fbpx Flere vil fjerne ubehagelig store bryster Hopp til hovedinnhold

Flere vil fjerne ubehagelig store bryster

Bildet viser en mann med gynekomasti, såkalte mannepupper
VIL FJERNE: Plastikkirurgi er mer akseptert enn tidligere blant menn, samtidig som både kroppsfokuset og kunnskapsnivået blant menn har økt, slik at flere er klar over at brystvev kan fjernes uten veldig synlige arr, ifølge overlege Thomas Berg ved den private klinikken Cosmo Clinic. Foto: Mostphotos

Brystreduksjon er på fremmarsj, særlig blant menn. Folk får fjernet opptil flere kilo fettvev og hud fra puppene.

I mediene kan det virke som at alt handler om å fylle pupper med implantat og forme og heise opp bryster, men litt i det stille fjernes det massevis med vev og hud fra både kvinner og menn. Ifølge tall fra  Norsk Helseinformatikk utføres det årlig rundt 2000 brystreduserende operasjoner på kvinner i Norge, men noen fullstendig statistikk foreligger ikke.

– Hos Aleris utfører vi brystreduksjon på både menn og kvinner, omkring 350 slike operasjoner i året, og ser en økende trend, sier plastikkirurg Tine Sælensminde Wingsternes ved den store private aktøren til NTB.

Tung ventetid

Om du oppfyller kriteriene for brystreduksjon på medisinsk grunnlag, betaler det offentlige for operasjonen i Norge. I fjor gjennomførte  de 19 som har levert oversikt, 947 slike operasjoner for kvinner i Norge. For menn ble det utført brystreduserende operasjoner for gynekomasti, såkalte mannepupper, ved  23 behandlingssteder, men kun seks steder oppgir antallet opererte, til sammen 79 menn i fjor.

Ventetiden er ett år eller lengre ved flere av stedene for både kvinner og menn.

De private aktørene NTB har snakket med, bekrefter at dette er en årsak til at stadig flere velger å betale operasjonen selv, flere titalls tusen kroner.

Menn øker mest

Fra 2016 til 2017 hadde Aleris en økning på 32 prosent i antallet pasienter som fikk utført brystreduserende kirurgi. Fra 2017 til 2018 økte det med ytterligere 64 prosent. En tredel av pasientene er nå menn.

En annen stor aktør, Cosmo Clinic, opplever også en økning.

– For Cosmo Clinic har det vært en generell økning på 10 prosent i antallet brystreduksjoner fra første halvår i fjor sammenliknet med første halvår i år, men for menn har økningen vært på 80 prosent i denne perioden, sier overlege Thomas Berg ved klinikken.

Berg nevner trender i tiden som bidrar til økningen: Plastikkirurgi er mer akseptert enn tidligere blant menn, samtidig som både kroppsfokuset og kunnskapsnivået blant menn har økt, slik at flere er klar over at brystvev kan fjernes uten veldig synlige arr.

Store vekttap

En bakenforliggende årsak til økningen i brystreduksjoner er at mange har gått mye ned i vekt. Overlege Berg påpeker at fedmeoperasjoner, som gastrisk bypass, har gjort at et større antall menn og kvinner får overskuddshud i brystregionen etter vektnedgangen.

Aleris har samme erfaring og påpeker at også menn som har gått mye ned i vekt ved slanking, kan være plaget med gynekomasti, en økning i kjertelvevet i brystet, som ikke går tilbake.

– Ved stort vekttap kan menn få store, nærmest kvinneliknende bryster og store mengder løsskinn i brystpartiet og bakover mot ryggen. Tilstanden er for mange skjemmende og sjenerende og kan i tillegg gi opphav til fysiske plager og skadet hud, sier Wingsternes.

For å få et tilfredsstillende kosmetisk resultat av en brystreduksjon er det viktig at pasienten ikke er overvektig.

Vil se normale ut

Flere land opplever en økning i brystreduserende inngrep. Visepresident Gazi Hussain i Australian Society of Plastic Surgeons uttalte i mai til  Sydney Morning Herald at brystreduksjon er dobbelt så vanlig der som å få satt inn brystimplantater, det er bare mindre virak rundt det.

Fra å være noe som ble latterliggjort, er det å ha for store bryster for kvinner nå anerkjent som et helseproblem og som sosialt belastende. 95 prosent av kvinnene som kommer for brystreduksjon, sliter med smerter i nakke og rygg og bh-stropper som gnager på skuldre og lager permanente groper i skjelettet. Det er dessuten vanskelig å finne klær som passer.

