Flysykepleier: – Noe av den beste akuttmedisinen er et godt smil når du møter pasienten

Jeg er anestesisykepleier og jobber 60 prosent som flysykepleier på ambulanseflyet i Alta. Mange pasienter som må bli lagt inn på sykehus, som det er noe akutt og litt mer alvorlig med, blir sendt med luftambulanse.

Ambulanseflyet er en tomotors King Air 200. Crewet består av flysykepleier, styrmann og kaptein. Som flysykepleier har jeg ansvar for medisinsk behandling og sikkerhet bak i cabinen. Dette er i et tett og nært samarbeid med flygerne. Dette er basis for god stemning, sikkerhet og samhandling i flyet og er således ulykkesforebyggende og trivselsfremmende.

Må ha sykehustjeneste i tillegg

Alle som jobber i luftambulansetjenesten, må ha sykehustjeneste ved en anestesi- eller intensivavdeling i tillegg til jobben om bord i flyet. Derfor jobber jeg også 20 prosent som anestesisykepleier ved Hammerfest sykehus. Her utøves vanlig anestesisykepleie til elektive og øyeblikkelig hjelp pasienter innen ortopedi, gynekologi, urologi, gastrokirurgi og tannbehandling i narkose.

Den obligatoriske sykehustjenesten er for at vi skal være oppdatert på behandlingsprosedyrer, medikamenter og for å ha faget «i fingrene». Vi lærer også folkene på sykehuset å kjenne, i tillegg til regel- og prosedyreverket som er på sykehuset. Denne teoretiske og praktiske kunnskapen tar vi med oss i ambulanseflyet.

De siste 20 prosentene jobber jeg som fast anestesisykepleier ved en spesialpoliklinikk i Alta. Her opererer vi 10 uker fordelt på et år, med elektive skulder- og kneoperasjoner, samt enkel gastrokirurgi i narkose.

Det er Finnmarkssykehuset HF som administrerer alle tre stedene og har ansvaret for å gi medisinsk bemanning på ambulanseflyene i Alta og Kirkenes. Vaktene er fastsatt gjennom turnus så de ikke kolliderer. Totalt er vi 18 anestesi- og intensivsykepleiere ansatt i fixed-wing tjenesten i Alta.

Bor og jobber på basen

Luftambulansebasen i Alta er en pendlerbase, og vi bor på basen og jobber konsentrerte vakter oppimot en uke. Vi går 12 timers vakter, fra kl. 06–18 og 18–06. På dagtid er det to fly, og på natten ett. Når alarmen går, må vi må være avgangsklare på 20 minutter når akutte oppdrag meldes. De fleste av oppdragene har varighet på to til fem timer, og inkluderer ikke sjelden to pasienter.

Det mest utfordrende ved jobben kan være når vi har en kort distanse å fly og det er to akutte pasienter som skal med. Dette krever effektiv og målbevisst jobbing, og grunnlaget er å sørge for god observasjon og ivaretakelse av bevissthet, luftvei og sirkulasjon samt å kontinuere allerede igangsatt behandling. Da pumper hjertet litt ekstra, men ingenting er så artig som å få det til.

I tillegg skal alt dette journalføres og rapporteres videre til neste ledd som er ambulansetjenesten. 

Små, praktiske ting er viktige tiltak

Ved Luftambulansebasen i Alta er det to fly som betjener hele Nord-Norge og Svalbard samt overføringer av pasienter til de store sykehusene i Sør-Norge. I tillegg transporterer vi en stor del av pasientene som skal fra store sykehus og tilbake til lokale sykehus.

Det kan for eksempel være hjerte- og lungepasienter, hjerteopererte og kreftsyke pasienter. For mange av kreftpasientene har ikke helsevesenet mer å tilby av kurativ behandling. De skal derfor transporteres tilbake til hjemmet, til lokalt helsesenter eller sykehus for palliativ oppfølging.

Dette er krevende situasjoner, fordi pasientene ofte er deprimerte og slitne og kan plages med ubehag som smerter og kvalme. De små praktiske tingene som komfortabelt leie, ordne på hodeputen, gi dem oksygen i nesa, forsiktig drikke, kvalmestillende medikasjon og pakke dyna litt godt omkring dem, er viktige tiltak og gir pasienten økt grad av velvære.

