fbpx Rødt: Et lønnsløft for kvinnedominerte yrker er viktigst Hopp til hovedinnhold

Kommunevalget 2019 Rødt: Et lønnsløft for kvinnedominerte yrker er viktigst

Ung kvinnelig politiker i ullgenser ved gammelt rekkverk i Oslo
DISKRIMINERENDE: Kvinnedominerte yrker har altfor lenge blitt regnet som mindre verdifulle, mener Rødts Silje Kjosbakken. 

Det trengs et lønnsløft for å utjevne forskjellene mellom manns- og kvinnedominerte yrker, mener Silje Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

Her er Silje Kjosbakkens (Rødt) svar på Sykepleiens fire spørsmål til politikere før valget:

Viktigst for å holde på sykepleierne

–  En av fem sykepleiere slutter etter ti år. Ranger disse tiltakene for å få dem til å fortsette: høyere lønn, flere heltidsstillinger, høyere bemanning og bedre muligheter for kurs og faglig utvikling.

Rødts svar: 
1. Høyere lønn og bemanning (uavgjort)
– Tilstrekkelig bemanning er viktig både for pasienter, brukere og ansatte, sier Silje Kjosbakken.

– Arbeidsbelastningen over tid sliter ut folk. Men kvinnedominerte yrker har altfor lenge blitt utsatt for verdisettingsdiskriminering, derfor trengs det et lønnsløft for å utjevne forskjellene.

3. Flere heltidsstillinger 
– Retten til heltid skal være en rettighet, og deltid en mulighet, slår Kjosbakken fast.

4. Bedre muligheter for kurs og faglig utvikling
– Dette er også selvsagt viktig, og alle disse punktene vil spille en viktig rolle. Men vi tror at dette også har større sjanse til å bli gjennomført med høy bemanning.

Utdanning i distriktene 

– I hvilken grad bør vi tilby utdanning for sykepleiere i distriktene?

  Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo og arbeide, sier Silje Kjosbakken.

– Da trenger vi et desentralisert utdanningstilbud som gjør at folk som vil ta utdanning kan fortsette å bo der de bor. Dette er også viktig for dem som vil ta utdanning i voksen alder. På den måten får også kommunene tilgang på de sykepleierne som trengs for å sikre gode tjenestetilbud. Det er fullstendig ulogisk å legge ned den desentraliserte sykepleierutdanninga i Sandnessjøen når det mangler over 600 sykepleiere i Nordland, sier Rødts nestleder.

Statlig finansiert eldreomsorg

– Seks kommuner har vært med i et forsøksprosjekt med statlig finansiert eldreomsorg. Er statlig finansiert eldreomsorg en god idé?

– Vi tror heller at veien å gå er å styrke kommuneøkonomien og sørge for at eldreomsorg får nok penger og ressurser.

Avstand til fødested 

– Bunadsgeriljaen kjemper for nærhet til fødestedene. Hvor kort reisevei til et fødested vil ditt parti jobbe for at vi har her i landet?

  Det bør ikke være lengre enn en times reisevei til nærmeste fødested, derfor må det ikke legges ned flere fødetilbud i Norge. Lang reisevei med rier er svært ubehagelig og skaper berettiget frykt, sier Kjosbakken.

– Forskning viser dessuten at faren for å føde uplanlagt øker for dem med over en times reisevei. De som har lengre reisevei, må sikres følgetjeneste med jordmor.

Sykepleiens intervjuer med partiene før lokalvalget 2019

Høie svarer på jordmorbekymring: Nå skal jobbsituasjonen kartlegges

Hanne Charlotte Schjelderup,leder i Jordmorforbundet NSF, og Bent Høie, helseminister
NÅDDE FREM: Jordmorleder Hanne Charlotte Schjelderup skrev brev om sine bekymringer for jordmødrene på kvinneklinikkene. Nå vil helseminister Bent Høie vite mer om bemanning og finansiering. Arbeidsgruppen skal gi svar i mars. Bildet er fra Rikshospitalet. Foto: Helene Normann Furnes

En arbeidsgruppe skal nå kartlegge arbeidssituasjonen til jordmødre. – Vi er særlig bekymret for bemanningen på de store kvinneklinikkene, sier lederen i Jordmorforbundet.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge arbeidssituasjonen til jordmødre for å trygge fødetilbudet i Norge.

