Tvangslovutvalget legger frem sin innstilling

Helseminister Bent Høie
SVIKT: – Mennesker med sammensatte hjelpebehov skal ha tilgang til gode og sammenhengende tjenester. Det fins flere gode hjelpetiltak, men svikten skjer dessverre ofte i overgangen og i sammenhengen mellom disse, sa Bent Høie.

Etter tre års arbeid leverer tvangslovutvalget tirsdag sin innstilling til helseminister Bent Høie (H). Utvalgets hensikt har vært å gjøre tvangsregler klarere.

Tvangslovutvalget ble oppnevnt av regjeringen 17. juni i 2016, fordi det var stort behov for gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren.

Tvangsreglene er spredt over fire ulike regelsett, som kan bety at ulike regler gjelder ved vurdering av tvangsbruk overfor for eksempel rusmiddelavhengige, psykisk syke, demente, personer med svært smittsomme sykdommer og psykisk utviklingshemmende.

Hvert av de fire regelsettene har egne bestemmelser om formål, virkeområde, vilkår for bruk av tvangstiltak, saksbehandling, gjennomføring, klage og tilsyn. For et tilfelle kan det da bli gråsoner og overlapp, noe som gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere.

Store ulikheter

Ikke bare er ulike grupper blitt ulikt behandlet. Da utvalget ble nedsatt, var det også registrert store geografiske forskjeller i tvangsbruken, både mellom forskjellige helseforetak og kommunene imellom. Videre forelå det et mål om å redusere bruk av tvang til fordel for alternative, frivillige tiltak.

De siste årene har helsevesenet fått kritikk for for mye bruk av tvang, men det er også kommet kritikk for saker der enkelttilfeller trekkes frem og spørsmålet stilles: Kunne liv vært reddet om det hadde vært brukt mer tvang?

Under en interpellasjon i Stortinget i april spurte Kjersti Toppe (Sp) ifølge Avisa Nordland Høie om helseministeren mener det er en menneskerett å gå til grunne, med henvisning til saker i Stavanger Aftenblad og Avisa Nordland, om enkeltskjebner.

Svikter

Høie svarte at dette var eksempler på personer med store hjelpebehov som ikke har fått god nok hjelp, der det fikk tragiske konsekvenser.

– Mennesker med sammensatte hjelpebehov skal ha tilgang til gode og sammenhengende tjenester. Det fins flere gode hjelpetiltak, men svikten skjer dessverre ofte i overgangen og i sammenhengen mellom disse, sa statsråden.

Toppe har understreket at politikerne må se på alle sider av tvangsproblematikken.

– For noen av disse er det sånn at for lite tvang også kan være skadelig. Der må vi tørre å diskutere, uttalte hun under interpellasjon i april.

Utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad presenterer utvalgets arbeid og forslag klokka 11 tirsdag.

Les også:

Pleie og omsorg i grenselandet mellom frivillighet og tvang

Sammendrag

Studiens bakgrunn: Nylig ble bruk av tvang i helsetjenesten regulert: helsehjelp kan gis til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg nødvendig helsehjelp når det er fattet lovlig vedtak. Bruk av tvang i omsorgsarbeider utfordrende.

Hensikt med studien: Artikkelen fokuserer på grenselandet mellomfrivillighet og tvang i omsorg og pleie til personer med demens i sykehjem. Hensikten er å beskrivetypiske situasjoner når omsorg og pleie skal gis til personer meddemens som motsetter seg hjelp.

Metode: Artikkelen er basert på elleve fokusgruppeintervjuer med60 pleiere på fem sykehjem. Vi har benyttet en åpen form for analyse(«bricolage») av det transkriberte datamaterialet (311 sider).

Hovedresultat: Resultatene viser at å hjelpe personer med demens med personlig stell byr på mange utfordringer. Grensene mellom frivillighet og tvang er ofte uklare, og frivillige situasjoner kan raskt vippe i retning av sin motsats, tvang. Motstand kan ligge mer i måten ting gjøres på enn motstand mot selve handlingen. Etablering av tillitsfulle relasjoner til pasientene er en måte å redusere tvang og øke frivillighet og samarbeid på.

Konklusjon: For å utvikle bevissthet om og alternativer til tvang, er det viktig at pleierne engasjerer seg i kontinuerlige diskusjoner om praksis. Det er behov for kvalitativ forskning for å forstå og utvikle feltet. Kunnskap ompleiernes erfaringer og håndteringsmåter kan bevisstgjøre og gi pleierne flere strategier for å gjennomførekrevende pleieoppgaver, og den kan bidra til å iverksette tiltak som styrker kvaliteten på omsorgen. På sikt kan det redusere tvang.

Innledning

De siste ti årene har bruk avtvang overfor personer meddemens fått økende oppmerksomhet i Norge, og det er gjennomført flere studier (1–7). Tvang eller press i forbindelse med stell og pleie er vanlig i norske sykehjem (1,2,4). Etter2009 ble bruk av tvang i helse tjenesten regulert: helsehjelp kan gis til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg nødvendighelsehjelp når det er fattet lovligvedtak (8–9). Bruk av tvang i omsorgsarbeid er vanskelig for helsepersonell (10,11), og innebærer etiske, faglige og juridiske utfordringer som det er viktig å belyse. Tvang kan være opplagt; bruk av fysiske tvangsmidler som hindrer bevegelse(sengehest, belter i stol eller seng, bordbrett) og «kjemisktvang» (medisiner) for å regulere vanskelig atferd hos personer med demens (5). Det som først og fremst interesserer oss er de mindre åpenbare former for tvang og grenselandet mellom frivillighet og tvang. Grensene mellom frivillighet og tvang kan være hårfine (12, 13).Ofte står pleierne i situasjoner der pasienters motstand ikke virker «rasjonell», der pasienten kanskje noen minutter senere er fornøyd med å ha fått hjelp, og der det å

...