– En del pasienter nekter å bli stelt av menn – kun fordi de er menn

En pleier på en helseinstitusjon gjør klar til vasking av pasient.
MANDIG: – En del pasienter nekter å bli stelt av menn – kun fordi de er menn, sier sykepleier Ranveig Lie, som jobber i Ullensaker kommune i Akershus.

Er det slik at «alle» vil ha flere menn inn i omsorgsyrker, unntatt bestemor? Hva om mennene i tillegg har en annen hudfarge eller snakker litt gebrokkent norsk? 

Avisen Demokraten hadde nylig et oppslag om Bjørg (87) som ikke ville vaskes av menn. Slike artikler dukker opp iblant, men hvor vanlig er det?

Helsesektoren trenger faglært arbeidskraft. Nasjonalt har myndighetene blant annet startet prosjektet «Menn i helse» for å få flere menn til å søke utdanning og jobb i sektoren. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har sitt eget prosjekt «Mann kan bli sykepleier».

Helsevesenet rekrutterer også mange med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Har opplevd å bli avvist en gang

Leder av NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens (NSF FDG), Tor Engevik, har kun en gang opplevd at en eldre dame på sykehjem ikke ville bli stelt av menn. Da var han student. Dette er 18 år siden, og pasientens ønske ble etterkommet.

– Som sykepleier på sykehjem har jeg derimot oftere opplevd at enkelte damer ikke vil bli stelt av kvinnelige pleiere. De vil heller bli hjulpet av meg, sier han.

– 85 prosent av beboerne har en demensdiagnose, så vi må uansett gå varsomt frem i mange situasjoner. Ofte kan beboere på sykehjem foretrekke å bli stelt av en person den ene dagen, og ikke den andre dagen, forteller Engevik.

Han sier det viktige da er at pleierne spiller på hverandres faglige ferdigheter og om nødvendig bytter på hvem som steller den enkelte fra dag til dag.

– Vi må hele tiden utvikle oss som pleiere og klare å møte den enkelte beboer på best mulig måte, uansett hvilken atferd og reaksjoner denne beboeren måtte ha i sårbare situasjoner. 

Tor Engevik har forhørt seg med noen lokalgruppeledere om det er vanlig at pasienter ikke vil bli stelt av menn. I teksten under kan du lese refleksjoner fra sykepleiere rundt om i landet.

Klar tale fra hjemmeboende

Liv-Berit Jordal jobber på Hospitalet Betanien i Bergen. Hun har opplevd at både eldre kvinner og eldre menn har motsatt seg å bli vasket eller stelt av enkelte sykepleiere.

– Som regel er det de hjemmeboende som gir klarest beskjed. Det er lettere å nekte noe i sitt eget hjem. På et sykehus er det en formening om at pasientene må ta imot den hjelpen de får av den sykepleieren som kommer. Det er ikke «lov» å nekte.

Jordal trekker frem følgende eksempel:

– En eldre dame kom på sykehus og ble stelt av en mannlig sykepleier. Damen ble så sendt videre til sykehjem hvor samme mannlige sykepleier også jobbet. Her nektet hun totalt at han skulle stelle henne. Hun begrunnet det med at nå var hun ikke på sykehus lenger, men «hjemme», der hun bestemte.

Jordals erfaring er at kvinner sier fra oftere enn menn.

– Menn kan være «blyge» og gi uttrykk for ubehag, men ikke nekte på samme måte som kvinner. Enkelte kan også nekte på bakgrunn av tidligere erfaringer eller overgrep.

– Noen ganger må vi sykepleiere bare innse at det ikke nytter å sende en mannlig pleier til enkelte «gamle damer», men denne «rasen» tror jeg er i ferd med å dø ut, sier Jordal.

Jordals erfarer at det vanligste er at pasienter nekter å bli stelt eller hjulpet av pleiere med en annen hudfarge eller som snakker gebrokkent.

Hun tror det er viktig å snakke med pasienten for å finne ut hvorfor de nekter.

– Prøv å få til en god dialog. Forklar at bemanningen består av begge kjønn, og at hjelperne har forskjellig etnisk bakgrunn.

Fordi de er menn

– En del pasienter nekter å bli stelt av menn – kun fordi de er menn, sier sykepleier Ranveig Lie, som jobber i Ullensaker kommune i Akershus.