– Vi har en god fødselsomsorg i Norge. Det må vi ta vare på og forbedre. Derfor lytter vi til jordmorforeningene når de tar opp utfordringer i tjenesten, sier helseminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

«Krise under utvikling»

I juni sendte Jordmorforbundet NSF og Den norske jordmorforening et brev til helseministeren om bekymringer knyttet til blant annet bemanningssituasjonen ved kvinneklinikkene i landet. Dette gjaldt spesielt som følge av at fødende kvinner er eldre enn før, med mer kompliserte forløp.

Tillitsvalgte uttalte tidligere i år at bemanningssituasjonen er en «krise under utvikling», og at fødeavdelingene på Østlandet oppleves som et «flaksprosjekt».

I samråd med jordmorforeningene har derfor Helsedirektoratet fått i oppdrag å sette ned en faggruppe som skal gå dypere inn i problemstillingen, heter det i pressemeldingen.

– De skal se på om de faglige retningslinjene trenger revisjon og hva utviklingen betyr for bemanningsbehovet og finansieringssystemet, sier Høie.

Foreningene skal ha representanter i faggruppen. Også helseregionene og andre relevante aktører skal involveres.

Flere avvik på kvinneklinikkene

– Da vi sendte brevet i juni, var vi særlig bekymret for bemanningen på de store kvinneklinikkene, forteller Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, til Sykepleien.

Det vil for eksempel si de på Haukeland i Bergen, Ullevål i Oslo og St. Olavs i Trondheim. Schjelderup viser til økt mengde avviksmeldinger og høyt sykefravær

– I tillegg har vi hatt tett dialog med Bent Høie om at følgetilbudet har store mangler.

– Handler om hvor kvinnene skal føde

– Vi ble innkalt til møte med statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) fredag som var og fikk vite om denne faggruppen som skal se på kriteriene i fødselsomsorgen.

Schjelderup utdyper:

– Seleksjonskriteriene, som de heter, handler om hvor kvinnene kan føde. De ble laget for en god del år siden. Kriteriene er strenge: Du må være frisk, og det samme med barnet, for å kunne føde på mindre og mellomstore avdelinger. Legger du mye på deg i svangerskapet, for eksempel, er det et krav om at du må flyttes til et høyere nivå.

Arbeidsgruppen skal også se på finansieringsmodellen for fødeomsorgen, slik at kvaliteten kan sikres med trygg bemanning.

– Dessuten skal flere få føde nærmere der de bor, sier lederen for Jordmorforbundet.

Kort tidsfrist

Schjelderup skal selv delta i arbeidet.

– Når setter dere i gang?

– Oppdraget blir laget denne uken. Arbeidet skal være ferdig i mars 2020.

– Skal rapporten på høring?

– Det får vi vite etter hvert. Tidsfristen er kort, fordi det gjelder utfordringer som må løses i løpet av kort tid.

De fødende blir eldre

– Hvordan står det til med jordmødrenes arbeidsvilkår akkurat nå?

– Vi mener at økonomien ikke tar hensyn til kompleksiteten når det gjelder dagens fødekvinner. De som før ikke kunne få barn, blir gravide og føder. Gjennomsnittsalderen øker også. Dermed oppstår flere komplikasjoner. Det krever økte ressurser.

Schjelderup viser til:

  • Kvinneklinikken på Haukeland sykehus meldte 1500 avvik i 2018.
  • På Oslo universitetssykehus har det vært en dobling av avvik i løpet av det siste året.   

– Jordmødre har størst vaktbelastning

– Vi er også bekymret fordi jordmødre har desidert den største vaktbelastningen sammenliknet med sykepleiere og spesialsykepleiere. De har tøffe arbeidsvilkår, sier hun.

– De som er i mellomsjiktet, ikke de yngste og ikke de eldste, mistes nå til kommunene, der jordmortjenesten rustes opp.

Schjelderup er bekymret for den fremtidige jordmormangelen på sykehusene.

– Den er der i dag, og vi mister stadig flere. På St. Olavs hospital meldes om et sykefravær på 15 prosent.

Skal stille krav om følgetjenesten

Bare 18 prosent av kommunene har følgetjeneste på plass, ifølge jordmorlederen:

– Dette er helseforetakenes ansvar. Klinikksjefene ved sykehusene sier de ikke kan ta dette ansvaret, for de har ikke nok jordmødre. Vi jobber for at følgetjenesten skal være en del av arbeidet som vi tar fatt på, og vi vil kreve at følgetjenesten skal være del av oppdragsdokumentet til helseforetakene, sier Hanne Charlotte Schjelderup.