fbpx Høie svarer på jordmorbekymring: Nå skal jobbsituasjonen kartlegges Hopp til hovedinnhold

Høie svarer på jordmorbekymring: Nå skal jobbsituasjonen kartlegges

Hanne Charlotte Schjelderup,leder i Jordmorforbundet NSF, og Bent Høie, helseminister
NÅDDE FREM: Jordmorleder Hanne Charlotte Schjelderup skrev brev om sine bekymringer for jordmødrene på kvinneklinikkene. Nå vil helseminister Bent Høie vite mer om bemanning og finansiering. Arbeidsgruppen skal gi svar i mars. Bildet er fra Rikshospitalet. Foto: Helene Normann Furnes

En arbeidsgruppe skal nå kartlegge arbeidssituasjonen til jordmødre. – Vi er særlig bekymret for bemanningen på de store kvinneklinikkene, sier lederen i Jordmorforbundet.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal kartlegge arbeidssituasjonen til jordmødre for å trygge fødetilbudet i Norge.

– Vi har en god fødselsomsorg i Norge. Det må vi ta vare på og forbedre. Derfor lytter vi til jordmorforeningene når de tar opp utfordringer i tjenesten, sier helseminister Bent Høie (H) i en pressemelding.

«Krise under utvikling»

I juni sendte Jordmorforbundet NSF og Den norske jordmorforening et brev til helseministeren om bekymringer knyttet til blant annet bemanningssituasjonen ved kvinneklinikkene i landet. Dette gjaldt spesielt som følge av at fødende kvinner er eldre enn før, med mer kompliserte forløp.

Tillitsvalgte uttalte tidligere i år at bemanningssituasjonen er en «krise under utvikling», og at fødeavdelingene på Østlandet oppleves som et «flaksprosjekt».

I samråd med jordmorforeningene har derfor Helsedirektoratet fått i oppdrag å sette ned en faggruppe som skal gå dypere inn i problemstillingen, heter det i pressemeldingen.

– De skal se på om de faglige retningslinjene trenger revisjon og hva utviklingen betyr for bemanningsbehovet og finansieringssystemet, sier Høie.

Foreningene skal ha representanter i faggruppen. Også helseregionene og andre relevante aktører skal involveres.

Flere avvik på kvinneklinikkene

– Da vi sendte brevet i juni, var vi særlig bekymret for bemanningen på de store kvinneklinikkene, forteller Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, til Sykepleien.

Det vil for eksempel si de på Haukeland i Bergen, Ullevål i Oslo og St. Olavs i Trondheim. Schjelderup viser til økt mengde avviksmeldinger og høyt sykefravær

– I tillegg har vi hatt tett dialog med Bent Høie om at følgetilbudet har store mangler.

– Handler om hvor kvinnene skal føde

– Vi ble innkalt til møte med statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) fredag som var og fikk vite om denne faggruppen som skal se på kriteriene i fødselsomsorgen.

Schjelderup utdyper:

– Seleksjonskriteriene, som de heter, handler om hvor kvinnene kan føde. De ble laget for en god del år siden. Kriteriene er strenge: Du må være frisk, og det samme med barnet, for å kunne føde på mindre og mellomstore avdelinger. Legger du mye på deg i svangerskapet, for eksempel, er det et krav om at du må flyttes til et høyere nivå.

Arbeidsgruppen skal også se på finansieringsmodellen for fødeomsorgen, slik at kvaliteten kan sikres med trygg bemanning.

– Dessuten skal flere få føde nærmere der de bor, sier lederen for Jordmorforbundet.

Kort tidsfrist

Schjelderup skal selv delta i arbeidet.

– Når setter dere i gang?

– Oppdraget blir laget denne uken. Arbeidet skal være ferdig i mars 2020.

– Skal rapporten på høring?

– Det får vi vite etter hvert. Tidsfristen er kort, fordi det gjelder utfordringer som må løses i løpet av kort tid.

De fødende blir eldre

– Hvordan står det til med jordmødrenes arbeidsvilkår akkurat nå?

– Vi mener at økonomien ikke tar hensyn til kompleksiteten når det gjelder dagens fødekvinner. De som før ikke kunne få barn, blir gravide og føder. Gjennomsnittsalderen øker også. Dermed oppstår flere komplikasjoner. Det krever økte ressurser.

Schjelderup viser til:

  • Kvinneklinikken på Haukeland sykehus meldte 1500 avvik i 2018.
  • På Oslo universitetssykehus har det vært en dobling av avvik i løpet av det siste året.   

– Jordmødre har størst vaktbelastning

– Vi er også bekymret fordi jordmødre har desidert den største vaktbelastningen sammenliknet med sykepleiere og spesialsykepleiere. De har tøffe arbeidsvilkår, sier hun.