Ifølge Hussain vil de fleste kvinnene rett og slett bare ha normalt utseende bryster.

Fakta om brystreduksjon
  • Både menn og kvinner kan få gjennomført brystreduserende inngrep som reduserer størrelse og forandrer fasong på bryster.
  • Naturlig store og tunge bryster kan gi kvinner ryggplager, nakke- og skuldersmerter og gjøre det vanskeligere å trene.
  • I snitt fjernes det 500 gram fra hvert bryst, men det kan også bli snakk om opptil to kilo vev fra hver side.
  • Menn kan ha gynekomasti, en forstørrelse av ett eller begge bryst, såkalte mannepupper, en tilstand som skyldes økning i kjertelvevet i brystet.
  • Overvektige menn og kvinner kan også få problemer med for store bryster. Menn og gutter har da tilsynelatende (pseudo-)gynekomasti.
  • Brystreduserende inngrep grunnet overvekt foretas først etter vektreduksjon, når kroppsmasseindeksen (KMI) er under 27.
  • Det foreligger ingen fullstendig statistikk over hvor mange som får utført brystreduksjoner i Norge hvert år, men antallet er trolig økende.
  • I det offentlige helsevesenet er det lang ventetid for slike inngrep. Flere private aktører opplever en økning i denne pasientgruppen. Der koster en brystreduksjon rundt 25 000–35 000 kroner for menn og 40 000–50 000 for kvinner.

Kilder: HelseNorgeNorsk HelseinformatikkAlerisCosmo Clinic og SMH

Les også:

Ny studie: Nattarbeid i ti år øker ikke risiko for brystkreft

Bilde av dame som holder hendene i kryss over brystene.
BRYSTKREFT: – Vi håper disse funnene kan berolige alle de kvinnene som har jobbet turnus med nattskift om at det er liten grunn til å frykte at arbeidsvanene deres øker risikoen for å få brystkreft, sier Delyth Morgan i Breast Cancer Now i en pressemelding. Foto: Colourbox

En ny, stor studie finner ingen sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft hos personer som har jobbet natt de siste ti årene.

Det er forskning.no som først skrev om studien som viser at det ikke er sammenheng mellom brystkreft og nattarbeid blant arbeidstakere som har jobbet natt de siste ti årene. Studien er den største som er gjort på temaet så langt, og omfatter over 102 000 britiske kvinner.

Forskningen ble publisert i British Journal of Cancer og du kan lese hele forskningsartikkelen her.

Håper kvinner blir beroliget

– Vi håper disse funnene kan berolige alle de kvinnene som har jobbet turnus med nattskift om at det er liten grunn til å frykte at arbeidsvanene deres øker risikoen for å få brystkreft, sier Delyth Morgan i Breast Cancer Now i en pressemelding.

Brest Cancer Now er en organisasjon som skaffer finansiering til forskjellige forskningsprosjekter på brystkreft. Det er denne organisasjonen som har finansiert studien.

Kreftforeningen vil ikke avblåse kreftrisiko

– Dette er en solid studie, som konkluderer med at de ikke finner noen sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft. En forklaring kan være at kvinnene i denne studien bare ble spurt om de har jobbet nattskift de siste ti årene, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til forskning.no.

Men hun advarer mot å oppfatte denne studien som at all risiko for brystkreft som følge av nattarbeid er avblåst.

WHO fastholder sannsynlig sammenheng

Selv om det har vært sprikende resultater i forskningen rundt brystkreft og nattarbeid, fastholder WHO sitt standpunkt om at det er en sannsynlig sammenheng. Ifølge forskning.no begrunnes standpunktet med en forskningsoppsummering som ble publisert i The Lancet. Denne oppsummeringen viser at nattarbeid sannsynligvis gir en forhøyet risiko for brystkreft, og viser blant annet til en stor, amerikansk studie av sykepleiere.

Studie om økt kreftrisiko trukket tilbake

Samtidig ble en samlestudie fra 2018 som konkluderte med at nattarbeid gir kvinner økt kreftrisiko, trukket tilbake tidligere i år. Årsaken var at analysen, som var utført av kinesiske forskere, inneholdt en rekke metodefeil som endret konklusjonene, melder forskning.no.

Forskning.no omtalte den kinesiske studien i januar 2018, og saken er nå utstyrt med et varsel om at studien ble tilbaketrukket fra tidsskriftet Cancer, Epidemiology, Biomarkers & Prevention.