fbpx Studiebarometeret 2018: Store forskjeller i fornøydhet Hopp til hovedinnhold

Studiebarometeret 2018: Store forskjeller i fornøydhet

Sebastian Dahl

Generelt er sykepleierstudentene i snitt litt mindre fornøyd med studieprogrammet sitt, sammenliknet med studenter i som tar andre utdanninger.

I februar kom Studiebarometeret med sin årlige studentundersøkelse som måler hvor fornøyde norske studenter er med utdanningen de går på. 60 000 studenter får på den måten muligheten til å uttale seg om hva de er fornøyd med, og hva som kan bli bedre, ved utdanningen de går.

– For bachelorstudentene er det 2.-årsstudenter som mottar spørreskjema, sier studentlederen i NSF, Sebastian Dahl.

Sykepleierne er litt mindre fornøyd

Studentene svarer på spørsmål hvor de skal rangere hvor fornøyd de er på en skala fra en til fem. En er minst fornøyd, og fem er mest fornøyd.

Generelt er sykepleierstudentene i snitt litt mindre fornøyd med studieprogrammet sitt sammenliknet med studenter i som tar andre utdanninger. Det nasjonale gjennomsnittet for spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er 4,1, mens det for sykepleiestudentene er 4,0. 

– Hvorfor sykepleierstudentene er mindre fornøyde enn snittet, er vanskelig å svare på. Det er mange faktorer som spiller inn på totaltskåren, og små marginer kan gi store utslag, sier NSF Students nestleder, Sebastian Dahl.

Mest fornøyd med praksis

I tillegg til indeksene i tabellen over, lages det en indeks for praksis for de utdanningstypene hvor dette er relevant. Sykepleierstudentene er over litt gjennomsnittlig tilfreds med praksis.

– Det er ikke uventet, sier Sebastian Dahl.

– Hvorfor ikke?

– Det er i praksis at studentene får prøvd ut teorien og ferdighetene de har lært på skolen. Praksisstudiene er veldig interessant for studentene og byr på både glede og besvær.

– Men her er det lokale forskjeller i hvor fornøyde studentene er, legger han til.

Dahl mener derfor det er svært viktig at utdanningene klarer å skaffe gode praksisplasser som har kapasitet til å ta seg av studentene.

– Halvparten av sykepleierutdanningen skjer tross alt ute i praksis, sier han.

Liten endring over tid

Selv om sykepleierne mange steder er fornøyd med sin praksis, er Nokut-direktør Terje Morland bekymret når han ser på praksis generelt i alle utdanningene som har det som krav.

– Det mest urovekkende er at vi knapt ser noen endring over tid. Tett og forpliktende samarbeid mellom universitetene og høyskolene og praksisstedene er nødvendig. Dette krever også god tilrettelegging fra myndighetene på tvers av sektordepartementer. For det er utfordrende å få til smidig samarbeid om praksis når praksisstedene er underlagt mange ulike departementer med forskjellig tradisjon, regelverk og finansieringsordninger, sa Mørland på pressekonferansen tidligere i februar.

Sykepleierstudenten i Harstad bruker mest tid på studier

Når det gjelder hvor mye tid studentene bruker på studier i uka, ligger sykepleiestudentene over det nasjonale gjennomsnittet på 34,5 timer per uke. (se tabell under)

– Sykepleieutdanningene har vesentlig mer organisert tidsbruk enn gjennomsnittet, men mindre egenstudier, sier Mørland.

Ifølge tallene fra studiebarometeret er det studentene i Harstad som bruker mest tid på studier med 54,6 timer per uke. Deretter følger Drammen med 49,1 timer per uke og Tromsø med 46,4 timer per uke. I andre enden av skalaen finner vi Diakonova i Bergen. Her bruker studentene 31,2 timer i uka på studier, etterfulgt av HVL Bergen, hvor studentene sier de bruker 31,5 timer i uka på studier, og UiA i Grimstad, hvor studentene studerer 32,7 timer i uka.

Deltidsstudentene jobber mest

NSFs studentleder Sebastian Dahl er ikke overrasket over at sykepleierstudentene bruker mye tid på studier.

– Tallene indikerer at sykepleierstudiet er krevende. Samtidig er det vanskelig å vite om studentene som svarer, inkluderer praksis og obligatorisk undervisning i sine svar om hvor mye tid de bruker på studier. Ut fra spørsmålene som stilles i undersøkelsen, er det vanskelig å vite akkurat hva det blir spurt om, sier Dahl.

Studentene ble også spurt om hvor mange timer i uka de jobber ved siden av.

– Her er det tydelig at deltidsstudentene jobber mest. Det er mange årsaker til at folk velger deltidsstudier, blant annet om de har forsørgeransvar eller andre økonomiske forpliktelser.

Undervisning og veiledning skårer lavt

NSFs studentleder synes det er betenkelig at undervisning og veiledning skårer såpass lavt som det gjør.

– Også her finnes det lokale variasjoner. Men jeg tenker at undervisning, veiledning og praksis skal være en symbiose som må henge sammen. Teori og praksis må henge sammen gjennom god veiledning og undervisning, sier Dahl.

I tabellen over skårer undervisning fra 2,9 til 3,9. Veiledning skårer fra 2,6 til 3,9, mens praksis skårer mye høyere: lavest skår er 3 og høyest er 4,1.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse