen til klagenemnda ved sin utdanningsinstitusjon, kan de klage til Felles klagenemnd. Det er en nasjonal klageinstans for klagesaker som angår studenter ved norske høyskoler og universiteter. De fleste sakene får ikke medhold.

Er studentene også uenige i det Felles klagenemnd avgjør, kan de ta saken sin videre til rettssystemet.

– Vi har ingen oversikt over hvor mange studenter som gjør det, men skulle gjerne hatt det, sier Fossum.

Mangler total oversikt

Studenter kan bli utestengt fra studiene eller praksis i kortere eller lengre tid på grunn av ulike ting, blant annet:

  • Fusk (plagiat eller bruk av ulovlig hjelpemiddel ved eksamen)
  • Dokumentfalsk
  • Merknad på politiattest
  • Manglende skikkethet

Hvor mange studenter som blir utestengt, finnes det ikke noen nasjonal oversikt over. Men det finnes tall på hvor mange utestengelsessaker som har blitt klaget videre til Felles klagenemnd. Det er de tallene Sykepleien har sett nærmere på i denne saken.

De fleste sakene gjelder fusk. Men vi har valgt å se nærmere på sakene som gjelder politiattest og skikkethet.

Tallene er ikke registrert på utdannelsesinstitusjon eller type student i årsmeldingene fra Felles klagenemnd, men Sykepleien har fått tilgang til tallene for sykepleierstudenter i 2017 og 2018. For 2018 har vi også sett på studiested, men det er ingen studiesteder som utmerker seg med spesielt mange klager.

– Flere blir utestengt

67 av 141 saker i 2017 og 85 av 140 saker i 2018 handlet om fusk (plagiat eller bruk av ulovlig hjelpemiddel). Innsynssaker er nummer to på lista over hvilke saker som oftest klages inn.

– Arkivet går bare tilbake til 2006, da Felles klagenemnd ble opprettet, men jeg tror nok vi kan si at saker som handler om plagiat har blitt vanligere etter at internett kom, sier Fossum.

Men også mer alvorlige saker som handler om uskikkethet eller kriminalitet, er blitt vanligere.

– Hva med saker som angår merknad på politiattest og skikkethet?

– Felles klagenemnd har opplevd en voldsom økning i disse sakene. Så man kan si at flere blir utestengt på grunn av dette nå enn tidligere. Men det gjelder ikke bare sykepleierstudenter. Vi ser en jevn økning for alle studenter som er underlagt ordningen, sier Fossum.

Sebastian Dahl
VET IKKE: Leder av Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon NSF Student, Sebastian Dahl, vet ikke hva økningen i saker skyldes, men tipper det har å gjøre med økende oppmerksomhet fra undervisningsinstitusjonene å gjøre.

Flere studenter – flere saker

– Hva er årsaken til økningen i disse sakene, er studentene blitt mer kriminelle og mindre skikket?

– Vi vet ikke, men det øke fokuset på disse sakene fra institusjonene er nok en viktig faktor. I tillegg er det stadig flere som studerer, sier Ingrid Olsen Fossum.

Leder av NSF Student, Sebastian Dahl, vet heller ikke.

– Opptaket til studiet krever politiattest, så allerede der vil noen bli plukket ut dersom de har en bakgrunn som kriminelle som ikke kan forenes med utdanning og yrkesprinsipper. Om de kommer inn på studiet, men blir vurdert uskikket, er opp til praksissted og universitets- og høyskolesektoren. Jeg vil heller ikke tro at det nødvendigvis er mangel på skikkethet, men heller at undervisningsinstitusjonene er mer oppmerksomme på dette. Det viktigste er at behandlingen av klagene blir utført på en god og rettferdig måte. Vi har relativt stor tillit til klagenemnda og håper at studentene vurderes på riktig grunnlag, sier han.

Politiattest-merknader

I universitets- og høyskoleloven § 4-9 gir merknad på politiattest bare hjemmel til å utestenge fra praksis, og ikke andre deler av undervisning.

– Dette vil imidlertid ofte bety at studentene ikke får fortsette på studiet, fordi det er krav om bestått praksis for å komme videre i studiet, så i realiteten får de ikke fortsette, sier Ingrid Olsen Fossum.

Politiattesten viser merknader som fremkommer på en såkalt barneomsorgsattest. Det er bare disse merknadene utdanningsinstitusjonen ser. Det gjelder merknader knyttet til voldsforbrytelser (alt fra slag/spark til drap), sedelighetsforbrytelser og narkotikaforbrytelser. I tillegg vil attesten vise informasjon om eventuelle andre lovbrudd i en dom eller liknende.

Fra fire til 140 saker

Felles klagenemnd har behandlet klager fra studenter ved norske høyskoler og universiteter siden 2006. Det har vært en økning i antallet saker fra fire i 2006 til 141 i 2017 og 140 i 2018.

Av de fire sakene i 2006 handlet ingen om politiattest eller skikkethet. Først i 2009 behandlet nemnda slike saker, og da var tallene lave: én sak gjaldt merknad på politiattest, og to angikk skikkethetsvurdering.

Sykepleierstudenter

Av totalt 140 saker i 2018 angikk ti stykker merknad på politiattest. Halvparten av de ti gjaldt sykepleierstudenter. Seks saker handlet om skikkethetsvurdering. Her gjaldt også halvparten sykepleierstudenter.

Ti av sakene ble stadfestet, fire fikk nedsatt reaksjon og to ble opphevet.

I tillegg til de 16 sakene som gjaldt politiattest og skikkethet, gjaldt to saker uredelig opptreden, to gjaldt klanderverdig oppførsel og to gjaldt grovt forstyrrende atferd. Av disse var det to sykepleierstudenter som hadde de to sakene som gjaldt klanderverdig oppførsel – en på bachelor og en på videreutdanning.

I 2017 behandlet Felles klagenemnd totalt 141 saker, hvorav fem gjaldt merknad på politiattest, men ingen av disse gjaldt sykepleierstudenter. Tre saker gjaldt skikkethet, og av disse gjaldt to sykepleierstudenter.

De fleste som klager får ikke medhold

I 2017 fikk klager ikke medhold i 79 prosent av sakene. I 2016 var tallet 89 prosent, og i 2015 92 prosent. Resten av sakene fikk ett av to utfall: Enten fikk klager nedsatt reaksjon, eller fullt medhold, det vil si opphevelse av vedtak.