fbpx Sp: Statlig styring er ingen garanti for nok ressurser til eldreomsorgen | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Kommunevalget 2019 Sp: Statlig styring er ingen garanti for nok ressurser til eldreomsorgen

Kjersti Toppe i dressjakke i halvfigur inne på Stortinget
ELDREOMSORG: Statlig styring er ingen garanti for at man får nok ressurser, sier Kjersti Toppe.  Foto: Ragne B. Lysaker

– Det er et demokratisk poeng med kortest avstand mellom de som styrer og brukerne i eldreomsorgen, sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe. 

Helst vil Toppe peke ut enda flere steder på kartet der det er mulig å føde barn eller ta en utdanning. Å opprettholde dagens tilbud er uansett et mål.

Her er Kjersti Toppes (Sp) svar på Sykepleiens fire spørsmål til politikere før valget:

Viktigst for å holde på sykepleierne

–  En av fem sykepleiere slutter etter ti år. Ranger disse tiltakene for å få dem til å fortsette: høyere lønn, flere heltidsstillinger, høyere bemanning og bedre muligheter for kurs og faglig utvikling.

Toppe sorterer tiltakene parvis, med flere stillinger og høyere bemanning øverst.

– Det henger tett sammen. Med økt bemanning blir det lettere å få hele stillinger og omvendt, sier Toppe. Skal tiltakene likevel listes opp i prioritert rekkefølge, gjør hun det slik: 

1. Flere heltidsstillinger
– I den situasjonen vi har nå med mange utlyste stillinger som ikke blir besatt, er det et viktigere tiltak en lønn. Folk slutter fordi det blir altfor travelt og arbeidspresset blir for høyt, sier Toppe.

2. Høyere bemanning

3. Høyere lønn
– Det er et enormt behov for å få nok ressurser til å kunne ta videreutdanning. Og sammenlikner man med andre yrkesgrupper, ligger sykepleierne som kjent langt etter.

4. Bedre muligheter for kurs og faglig utvikling

Utdanning i distriktene 

–  I hvilken grad bør vi tilby utdanning for sykepleiere i distriktene?

– Vi er veldig opptatt av å opprettholde utdanningstilbudene og helst øke dem. Det er viktig for rekruttering til lokalhelsetjenestene til sykehusene, sier Kjersti Toppe. 

Statlig finansiert eldreomsorg

–  Seks kommuner har vært med i et forsøksprosjekt med statlig finansiert eldreomsorg. Er statlig finansiert eldreomsorg en god idé?

– Senterpartiet mener eldreomsorgen må styres på et lavest mulig nivå. Det bør være statlige føringer, men statlig styring vil gi for stor avstand. Statlig styring vil ikke gi en garanti for at man får nok ressurser. Det kan vi for eksempel se på tilbudene ved regionsykehusene, mener Kjersti Toppe, som sier det er et demokratisk poeng for Senterpartiet at det er kortest mulig avstand mellom de som styrer og de som bruker. 

– Vi har også tro på at lokal finansiering gir mer fleksibilitet. Det er stor variasjon i behovene, og måten eldreomsorgen drives på må forankres lokalt.

Avstand til fødested 

–  Bunadsgeriljaen kjemper for nærhet til fødestedene. Hvor kort reisevei til et fødested vil ditt parti jobbe for at vi har her i landet?

– Vi vil ikke sette noen maksgrense, men understreker at ingen av dagens fødesteder bør legges ned. Helst ønsker vi det motsatte, sier Kjersti Toppe.

– Vi vet mer enn før om hvilken reiseavstand som innebærer en risiko. Forskning tyder på at en time kan være en grense å forholde seg til, selv om det aldri er noe man kan regne med å oppnå over hele landet. Vi mener også at retten til å få følge av en jordmor bør slå inn etter en time, og ikke etter 90 minutter, som i dag.

Sykepleiens intervjuer med partiene før lokalvalget 2019

Nå blir tittelen «helsesykepleier» oftere brukt enn «helsesøster»

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet
RASKT BYTTE: Seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet synes innføringen av den nye, kjønnsnøytrale yrkestittelen «helsesykepleier» har gått raskere enn forventet. Foto: Moment Studio

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt, sier Daniel Ims i Språkrådet.

Det tok et halvt år fra tittelen «helsesykepleier» ble offisielt innført, til den overtok som den dominerende benevnelsen i norske medier.

I sommer ble det nemlig for første gang registrert flere forekomster av ordet «helsesykepleier» enn av «helsesøster» hos medieovervåkingstjenesten Retriever.



Raskere enn forventet

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt.

Det sier Daniel Ims, som er sjef for seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet.

Han tror det er flere grunner til at innføringen av den nye tittelen har gått såpass hurtig.

Det hjelper nok også at viktige grupper, som Norsk Sykepleierforbund og politikere ønsket endringen.

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet

– En viktig målgruppe for tittelen er barn og unge, som raskt tar nye ord i bruk.

Han mener det også bidrar at det er snakk om en formell yrkestittel. Det gjør at ordet inkluderes i offentlige dokumenter og partiprogram.

– Det hjelper nok også at viktige grupper, som Norsk Sykepleierforbund og politikere, ønsket endringen.

Foreslått i 2009

Tittelen «helsesykepleier» dukket faktisk opp så tidlig som i 2009. Dette var nemlig et av drøyt 40 forslag som kom inn da Sykepleien ba sine lesere om å komme med kjønnsnøytrale titler for yrkene «jordmor» og «helsesøster».

I 2015 vedtok Norsk Sykepleierforbund å jobbe for kjønnsnøytrale titler. I slutten av mai 2018 vedtok det som den gangen het Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund å anbefale «helsesykepleier» som ny kjønnsnøytral yrkestittel på sine medlemmer.

Ved nyttår 2019 ble altså den nye tittelen offisielt innført.

Gikk forbi i sommer

I mai 2018 registrerte medieovervåkingstjenesten Retriever den nye tittelen i 13 artikler, mens den gamle dukket opp hele 611 ganger. Det vil si at «helsesøster» den gang ble brukt i drøyt 98 prosent av omtalene av yrkesgruppen, sammenliknet med 2 prosent for «helsesykepleier».

Juli i år passerte derimot den nye tittelen den gamle i bruk, i alle fall i avisspaltene. Da ble det registrert 308 artikler med «helsesykepleier», sammenliknet med 229 med «helsesøster».



Fornøyd faggruppe

– Vi er enige med Språkrådet her: Dette har gått raskere enn vi ventet.

Det sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, som er leder i Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Hun sier seg veldig fornøyd med gjennomslaget den nye tittelen har fått og tror mye medieomtale og en viss debatt om tittelen har bidratt.

– Det ble dermed ikke så mye behov for informasjon fra sentralt hold som det ellers kunne vært. Vi hadde likevel en kampanje der vi brukte våre informasjonskanaler og samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet for å få informasjonen ut til alle kommuner. 

– Hender det at du selv forsnakker deg og sier «helsesøster» i dag?

– Nei, det tror jeg ikke. Det ordet bruker jeg eventuelt bare når jeg snakker om yrket i historisk sammenheng.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock