Har innført kontrakter med eldre om at de ikke skal begå selvmord

Sol Gangaas, sykepleier og virksomhetsleder Kampen Omsorg+, Kirkens bymisjon
LAGET ANTISELVMORDSKONTRAKT: – Vi har hørt om den fra psykiatrien lenge og fikk den av en psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien i Trondheim, sier sykepleier og virksomhetsleder Sol Gangsaas ved Kampen Omsorg +.

Sykepleier Sol Gangsaas i Kirkens Bymisjon så behovet for å forebygge selvmord i omsorgsboligene. Så innførte hun en antiselvmordskontrakt.

«Eldre bedt om å signere på at de ikke skal ta sitt eget liv» er førstesideoppslaget i VG 21. mai.

Og videre: «For å forebygge selvmord blant sine eldre beboere har en omsorgsbolig i Oslo tatt i bruk antiselvmordskontrakter». Det er Kampen Omsorg + det siktes til, der Kirkens Bymisjon eier og drifter boligene etter avtale med Oslo kommune.

Avtale mellom ansatte og beboer

Dette står i kontrakten, som er en skriftlig avtale mellom ansatte og beboeren:

«Jeg (navn) lover i mellomtiden med dette å ikke adlyde impulser til å skade eller drepe meg selv, fra dagen i dag til og med (dag), (dato). Hvis jeg på et tidspunkt skulle føle meg ute av stand til å motstå selvmordsimpulser, forplikter jeg meg til å ringe …»,

Og videre:

«Jeg er enig i at målet er å leve et liv med mer glede og mindre tristhet enn jeg har nå. Jeg forstår at det å være selvmordstruet når jeg er deprimert eller nervøs står i veien for denne målsettingen», heter det i kontrakten.

Fikk kontrakten av en psykolog

Sykepleier Sol Gangsaas er virksomhetsleder for Kampen Omsorg +.

– Hvor fikk dere ideen om en slik kontrakt?

– Vi har hørt om den fra psykiatrien lenge og fikk den av en psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien i Trondheim. Vi fikk tilsendt deres versjon, så har vi tilpasset den for oss. Slike kontrakter brukes også i hjemmetjenesten i Bergen, sier Gangsaas til Sykepleien.

– Og hvorfor vil dere ha slike kontrakter?

– Poenget er ikke selve kontrakten. Her står ansatte ofte som den hjelpeløse hjelper, de kjemper i jobben sin for de eldre, som er en underprioritert gruppe i samfunnet. Vi står «bedside» ved beboerne og kan både se selvmord som kommer snikende og de mer brutale hendelsene. De ber om hjelp, men eldre er ofte ikke prioritert.

Får kritikk fra selvmordsforsker

En av landets fremste eksperter på selvmordsforebygging er kritisk, ifølge VG. Lars Mehlum er professor ved Norsk senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF). Han kaller kontraktene en «falsk trygghet» – både for de eldre og for helsepersonell.

– Dette kan øke pasientens følelse av å være i en tvangssituasjon, og uten kontroll over sitt eget liv, sier Mehlum til VG.

– Men hva gjør vi mens vi venter? parerer Gangsaas til Sykepleien.

– Hva skal vi gjøre når beboerne ikke får den hjelpen de trenger? Helsepersonell mangler kunnskap og informasjon om selvmordsforebygging, sies det. De som jobber her, er ikke helsepersonell, men alt annet: Musikere, kunstnere, en teolog, en økonom, en bonde … Det er bare jeg som er sykepleier. Vi er ikke en helseinstitusjon, men et boligfellesskap.

Kampen Omsorg + består av 91 omsorgsboliger. De er knyttet til fellesarealer med blant annet kafé, trimrom, takterrasse, bibliotek, frisør og sløydsal. I kafeen kan beboerne kjøpe middag selv.

– Vi har et rikt kulturprogram med mye kreativitet, forteller virksomhetslederen.

Har trygghetsalarm

Hjemmetjenesten i bydelen kommer til beboerne, på samme måte som til andre hjemmeboende.

– Alle beboerne våre har trygghetsalarm. Den går til oss internt, ikke til en sentral. Alarmene kan gjelde alt fra et ønske om samtale, smerter i brystet, temperaturen i leiligheten, forteller Gangsaas.

Staben er ikke helseutdannet, bortsett om natten. Da er det hjelpepleiere på jobb.

– Når begynte dere med anti-selvmordskontraktene?

– Det er ganske nytt. Den ble utviklet på nyåret, og vi har ikke høstet mye erfaring ennå.

– Hva kan nytteverdien eventuelt bli?

– Når noen er selvmordstruet, så er vi aldri trygge uansett. Det er eldre som i størst grad klarer å gjennomføre, fordi de har en sterk intensjon om det. De har ikke så mange forsøk som yngre. Jeg kan godt imøtegå kritikken om at det gir falsk trygghet, men kontrakten er likevel en støtte for ansatte, i tillegg til alt annet vi gjør for beboeren.

Livssynsnøytral

– Er det et kristent budskap i kontrakten?

– Nei, det er det ikke. Det er livssynsnøytralt, sier Gangsaas.

– Har det vært mange selvmord blant beboerne?

– Det kan jeg ikke svare på. Men det er en grunn til at vi har laget kontrakten.

– Er den for alle?