– De som er i mellomsjiktet, ikke de yngste og ikke de eldste, mistes nå til kommunene, der jordmortjenesten rustes opp.

Schjelderup er bekymret for den fremtidige jordmormangelen på sykehusene.

– Den er der i dag, og vi mister stadig flere. På St. Olavs hospital meldes om et sykefravær på 15 prosent.

Skal stille krav om følgetjenesten

Bare 18 prosent av kommunene har følgetjeneste på plass, ifølge jordmorlederen:

– Dette er helseforetakenes ansvar. Klinikksjefene ved sykehusene sier de ikke kan ta dette ansvaret, for de har ikke nok jordmødre. Vi jobber for at følgetjenesten skal være en del av arbeidet som vi tar fatt på, og vi vil kreve at følgetjenesten skal være del av oppdragsdokumentet til helseforetakene, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Les også:

Jordmødrene på OUS frykter for de fødendes liv og helse. Nå åpner Fylkes­mannen sak

Bildet viser en nyfødt baby som gråter idet hen får skiftet bleie
RETT HJEM: – I kampen for å redusere sykehussenger og effektivisere driften blir mor og barn sendt ut fra barselavdelingen nesten før ungen har tørket, skriver kronikkforfatteren. Foto: Hans Engbers / Mostphotos

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier NSFs fylkesleder Line Orlund.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter at NSF Oslo sammen med tillitsvalgte sendte inn en bekymringsmelding om bemanningen ved barselavdelingen på Rikshospitalet og ved fødeavdelingene A og B på Ullevål.

Fylkesleder i NSF Oslo, Line Orlund, har vært involvert i saken siden de tillitsvalgte tok kontakt med henne rundt juletider.

– De ansatte er så presset på bemanningssiden at de er livredde for at det skal gå galt, sier fylkeslederen.

Hun er derfor glad for at Fylkesmannen har opprettet tilsynssak.

– Vi må sikre at gravide i Oslo har et forsvarlig fødetilbud. Slik er det ikke nå, sier Line Orlund.

Jordmor på aftenvakt

En fortvilet jordmor har skrevet følgende oppsummering etter en aftenvakt i en e-post til tillitsvalgt:

«Kom på aftenvakt i går. Møtte et oppgitt og svært slitent personale. Økt antall induksjoner fra i går uten at utstyr var på plass, og ingen økning av personalet. 

Kun grunnbemanning på dagvakt.  Flaks at man hadde klart å få tak i to jordmødre, slik at det ble fem på dagvakt, som skal være grunnbemanning. 

Aftenvakten besto av to jordmødre, og en jordmorstudent. En medisinstudent meldte seg for å gå til opplæring. Hun har kun fått en opplæringsvakt tidligere, og skal være sommervikar.

Mener at aftenvakten ikke var faglig forsvarlig overfor pasientene. Full avdeling, induksjon av to pasienter med CTG oppfølging.  Disse ble ikke indusert på dagvakt på grunn av liten kapasitet på legesiden. To pasienter på isolat på grunn av ESBL-smitte [extended spectrum betalactamase. I praksis betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene antibiotika (red.anm.)].

En pasient hadde avvikende/patologisk CTG i uke 32 som måtte følges tett, og hvor utfallet ble sectio.

Jeg fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden på pasient som skulle reise hjem, hun var innlagt på grunn av preeklampsi. Dagvaktene hadde heller ikke hatt tid til å lytte.

Høyt BT (150/107) hos barselpasient som var forløst med sectio på grunn av alvorlig preeklampsi, dette ble ikke rapportert til meg, da medisinstudenten ikke skjønte at dette er et patologisk BT. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. 

Jeg fikk ikke tid til å dokumentere på alle pasienter. 

Flere pasienter lå med et stort informasjonsbehov, men hadde ikke tid til disse. 

Fikk ikke tid til å lytte på fosterlyden, eller spørre pasientene om de kjenner normalt med liv fra fosteret i løpet av vakten. 

Jeg hadde ikke tid til å spise, eller gå på toalettet i løpet av vakten. Stresset la seg mellom skulderbladene.

Dette var ikke en vakt hvor man handlet faglig forsvarlig overfor pasientene. Svært belastende arbeidsmiljø. Skriver avvik når jeg kommer på aftenvakt i dag, hvis det blir tid. »

[E-posten er redigert for lesbarhet av redaksjonen. Meningsinnholdet er bevart i sin helhet.]

– Slike historier gir et godt bilde av situasjonen. Jordmødrene og barnepleierne beveger seg hele tiden på grensen av hva som er forsvarlig. Da kan feil fort skje, konstaterer Orlund.

