Nå kan du søke Norges mest avsidesliggende sykepleierjobb

Portrett av Jan Mayen-sykepleier Ellen Kristine Opheim foran flyet Frigg.
ISOLERT: Etter en vinter isolert på Jan Mayen er sykepleier Ellen Kristine Opheim klar for å komme hjem og se barnebarnet, som har rukket å bli ett år i mellomtiden.

Frister det å overvintre på en isolert, vulkansk øy mellom Grønland, Island og Svalbard? Som eneste helsepersonell på Jan Mayen må du være beredt på det meste.

– Jeg trives veldig godt, men nå merker jeg at det skal bli godt å komme hjem, sier sykepleier Ellen Kristine Opheim på telefon fra Jan Mayen.

Om et par uker setter hun seg på flyet til fastlandet – dersom været tillater det.

Ikke minst gleder Opheim seg til å se barnebarnet igjen. Den vesle jenta har rukket å bli ett år, mens bestemoren har overvintret og jobbet langt der ute i havet.

Noe annerledes

Siden september i fjor har Opheim, som ellers jobber ved hovedintensiv på St. Olavs hospital i Trondheim, vært eneste helsepersonell på Jan Mayen. I 2016 hadde hun et tilsvarende, halvårig engasjement sommerstid.

– Jeg hadde lyst til å oppleve noe annerledes, forklarer hun.

– Det er et veldig spesielt miljø her ute, og du kommer tett på folk. Dessuten har du helt unike naturopplevelser, selv om jeg ikke er blant dem som har vært på alle toppene.

Tusen kilometer

Jan Mayen ligger tusen kilometer fra Fastlands-Norge, omtrent på høyde med Nordkapp. Grønland er nærmeste nabo, fem hundre kilometer vestover.

Øya har ingen fastboende, men en bemannet avdeling av Cyberforsvaret og en meteorologisk stasjon.

På sommeren er det en del besøk av cruiseskip og seilbåter, men om vinteren blir det stille. Det kommer et fly rundt juletider med forsyninger og familie på dagsbesøk, men ingen ansatte får reise hjem til jul.

18 sjeler

I vinterhalvåret huser øya totalt 18 sjeler, og nå har du sjansen til å bli en av dem.

Siden slutten av 60-tallet har nemlig øya hatt en sykepleier stasjonert, og neste vinters engasjement som avdelingssykepleier ved Cyberforsvarets Jan Mayen-stasjon er nå utlyst.

Utsikt fra Cyberforsvarets stasjon på Jan Mayen til Norges eneste aktive vulkan, Beerenberg.
VULKANSK UTSIKT: Sykepleier Ellen Kristine Opheim mener hun har verdens fineste kontorutsikt, der hun kikker ut på verdens nordligste, og Norges eneste, aktive vulkan, Beerenberg.

Isolert i et halvt år

– Søkere bør tenke godt gjennom om dette er noe for dem, påpeker major i Cyberforsvaret og tidligere stasjonssjef på Jan Mayen, Hans Petter Bjørge.

– En ting er det å være isolert i et halvt år med så få mennesker. Du bør nok være litt rund i kantene, omgjengelig og utadvendt for å trives. Du bør også være innstilt på å trå til når det trengs, med litt sjauerarbeid, lossing og så videre.

– En annen ting er det store ansvaret du har som eneste helsepersonell.

Dersom noe alvorlig skjer, kan det ta langt tid å få en pasient til sykehus. Sykepleieren kan få støtte fra AMK i Bodø via telefon, men i verste fall kan det gå både en og to uker før fly kan lande på den værutsatte øya.

Bildet viser kontoret til sykepleier Ellen Kristine Opheim.
ARBEIDSPLASSEN: Slik ser det ut på kontoret til Ellen Kristine Opheim.

Mange søkere

Engasjementet som sykepleier pleier likevel å være svært ettertraktet, med 20 til 40 søkere.

– Vi skreller bort dem som ikke har de formelle kvalifikasjonene, og så ser vi hva søkeren skriver om holdninger og motivasjon, forteller Bjørge.

– Det er veldig viktig at man har tenkt gjennom hva det vil si å være isolert der ute i et halvt år.

Sykepleieren utgjør altså hele helsetjenesten på øya og drifter i tillegg et lite utsalg kalt Krambua.

Stillingen krever blant annet erfaring fra akuttmedisinsk arbeid og gjerne spesialutdanning ingen anestesi eller intensivsykepleie. Søkere må være norske statsborgere og kunne sikkerhetsklareres.

Arbeidsoppgaver kan spenne fra flis i fingeren til alvorlige og livstruende ting, sykdom og ulykker. Sykepleieren vil dessuten få et lynkurs i tannpleie.

– Sykepleieren er også en omsorgsperson og samtalepartner, sier Bjørge.

Håper flyet kommer

– Dersom du har lyst, må du gjøre det! råder avtroppende Jan Mayen-sykepleier Ellen Kristine Opheim.

– Du blir kjent med folk du ikke ville møtt ellers. Det blir nærmest som å få en ekstra familie.

Selv om det er kan være mye jobb, så er Jan Mayen også et sted med mye sosialt liv.

Stasjonen har oppvarmet basseng utendørs, to ganger i uka er baren åpen og nettsiden jan.mayen.no vitner om flust med sosiale evenementer og tiltak.

– Naturen her er veldig spesiell, og mørketida var ikke så mørk som jeg trodde.

Likevel kjenner Opheim at et halvt år på Jan Mayen av gangen er nok.

– Nå krysser jeg fingrene for at flyet hjem kommer når det skal …

Ellen Kristine Opheim, sykepleier på Jan Mayen
KREVER SITT: – Naturen her er veldig spesiell, og mørketida var ikke så mørk som jeg trodde, sier sykepleier Ellen Kristine Opheim etter en vinter på Jan Mayen.

Les også:

Sykepleiere offshore: Mellom rigger og menn uti havet

Fra Oseberg feltsenter.
HMS-KOORDINATOR: Sykepleiere kalles HMS-koordinatorer hos Statoil. Reidun Hestetun har måttet lære seg mye nytt og bruker ofte en av friukene til kursing.

Hva gjør egentlig de 318 offshoresykepleierne i Norge, bortsett fra å tjene godt og ha fire uker fri etter to uker jobb? Reidun Hestetun har hendene fulle når hun er til havs.

­

Det likner et årsmøte i teletubbie-foreningen: 16 gulgrønne skikkelser sitter i andektig stillhet i filmrommet en mandags ettermiddag på heliporten, som lufthavnen for helikopter heter, like ved Bergen lufthavn. Føttene er fanget i klamme cherrox, og kroppene er inntullet i tjukke overlevelsesdrakter.

Alle ruller lydig øreproppene mellom fingrene, slik mannsstemmen på filmen formaner. Mobiltelefonene er lagt igjen i låsbare skap, og ingen håndbagasje er med.

Mistet kolleger i ulykke

En av dem, anestesisykepleier Reidun Hestetun (55), er klar til avreise for to uker med tolvtimersvakter på Statoils Oseberg feltsenter, tolv mil vest for Bergen.

– Jeg liker jobben min godt. Det beste er folkene og den store variasjonen i arbeidsoppgavene. Ved siden av å være trygg på akuttmedisin, må vi være selvstendige og kunne mestre stress, sier Hestetun.

Selv om de fleste i rommet har sett sikkerhetsfilmen hundrevis av ganger før, er det full konsentrasjon. De vet hva som står på spill. Det er mindre enn to år siden den fatale Turøy-ulykken da et helikopter fra Gullfaks-plattformen mistet rotoren. Det styrtet i sjøen, og...