Viktig å skape og å formidle ro

Pårørende er ofte med pasienten og kan være engstelige og redde for sykdommen eller skaden som har skjedd. Da er det to som krever oppmerksomhet, både pasienten og pårørende. Gir du god service til begge, da har vi lyktes bra. Å klare å skape og formidle ro, vennlighet og trygghet er basis i denne jobben. Klarer vi dette, har vi godt grunnlag for å gi god behandling videre.

En kollega sa til meg for mange år siden at «Noe av den beste akuttmedisinen er et godt smil når du møter pasienten». Det ligger mye i dette og det har jeg tatt med meg i alle år. Et godt smil og vennlighet tilsvarer ofte 10 mg morfin.

De fire pasientgruppene det ofte er mest hasteaspekt med, er spørsmål om slag, akutt hjerteinfarkt, sepsispasienter og traumepasienter. Totalt tar vi på Altabasen imot og har behandlingsansvar for cirka 1750 pasienter per år. 10–25 prosent av oppdragene betegnes som akutte og haster – resten har lavere hastegrad.

En typisk dag

En typisk dag starter med sjekk og klargjøring av fly. AMK og flykoordineringssentralen (FKS) sender oss dagens program. Hele crewet samles for brifing av opplysninger om vær og vind, info om pasienter og eventuelle hensyn som må tas. En slagplan for dagen legges og om ekstra personell skal være med, for eksempel hospitanter. 

Vi må hele tiden være åpne for å ta høyere prioriterte oppgaver enn det som er satt opp på dagens program. Akutte oppdrag kan komme når som helst og må prioriteres først. Sikkerheten er alfa og omega for oss. Derfor har vi sjekklister i alle faser av flygingen, både før flyavgang, i luften, og før og etter landing. Flygerne har sine og jeg har mine sjekklister.

Må være klar for eventuell fødsel i flyet

Programmet for dagen kan for eksempel være to hjertepasienter med ustabil angina pectoris fra Hammerfest Sykehus som skal transporteres til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Deretter er det to ferdigbehandlede kreftpasienter som skal transporteres til Lofoten. Vi spiser lunsj i Bodø.

Senere er det nytt oppdrag med nyoperert pasient med colonreseksjon som skal til Mo i Rana. På retur til Alta blir det akutt-tur mellom Hasvik og Hammerfest med 3.-gangs fødepasient med vannavgang og sterke rier. På vei dit må man gjenskape fødselsforløpet i hodet og være mest mulig klar for for en eventuell fødsel i flyet.

Fly nummer to kan ha et tilfelle med akutt psykiatri: En suicidal utagerende psykotisk pasient som skal transporteres til UNN med politifølge. Senere har vi samhandling og akutt-tur med et Sea-King helikopter som har hentet en traumepasient i Barentshavet. Mottak på Banak av pasient med hodeskade med Glasgow Coma Scale (GCS) 10 skal videre til UNN. Vi returnerer til Alta for beredskap.

Observerer kroppslige tegn

Et godt håndtrykk er grunnlaget for god sykepleie og samarbeid med pasienten. Varme, tørre hender forteller om at pasienten gjerne har det bra. Kjølige, klamme hender kan være uttrykk for angst, redsel og smerter. Vi ser også hvordan blikkontakten og våkenhetsgraden er, observerer luftveiene og pustemønsteret og om pasienten virker fin og frisk i huden. Ser han eller hun klam og blek ut? Alt dette er tegn man skal være oppmerksom på og som kan være tegn på at kroppen er i alarmberedskap.

Man må få folk til å bli trygge og komfortable og at de har tillit til oss. Det gjelder ikke minst de pårørende, som er viktige monitorer. De ser hvordan vi jobber med pasienten, og om vi klarer å gi god behandling og å formidle god service og vennlighet.

Avansert luftveisbehandling og intubasjon

I forbindelse med skader og alvorlig sykdom, kan folk ha nedsatt bevissthet, eller være helt bevisstløse. Observasjon og korrigerende ABCDE-behandling er da nødvendig. Hvis luftveier, pust og sirkulasjon er i orden, er det et godt grunnlag for at hjernefunksjonene skal fungere. Dette er en dynamisk prosess som kan endre seg, enten til det bedre eller den kan forverres.

