Ny strategi: Høie vil redusere hepatitt C med 90 prosent innen 2023

– Forekomsten av hepatitt C er høy i Norge, og det ønsker vi å gjøre noe med, sa helseminister Bent Høie da han i dag la frem en fersk hepatittstrategi. 

Det skjedde på Prindsens mottakssenter i Oslo, der det er en egen hepatitt C-klinikk.

Hele to ministre stilte opp for å lansere strategien. Med seg hadde Høie eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

Virus som skader leveren

– Vi vil redusere forekomsten med 90 prosent innen 2023, erklærte Høie.

– Det betyr at innen det skal ingen bli alvorlig syke eller dø av hepatitt C i Norge.

Hepatitt C er blitt kalt den stille epidemien, fordi viruset gjør lite av seg når man først blir smittet. Problemene oppstår over tid, der kronisk infeksjon med hepatitt C kan gi alvorlige leverskader og føre til skrumplever, leversvikt og leverkreft. Alvorlige diagnoser som i verste fall fører til døden.

Et annet prisnivå

Regjeringens forrige hepatittstrategi, fra 2016, fikk hard kritikk da den kom. Den ble beskyldt for å være utrolig defensiv. Mens Verdens helseorganisasjon har satt som mål å utrydde viruset innen 2030, ville norske myndigheter holde forekomsten på dagens lave nivå. I Norge antas det at rundt 15 000 mennesker har hepatitt C som krever behandling. Bent Høie innrømmer overfor Sykepleien at den gamle strategien var for dårlig. Han peker også på at det i 2018 er en helt ny situasjon, der behandlingen for hepatitt C er blitt svært mye billigere.

Olav Dalgard, professor i infeksjonsmedisin, tegnet et talende bilde på prisutviklingen: Der det å behandle en pasient tidligere kostet like mye som en Tesla, kan en pasient i dag behandles for prisen av en dårlig elsykkel.

– Ambisiøst mål

Olav Dalgard, som i årevis har jobbet for å gi behandling til de med hepatitt C, sier målet er ambisiøst.

– Jeg er imponert over at Høie setter seg mål om å redusere forekomsten med 90 prosent innen 2023, sier han.

– Det er også mulig, men det er et spørsmål om ressurser. Målet kan bare nås dersom det også følger med penger.

Det synet deler også sykepleierne Tarjei Strand Foshaug og Øystein Sager Backe. De driver oppsøkende virksomhet gjennom hepatitt C-klinikken og klarer i 2018 å behandle 100 mennesker for hepatitt C.

– Vi er ett team. Hadde vi hatt et team til, ville vi klart 200, sier de.

Skal lage plan for implementering

Dalgard er glad for at hepatittstrategien sier at det innen utgangen av mars 2019 skal utarbeides en implementeringsplan for hvordan målene i den reviderte strategien skal nås. Det inkluderer tiltak for forebygging, behandling og overvåkning.

Bent Høie sier kommunene må ta i bruk midler som allerede ligger i opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet legger til rette for å styrke tjenestene til rusavhengige i kommunene, og dette vil også virke positivt på hepatittstrategien, mener han.

Etter at staten har forhandlet seg frem til rabatter på legemidler mot hepatitt C, har antallet som blir behandlet økt betraktelig.

– Alle som er smittet av hepatitt C skal få tilbud om behandling, og vi må sørge for at de som får behandling ikke blir smittet på nytt. Dette vil kreve tett samarbeid om forebygging, behandling og overvåkning, sier helseministeren.

– Det er også viktig å spre kunnskap om hepatitt C, slik at kommunene gjennom allerede etablerte lavterskeltilbud kan nå frem til de som trenger behandling.

– Må samarbeide

Olav Dalgard sier det er et veldig godt lavterskeltilbud over hele landet, men at innsatsen mot hepatitt C må koordineres. Han er glad for at strategien gir spesialisthelsetjenesten ansvaret for behandlingen, men det innebærer at de må samarbeide med kommunale lavterskeltilbud.

Det fins ulike typer lavterskeltilbud. Eksempler er hepatittbussen, som brukerorganisasjonen ProLAR og Fagrådet – Rusfeltets organisasjon står bak, feltpleien og sykepleie på hjul. 

Professoren fremhever også de han mener er nøkkelen til å eliminere hepatitt C: 

– Sykepleierne.

Les også: Må behandle mange fort for å utrydde hepatitt C