fbpx Hivpositiv mann skal være kurert Hopp til hovedinnhold

Hivpositiv mann skal være kurert

Portrett av Timothy Ray Brown.
DEN FØRSTE: Det er ti år siden «The Berlin Patient», Timothy Ray Brown (bildet), som eneste person i verden ble erklært kurert for hiv. Nå kan han ha fått følge av en til. Foto: AP Photo/Manuel Valdes, NTB/Scanpix

En hivpositiv mann fra Storbritannia skal være den andre personen i historien som har blitt kurert for viruset.

Behandlingen av mannen med hivmedisiner ble stanset for nesten 19 måneder siden. Men det er ingen tegn til at viruset er kommet tilbake, ifølge legene som har behandlet ham.

– Det er ikke noe virus der som vi kan måle, sier professor Ravindra Gupta, lederen av behandlingsteamet, til avisa The Guardian.

Dermed ser det ut til at den tidligere hivpositive mannen er kurert – selv om det er for tidlig å slå det fast helt sikkert. Legene beskriver det oppsiktsvekkende tilfellet i tidsskriftet Nature og på en konferanse tirsdag i Seattle i USA.

Sjelden mutasjon

Hvis «London-pasienten» virkelig er kurert, er han den andre personen i verdenshistorien som er blitt kvitt hivviruset.

Den første var Timothy Ray Brown, en amerikaner bosatt i Tyskland som ble kalt «Berlin-pasienten». Han har nå vært frisk i tolv år.

Begge mennene fikk transplantert beinmarg som ledd i behandling av blodkreft. I begge tilfeller hadde donoren en sjelden genetisk mutasjon som hindrer hivviruset.

Både Brown og den så langt anonyme London-pasienten fikk en svært gledelig bonus i tillegg til at kreften ble kurert. Den transplanterte beinmargen endret immunforsvarene deres slik at mennene utviklet motstandsdyktighet mot hiv.

– Ikke bare et lykketreff

– London-pasienten viser at behandlingen av Timothy Brown ikke bare var et lykketreff, og at behandlingen kan gjentas, sier Keith Jerome, som jobber ved et senter for kreftforskning i Seattle.

Jerome, som ikke selv har jobbet med London-pasienten, mener disse to spesielle tilfellene kan sette forskerne på sporet av en enklere prosedyre som kan brukes på andre hivpasienter.

Beinmargstransplantasjon er både risikofylt og smertefullt og ingen realistisk metode for alle som har hiv og aids. Nærmere 37 millioner mennesker i verden er smittet av hiv-viruset.

Sluttet med medisiner

Pasienten i London fikk hivdiagnosen i 2003 og begynte i 2012 å ta medisiner for å kontrollere viruset. Fire år senere fikk han beinmargstransplantasjonen.

Donorens sjeldne mutasjon finnes hos rundt 1 prosent av mennesker som stammer fra nordeuropeere. En forutsetning er at de har arvet mutasjonen fra begge foreldre.

Pasienten sluttet frivillig å ta hivmedisin for å se om viruset kom tilbake eller ikke. Vanligvis må hivpositive ta medisin hver dag livet ut for å holde viruset i sjakk.

Tilfellet viser at det kan være mulig å finne en fungerende kur mot hiv, heter det i en uttalelse fra International AIDS Society. Organisasjonen mener målet må være å finne en trygg, kostnadseffektiv og enkel strategi som kan gi de samme resultatene.

Les også:

Ny strategi: Høie vil redusere hepatitt C med 90 prosent innen 2023

Bildet viser Kjersti Ulstein, Åse Michaelsen, Bent Høie, Tarjei Strand Foshaug og Øystein Sager Bache.
TO MINISTRE OG EN STRATEGI: Bent Høie og Åse Michaelsen dro til Hepatitt C-klinikken for å lansere revidert hepatittstrategi. Her med lege Kjersti Ulstein og sykepleierne Tarjei Strand Foshaug og Øystein Sager Backe. Foto: Nina Hernæs

Den gamle strategien fikk hard kritikk. Nå setter regjeringen seg et hårete mål for å bli kvitt hepatitt C.

– Forekomsten av hepatitt C er høy i Norge, og det ønsker vi å gjøre noe med, sa helseminister Bent Høie da han i dag la frem en fersk hepatittstrategi

Det skjedde på Prindsens mottakssenter i Oslo, der det er en egen hepatitt C-klinikk.