– Den er for dem som forteller at de har lyst til å ta sitt eget liv. For hva gjør vi i ventetiden, før vedkommende får hjelp? Dette var et kreativt forslag i mangel av hva vi kan gjøre i mellomtiden. Vi har ved tidligere anledninger bedt om veiledning fra psykiatrisk legevakt i utfordrende situasjoner. Denne kontrakten er ikke en erstatning for å sette sårbare mennesker i kontakt med behandlerapparatet, men et tillegg mens vi venter.

Får brukt sykepleierkompetansen

– Jeg ser at vi får kritikk i VG. Det er flott. Men ikke kritiser uten å komme med andre forslag. Det er ikke nødvendigvis bruken av kontrakter som er problemet, sier Sol Gangsaas.

– Får du selv brukt deg som sykepleier?

– Beboerne her er 67 pluss, så de har mange diagnoser og bruker mye medisiner. Det er mange som bruker sykepleiekompetansen min, både beboere og ansatte. Det liker jeg, det er jo faget mitt.

Hun kan fjerne suturer, for eksempel.

– Det er ofte en stor påkjenning for eldre å måtte ta turen ut og sitte på et venterom. Når jeg kan hjelpe med sånt, slipper de det.

Gangsaas har tidligere vært avdelingsleder både på nå nedlagte St. Halvardshjemmet og på Sofienberghjemmet. Hun har også jobbet på dagkirurgen på Rikshospitalet.

I jobben som virksomhetsleder begynte hun for litt over et år siden.

– Majoriteten av suicidale er mann 60 pluss

Gangsaas reagerte på en kommentar fra Lars Mehlum i VG:

– Han sier at det som skal til, er en aktiv og kreativ eldreomsorg.

Dette sier Mehlum til VG:

– Jeg skjønner godt at ansatte på sykehjem kan synes det er vanskelig å gjøre noe effektivt med slike problemer. Men dersom vi skal kunne forebygge selvmord hos eldre, trenger vi en aktiv og kreativ eldreomsorg som gir dem lysten til å fortsette å leve, og ikke bare overleve.

– Det reagerte jeg på, sier Gangsaas, og fortsetter:

– Da vil jeg gjerne invitere ham, så han kan komme og se på kreative, aktive miljøer. Han kan jo komme på en av våre kulturkvelder.

– Det er ikke der skoen trykker. Problemet er at noe skjer idet man blir eldre. Det kan virke som at våre beboere, som tidligere ble tatt hånd om av psykiatrien i spesialisthelsetjenesten, nå kommer sist i rekken. Hvor er tilbudet deres nå?

Gangsaas fortsetter:

– Vi vet at majoriteten av suicidale er mann 60 pluss. Det snakkes ikke så mye om det.

– Fortjener å få den hjelpen de trenger

– Har dere fått mange reaksjoner på VG-oppslaget?

– Noen. Vi var forberedt å få reaksjoner. Det er vi glade for. Vi er lettet over at dette får oppmerksomhet, og at det ble førstesideoppslag i VG. Vi håper at det kan vekke engasjement for denne gruppen eldre, som det er fantastisk å jobbe med. Det er en spennende gjeng med mye historisk kunnskap. De fortjener å få den hjelpen de trenger.

– Jeg håper det skinner gjennom at denne kontrakten vi har innført, er omsorg. Skal vi orke å jobbe, må vi ha tro på at dette skal hjelpe. Som sagt er det en grunn til at kontrakten er laget.

Sykepleieetikkleder: – Usikker på nytteverdien

– Jeg har ikke hørt om slike kontrakter før, sier Elisabeth Sveen Kjølsrud, leder av Rådet for sykepleieetikk.

– Fra min tid i psykiatrien, som riktignok er noen år tilbake nå, var det vanlig at vi ba pasientene kontakte oss hvis livet ble vanskelig, eller de trengte noen å snakke med. Da hadde vi også anledning til å sette av tid til samtaler med pasientene, som var forebyggende i seg selv.

Kjølsrud synes det er fint at personalet er oppmerksomme på et viktig samfunnsproblem.

– Folkehelsemeldingen som nå kommer, retter også oppmerksomhet mot både ensomhet og forebygging av selvmord. At mange ulike tiltak og verktøy tas i bruk, er bra, sier hun.

Kjølsrud er likevel usikker på nytteverdien for pasientene.

– Jeg tror mer på å øke kunnskapen hos ansatte, hva de må se etter og ulike faremomenter, og en satsing på eldreomsorg.

– Et signal om moralsk stress

Kjølsrud er enig med professor Lars Mehlum i at det er viktig å finne ut hva som gir mennesker lyst til å leve og ikke bare overleve. 

– Jeg tror ikke så mye på at det vil være en psykologisk bindende effekt å signere en kontrakt slik det blir beskrevet.

Kjølsrud kommenterer også denne setningen fra Sol Gangsaas i VG-artikkelen: «Men vi vet ikke annet vi kan gjøre, mens vi venter på at beboeren skal få det tilbudet han eller hun trenger».

– Dette er et signal om et moralsk stress som hjelpere der ute må forholde seg til, mener etikkrådslederen.

– Dette er krevende å stå i, og det må også tas tak i. Og det er flott at de tar et moralsk ansvar, sier Elisabeth Sveen Kjølsrud.