– Noe er galt med systemet

Anja Larsen Halleraker er både jordmor og NSF-tillitsvalgt på føde-/barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Det er bekymringsverdig at de som jobber nærmest pasienten, er redde for at ikke pasienten får den faglig forsvarlige hjelpen de har krav på, sier hun. 

Halleraker påpeker at det er jordmødrene som står i de daglige utfordringene nær pasienten, og som derfor vet hva som trengs av ressurser for å gjøre en jobb som er god nok.

– Barselavdelingen på Rikshospitalet har de siste årene hatt store rekrutteringsproblemer. I tillegg har jordmødre som har vært ansatt i mange år, ikke lenger ork til å stå i fulle stillinger, sier hun.

Halleraker mener at når arbeidsbelastningen er så stor at en jordmor ikke kan jobbe i en 100-prosentstilling gjennom hele yrkeskarrieren, så er det noe galt med systemet.

– Jobben blir en så stor belastning at den går ut over helsa til de ansatte.

De fødende krever mer

Kravene til god fødselsomsorg har endret seg de siste årene, og arbeidsoppgavene blir flere, ifølge jordmoren.

– De som føder, krever mer enn de gjorde tidligere. De faglige utfordringene krever at mange trenger ekstra oppfølging. Dette gjelder både mor og barn, i svangerskap, fødsel og barseltid.

Halleraker forteller at dagens gravide har flere grunnlidelser og derfor potensielt større risiko for alvorlig sykdom som kan utløses av en graviditet og fødsel.

– Når ansatte blir sykemeldt på grunn av jobben, må jeg som tillitsvalgt reagere. De interne grepene som har blitt gjort så langt, er ikke tilstrekkelige til at situasjonen blir vesentlig bedre.

Ifølge Halleraker meldes det hver uke avvik som burde fått ledelsen til å handle.

– Nå har disse avdelingene meldt ifra lenge nok. Noe må gjøres før det fører til alvorlige hendelser med mødre eller barna, er Hallerakers klare melding.

De ansatte blir ikke tilstrekkelig hørt

Orlund berømmer de ansatte og tillitsvalgte som har lagt ned mye arbeid i å skrive avvik og dokumentere situasjonen, både på fødeavdelingene på Ullevål og ved barselavdelingen på Rikshospitalet.

– Saken fra akuttmottaket i Bergen, der en pasient døde i fjor høst, mye på grunn av at bemanningen ikke sto i forhold til arbeidsmengden, har gjort inntrykk, forteller Orlund.

LES: Haukeland øker bemanningen etter dødsfall på akuttmottaket

– De ansatte på føde- og barselavdelingen har over lang tid varslet om at bemanningen er for lav i forhold til arbeidsoppgavene, sier hun.

Ifølge Orlund frykter jordmødrene at det kan gå galt også her.

– Skulle det verste skje, vil ikke de ansatte ha på seg at de ikke har meldt ifra om forholdene.

Ifølge Orlund er bekymringsmeldingen et desperat forsøk på å finne løsninger før noe alvorlig skjer.

Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
PENGER: – I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Line Orlund. Foto: Marit Fonn

– De ansatte tar pasientsikkerheten på største alvor. De melder ifra i linje, men blir ikke tilstrekkelig hørt. Det må vi prøve å endre på, sier Orlund.

Avvist 52 fødende

Jordmødrene og barnepleierne ved barselavdelingen på Rikshospitalet, og ved fødeavdeling A og B på Ullevål, er bekymret. I flere meldinger til ledelsen har jordmødre og barnepleiere redegjort for at driften til tider er uforsvarlig. 

På Ullevål har jordmødrene i tidsrommet fra 1. januar til 30. april måttet avvise 52 gravide kvinner. Det er tre ganger så mange som i fjor til samme tid.

– De fleste avvisningene skjer i forbindelse med helger og røde dager. Dette er dager med mange induksjoner og hvor avdelingene har minimumsbemanning, skriver jordmor Kristin Bøhn i et oppsummeringsnotat til ledelsen av hvordan situasjonen er ved fødeavdelingene i mai i år. Oppsummeringen er basert på innspill hun har fått fra jordmødre og barnepleiere på fødeavdelingene.

Ifølge de ansatte kunne mye vært løst dersom de induserte kvinnene ikke fikk plass på fødeavdelingen før de var i aktiv fødsel.

– Vi har etterlyst en egen induksjonspost i mange år, skriver Bøhn.

Oppfyller ikke lovkrav

I april 2014 kom de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen. I brevet som lederne på avdelingsnivå har skrevet til sine klinikkledere, poengterer de at avdelingene ikke klarer å levere i henhold til disse retningslinjene.