Hele to ministre stilte opp for å lansere strategien. Med seg hadde Høie eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

Virus som skader leveren

– Vi vil redusere forekomsten med 90 prosent innen 2023, erklærte Høie.

– Det betyr at innen det skal ingen bli alvorlig syke eller dø av hepatitt C i Norge.

Hepatitt C er blitt kalt den stille epidemien, fordi viruset gjør lite av seg når man først blir smittet. Problemene oppstår over tid, der kronisk infeksjon med hepatitt C kan gi alvorlige leverskader og føre til skrumplever, leversvikt og leverkreft. Alvorlige diagnoser som i verste fall fører til døden.

Et annet prisnivå

Regjeringens forrige hepatittstrategi, fra 2016, fikk hard kritikk da den kom. Den ble beskyldt for å være utrolig defensiv. Mens Verdens helseorganisasjon har satt som mål å utrydde viruset innen 2030, ville norske myndigheter holde forekomsten på dagens lave nivå. I Norge antas det at rundt 15 000 mennesker har hepatitt C som krever behandling. Bent Høie innrømmer overfor Sykepleien at den gamle strategien var for dårlig. Han peker også på at det i 2018 er en helt ny situasjon, der behandlingen for hepatitt C er blitt svært mye billigere.

Olav Dalgard, professor i infeksjonsmedisin, tegnet et talende bilde på prisutviklingen: Der det å behandle en pasient tidligere kostet like mye som en Tesla, kan en pasient i dag behandles for prisen av en dårlig elsykkel.

– Ambisiøst mål

Olav Dalgard, som i årevis har jobbet for å gi behandling til de med hepatitt C, sier målet er ambisiøst.

– Jeg er imponert over at Høie setter seg mål om å redusere forekomsten med 90 prosent innen 2023, sier han.

– Det er også mulig, men det er et spørsmål om ressurser. Målet kan bare nås dersom det også følger med penger.

Det synet deler også sykepleierne Tarjei Strand Foshaug og Øystein Sager Backe. De driver oppsøkende virksomhet gjennom hepatitt C-klinikken og klarer i 2018 å behandle 100 mennesker for hepatitt C.

– Vi er ett team. Hadde vi hatt et team til, ville vi klart 200, sier de.

Skal lage plan for implementering

Dalgard er glad for at hepatittstrategien sier at det innen utgangen av mars 2019 skal utarbeides en implementeringsplan for hvordan målene i den reviderte strategien skal nås. Det inkluderer tiltak for forebygging, behandling og overvåkning.

Bent Høie sier kommunene må ta i bruk midler som allerede ligger i opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet legger til rette for å styrke tjenestene til rusavhengige i kommunene, og dette vil også virke positivt på hepatittstrategien, mener han.

Etter at staten har forhandlet seg frem til rabatter på legemidler mot hepatitt C, har antallet som blir behandlet økt betraktelig.

– Alle som er smittet av hepatitt C skal få tilbud om behandling, og vi må sørge for at de som får behandling ikke blir smittet på nytt. Dette vil kreve tett samarbeid om forebygging, behandling og overvåkning, sier helseministeren.

– Det er også viktig å spre kunnskap om hepatitt C, slik at kommunene gjennom allerede etablerte lavterskeltilbud kan nå frem til de som trenger behandling.

Bildet viser Bent Høie og Åse Michaelsen.
FORNØYDE MINISTRE: Bent Høie og Åse Michaelsen jobber sammen for å redusere forekomst av hepatitt C. Foto: Nina Hernæs

– Må samarbeide

Olav Dalgard sier det er et veldig godt lavterskeltilbud over hele landet, men at innsatsen mot hepatitt C må koordineres. Han er glad for at strategien gir spesialisthelsetjenesten ansvaret for behandlingen, men det innebærer at de må samarbeide med kommunale lavterskeltilbud.

Det fins ulike typer lavterskeltilbud. Eksempler er hepatittbussen, som brukerorganisasjonen ProLAR og Fagrådet – Rusfeltets organisasjon står bak, feltpleien og sykepleie på hjul. 

Professoren fremhever også de han mener er nøkkelen til å eliminere hepatitt C: 

– Sykepleierne.

Les også: Må behandle mange fort for å utrydde hepatitt C