fbpx Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern Hopp til hovedinnhold

Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern

Dommerklubbe og lovbok
KRAFTIG ØKNING: På fem år har antall dømte til tvungent psykisk helsevern gått fra 141 til 215. Foto: Mostphotos

De siste fem årene har antallet personer som er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern, økt med 52 prosent, skriver Aftenposten.

Tallene kommer fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus. De har gjort en dataanalyse etter anmodning fra Aftenposten.

Per 31. desember 2018 var 215 personer dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha begått alvorlige straffbare forhold med fare for gjentakelse. Nesten halvparten av disse ble dømt for drap eller drapsforsøk.

Ingen forskning

Det finnes ingen forskning på hvorfor flere blir dømt til denne særreaksjonen.

– Vi kan dermed ikke si noe om for eksempel faglige, demografiske, organisatoriske eller juridiske årsaker til dette, sier konstituert leder Stine Kilden ved Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern til Aftenposten.

Legger beslag på plasser

Økningen i antall domfelte pasienter fører til at de legger beslag på plassene til de sykeste pasientene i Norge med høy voldsrisiko, men som ikke har begått alvorlig kriminalitet. Ved de regionale sikkerhetspsykiatriske avdelingene legger de beslag på 28 prosent av døgnplassene, skriver avisen.

89 personer som er blitt dømt til psykisk helsevern, er blitt erklært som friske nok til at dommen opphører i løpet av perioden 2009–2018. Noen av dem har begått ny kriminalitet.

Les også:

Ahus styrker overvåkning og ansetter nye sykepleiere

Bildet viser pasient og lege på sykehus
MER KUNNSKAP: De nye sykepleierne ved intensivseksjonen vil gjennomgå et seks ukers opplæringsprogram. (NB: Bildet er ikke fra Ahus, men et illustrasjonsfoto.) Foto: Arne Trautmann / Mostphotos

Ahus utvider overvåkningskapasiteten med fire nye kirurgiske intermediærsenger. Og ansetter dermed flere sykepleiere.

Intermediærsenger er ment for pasienter som ikke trenger å være på intensivavdeling, men som har observasjons- og behandlingsbehov utover det de får på sengepostene. Etter å ha slitt med intensivkapasiteten, står nå fire nye intermediærsenger klare til bruk. To av dem er allerede satt i drift, opplyser Ahus på sin hjemmeside.

– Dette gir oss nå nødvendig styrking av en presset overvåkningskapasitet, sa administrerende direktør Øystein Meland ved åpningen 19. august.

Satsingen innebærer også at respiratorkompetansen på medisinsk overvåkning styrkes. Dermed vil det være mulig med like høy aktivitet i helgene som på ukedager i intensivavdelingen.

12 av 17 nye sykepleierstillinger besatt

Avdelingen jobber nå med å rekruttere nye sykepleiere. Hittil er tolv ansatt, men det er behov for 17,8 nye årsverk, opplyser seksjonsleder Sylvi Vullum ved intensivseksjonen.

Avdelingen ønsker helst sykepleiere i heltidsstillinger, men kan la noen velge ned til 80 prosent hvis de ønsker det selv. Lavere stillingsbrøker vil kunne gå ut over kompetanse og kontinuitet.

– Sykepleierne må ha minst to års erfaring fra sykehus. Ved oppstart får de seks ukers opplæringsprogram der de har en intensivsykepleier i avdelingen som mentor, sier Vullum til sykepleien.no.

Rekrutterer til intensiv

– Ønsket dere helst å ansette intensivsykepleiere?

– Disse sengene har noe mindre komplekse pasienter enn intensivpasienter som ligger i respirator. Vi ønsker en blanding av intensivsykepleiere og sykepleiere for å ivareta denne pasientgruppen. Vi ansetter sykepleiere som har interesse for å få kompetanse om overvåkning, og mange av dem er interessert i å ta videreutdanningen. Det er også tenkt å fungere som rekruttering av intensivsykepleiere, som det er stor mangel på.

Nytenkning om intensivpasienter

Intensivseksjonen har ingen intermediære senger fra før, så opprettelsen av disse nye fire sengene er resultat av nytenkning rundt overvåkningspasienter, sier Vullum.

– Dette er kirurgiske pasienter som er for friske til å være på intensivavdelingen, men som likevel ikke er friske nok til å overføres til sengepost. Vi ønsker å bygge opp god kompetanse rundt disse pasientene, sier Vullum.

Fornøyd tillitsvalgt

Berit Langset, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på Ahus, har fulgt prosessen tett og forteller at det har vært arbeidet intenst og målrettet for å få dette på plass. Hun har fått gode tilbakemeldinger fra de ansatte i seksjonen, som melder at involveringen har vært tilfredsstillende.

– Vi er ganske godt fornøyd med å ha fått disse etterlengtede sengene. Det handler om en helhet og rett pasient i rett seng, med fokus på pasientsikkerhet og kvalitet, sier hun.

– Til nå har en del av de overvåkningskrevende pasienten erfaringsvis opptatt postoperative senger. Det har gitt redusert kapasiteten på postoperativ, som igjen har gått utover operasjonsprogrammet. Målet nå er å gi disse pasientene et bedre tilbud ved de opprettede intermediærsengene på intensiv. Så venter vi også en effekt ved at flere operasjoner kan gjennomføres, sier hun.

Hun slutter seg til Sylvi Vullum i at denne utvidelsen av intensivseksjonen er et godt rekrutteringstiltak.

– Intensiv har god erfaring med å drive fagutvikling. Vi regner imidlertid med en viss turnover. Sykepleiere som ansettes, blir jo en del av intensivseksjonen og får bred erfaring med med hvordan det er å arbeide med overvåkningstrengende pasienter og kompleksiteten pasientgruppen har. Flere vil trolig kjenne et behov for ytterligere kompetanseheving og velge å videreutdanne seg, gjerne da til intensivsykepleiere. Det trenger sykehuset flere av, sier Langset.

Opptatt av retningslinjene for intensivvirksomhet 

Etter opplæringsprogrammet er målet at hver sykepleierne skal kunne håndtere to pasienter. På intensivpasienter er det minst en per pasient, sier Langset.

– Vil avdelingen etter dette oppfylle retningslinjene for intensivvirksomhet, som er utformet av NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere og legenes anestesiologisk forening?

– La meg si det slik: Vi er på god vei på flere av områdene standarden omfatter. Det vi er spesielt godt fornøyde med, er det tydelige fokuset i organisasjonen for den akutt og kritisk syke pasient. Med disse nye intermediærsengene går Ahus i riktig retning, det er det liten tvil rundt, sier Berit Langset.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.