– Det betyr med andre ord at fødselsomsorgen ikke oppfyller lovkravet for tjenestene, sier Line Orlund.

Jordmødrene ved fødeavdelingene ved Ullevål ønsker at de skal få status som akuttavdeling. Det ville blant annet ført til at grunnbemanningen ble økt.

– Vi har gått fra å være en normal fødeavdeling til å bli en høyintensivavdeling som skal håndtere både frisk fødende og kvinner og barn med forhøyet risiko for sykdom samt de som allerede er svært alvorlig syke, skriver jordmødrene.

Påsken 2019

Selv om det totale antallet fødsler har gått ned de siste årene, mener jordmødrene og barnepleierne at det ikke kan brukes som et argument for å kutte årsverk. I sitt brev gir de følgende eksempel på hvordan blant annet svingninger i antallet fødsler må tas hensyn til:

«Påsken 2019 er et godt eksempel på de naturlige svingningene i antall fødsler og medfølgende ressursbruk og vil forklare hvorfor bemanningen må oppgraderes til et forsvarlig minimumsnivå på alle vakter», skriver jordmødrene i sitt brev til ledelsen.

Fra palmesøndag til 2. påskedag, som er ni dager, hadde avdelingen 195 fødsler.

«Dette ville tilsvart 7886 fødsler i løpet av et år hvis belastningen var jevn», skriver de.

Fødselstallene ved Ullevål de siste tre årene er:

  • 2016: 7279
  • 2017: 6995
  • 2018: 6844 

«Vi som jobbet i påsken var prisgitt vaktteam med kun erfarne kolleger og at det var leid inn ekstra bemanning på flere av vaktene. Til tross for få alvorlige hendelser, ble det svært utilstrekkelig tid til omsorg, overvåkning og oppfølging av flere fødende i denne perioden. Flere av våre kolleger var utslitt, fortvilet og satt med en følelse av å ha ytt uforsvarlig helsehjelp», oppsummer de i brevet.

Fakta om fødeavdelingene ved OUS

Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) er en del av Kvinneklinikken og er Norges største fødeavdeling. Fødeavdelingen er lokalisert på to ulike steder i Oslo: Ullevål sykehus i Kirkeveien og Rikshospitalet i Sognsvannsveien. Avdelingen har cirka 9800 fødsler per år, hvorav cirka 2700 fødsler skjer på Rikshospitalet. Avdelingen er lokalsykehus for Oslo og regionssykehus for Helse Sør-Øst.

Kilde: NSF

Løsningene må skje sammen med ledelsen

Avdelingsledelsen ved fødeavdelingene på Ullevål og på barselavdelingen på Rikshospitalet er også bekymret for situasjonen.

– Dessverre har de ikke myndighet til å ansette flere. De har så vidt det er fått lov til å leie inn vikarer, sier Orlund.

Fylkeslederen tror at også ledere på sykehus er opptatt av å levere gode tjenester.

– Dersom vi kan finne løsninger sammen slik at tiltak kan settes inn før det blir for ille, er det det aller beste. Problemet er gjerne at ledelsen på avdelingsnivå ofte er enige med de ansattes opplevelser, men jo lenger opp i systemet man kommer, jo mer opptatt blir lederne av økonomi. I denne saken mener jeg det er økonomi det handler om, sier Orlund.

Bekymringsmeldingen som NSF har sendt, har støtte fra både vernetjenesten og Fagforbundets tillitsvalgte, som organiserer barnepleierne.

– Vi er alle redd for at det kan skje feilvurderinger som kan gå på bekostning av mor eller barns liv og helse, sier Line Orlund.

Fylkesmannen tar saken

Den 2. juli sendte Fylkesmannen brev til administrerende direktør ved OUS om at de oppretter tilsynssak.

De har i første omgang bedt om å få oversendt en rekke opplysninger rundt organiseringen av fødetilbudet ved OUS. I brevet ber de direktøren redegjøre for hvordan de har vurdert forsvarligheten av tilbudet i sommer og i tiden fremover.

«Vi ber også om en redegjørelse knyttet til bemanningssituasjonen ved de ovennevnte avdelingene, herunder hvilke tiltak som er blitt iverksatt etter tidligere bekymringsmeldinger fra verneombud og tillitsvalgte», skriver Fylkesmannen.

Det er ventet at Fylkesmannen skal ferdigbehandle saken i løpet av to måneder.

Ingen i ledelsen ved Kvinneklinikken eller fødeavdelingen ved OUS ønsker å kommentere saken før Fylkesmannen har gitt sin konklusjon.