I luften er det av og til turbulens som kan fremme kvalme og risikoen for aspirasjon av mageinnhold til lungene er derfor til stede, spesielt hos pasienter med nedsatt bevissthet. Slike pasienter transporteres derfor gjerne i stabilt sideleie såfremt de har god egenrespirasjon.

Det er situasjoner hvor vi har måttet intervenere med behandling, enten med avansert luftveisbehandling eller intubasjon, men da har vi klinkende klar prosedyre for dette. Vi kontakter AMK-legen og forklarer problematikken.

Ved for eksempel en bevisstløs hodeskadepasient som ikke puster godt nok, er det beste behandlingsalternativet å gi narkose og intubere for kontrollert ventilasjon. Sammen med AMK-legen legges en sikrest mulig strategi for prosedyren og hvilket utstyr og medikamenter som skal anvendes. Det er da viktig at vi er trygge på gode, egne ferdigheter og har respekt for det vi har begrensninger for.

Hjertestans det verst tenkelige

Den verst tenkelige situasjonen som kan oppstå i flyet, er en hjertestans. Basens flysykepleiere er trent på å håndtere dette alene. Vi bruker hjelpemiddelet LUCAS, som er en brystkomprimeringsmaskin. Da må vi kunne håndgrep og teknikk. Både defibrillator, ventilasjon og LUCAS må håndteres effektivt og raskt.

Vi kan ikke alltid regne med hjelp fra flygerne fordi de har nok med sitt. Av og til er det kommuneleger, jordmødre og anestesileger som følger med og det er godt å være to hoder og fire armer når situasjonen krever det.

Alt skal dokumenteres

Under transport må jeg få på plass de viktigste tingene først og så ta de mindre tingene etterpå. Alt skal dokumenteres og det er viktig å være nøyaktig. Når det er to pasienter, må man ha god oversikt over papirene så man ikke blander pasientopplysningene.

Jeg dokumenterer fortløpende i transportjournalen som er et viktig juridisk dokument både for oss pasienten og for oss som behandlere. I en eventuell rettssak vil transportjournalen kunne ha stor betydning.

Veileder kommende sykepleiere og legestudenter

Variasjonen i arbeidsoppgavene er veldig interessant. Prosedyreverket, teknikkene og metodene for pasienthåndteringen i ambulanseflyet hentes fra praksisen inne på anestesiavdelingen. Dessuten er dagen fylt med undervisning og veiledning av kommende sykepleiere, spesialsykepleiere og bl.a. legestudenter innenfor områdene etikk, akuttmedisin, luftveishåndtering og sirkulasjonsbehandling. Jo tidligere studentene blir «hekta» på anestesifaget og intensivmedisinen, jo flere søkere får vi til disse fagområdene senere.

Det er meningsfylt å hjelpe folk. Spenning er det også i jobben, men hvis man har egenskaper hvor man klarer å formidle trygghet, vennlighet og ro er dette veldig positivt å ha med seg. Man må like å kunne jobbe litt alene og følge det regelverket som styrer tjenesten.

Det å jobbe med gode, dyktige kolleger er inspirerende og trivelig. Jeg har vært i bransjen i mange år, men stadig vekk er det ting man oppdager og lærer seg. Man må ta til seg ny lærdom, være interessert og ydmyk og lære av gode kollegaer. Man må også følge med på hva forskningen forteller oss om hva som nytter og ikke nytter.

Kopler av med svømming

Det er mye during i flyet, så vi bruker hørselvern og headset for å kommunisere med flygerne. Dette kan imidlertid være til hinder for kommunikasjonen med pasienten, derfor er det ikke alltid høvelig å ha det på. Etter en dag med flydur kan man bli ganske sliten.

Med tidlig start på dagen og med sen retur til basen er det godt å kople av med fysisk aktivitet, og svømming er supert! 2000 meter crawl er derfor sjelebot. Da gjenvinnes sinnslikevekten og humøret. Det er viktig å prøve å kople av mest mulig etter jobb og ta seg opp igjen. Jeg svømmer tre ganger i uken, for det å være fysisk aktiv hjelper på i jobben.