– Kvinner har opp gjennom historien vært symbolet på en omsorgsgiver, og derfor tror jeg det er mer vanlig. Jeg vet også at noen reagerer sterkt på mannlige pleiere med turban. Etter hvert som den eldre generasjonen forsvinner, vil nok både kjønnsforskjeller og religiøse ulikheter bli mer utvasket, sier Lie.

Ydmykhet er viktig

Terje Årsvoll Olsen jobber til daglig ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen. Han sier han kun én gang har opplevd at en pasient har sagt at han ikke ville bli vasket av en mann – og det var en mann.

– Jeg har imidlertid opplevd at pasienter har nektet enkelte pleiere adgang til hjemmet fordi de opplevde at hjelperen stilte krav som pasienten ikke likte. Det dreide seg blant annet om at hunden til pasienten var uønsket, og at pasienten ikke kunne ha drikkevennene sine på besøk. Pasienten valgte å ikke slippe inn «hvem som helst» – kun en utvalgt gruppe fikk hjelpe. Det handlet først og fremst om negative holdninger hos hjelperen, slik pasienten så det, sier Olsen.

– Er det forskjell på om pasienter motsetter seg stell ut fra hvilken institusjon de er på?

– Jeg har opplevd på sykehus at en ung, mannlig pasient bad om mannlig sykepleier. Begrunnelsen var at han skulle barberes nedentil og utføre et stort sårskift. Pasienten opplevde at mennene var mindre hardhendte.

Olsen sier at det i utgangspunktet ikke er noen grunn til at pasienter skal kunne nekte noen som er kvalifisert til å hjelpe, å gi hjelp.

– Uansett må hjelper nærme seg pasienten eller brukeren på en skånsom og respektfull måte. Når det gjelder bluferdighet, kan pasientene møtes med at sykepleieren tydelig viser at han ikke ser på det som pasienten ønsker å skjule – med mindre sykepleieren virkelig må studere området for å kunne gjennomføre behandlingen, sier Olsen.

– De fleste kvinner har vært hos en mannlig gynekolog uten å sette spørsmålstegn ved dennes profesjonalitet.

Olsen mener at helsepersonell må fremstå som ydmyke og profesjonelle.

– Forsøk å bli kjent med pasienten før du dukker inn i det mest intime, sier han.

– På et litt personlig plan kan jeg tilføye at min mor sa hun ikke likte så godt at det kom menn – da minnet jeg henne på at hun hadde en sønn som var sykepleier. «Det har jeg ikke tenkt på», sa hun! «Vel, jeg får vel være litt åpen da», sa hun så. I etterkant ble en mannlig sykepleier fra Eritrea hennes yndlingssykepleier, fordi han viste henne respekt.

– Er det bare deg?

Hilde F. Eilertsen er demenskoordinator i Tromsø kommune.

– Jeg har opplevd alle varianter, sier Eilertsen.

– En dame som var klar og orientert nektet plent å ta imot hjelp fra menn. Dersom jeg hadde mannlig student, fikk han uttrykkelig beskjed om å vente i gangen. Det ble stadig bråk fordi nattjenesten hadde mannlige sykepleiere, og de ble jaget ut. 

– Andre eldre damer satte tydeligvis pris på mannlig besøk. Og en, som satt i sin nyeste nattkjole og ventet på leggingsbesøk, utbrøt skuffet «Er det bare deg i dag?» da jeg kom uten følge av min mannlige sykepleierstudent. 

Eilertsen har ikke opplevd at menn har nektet stell av kvinner.

– De er jo «sykesøstre», og da er det ok, sier hun og legger til:

– Men jeg har truffet på eldre menn som har nektet å bli stelt av mannlig sykepleier. En forlangte en «sykesøster» fordi han, ifølge han selv, «ikke var homo».

– Mannlige medisinstudenter ble som regel ønsket mer velkommen enn mannlige sykepleiere – fordi de skulle jo bli «doktor».

Kjennskap gir vennskap

– Det hender rett som det er at kvinner ikke vil bli vasket av menn, sier Heidi Opsvik, som jobber ved Kirkebakken omsorgssenter i Molde kommune.

– Men når de eldre damene blir kjent med de mannlige pleierne, går det som oftest greit. Det handler mye om trygghet, sier Opsvik.

– Hva er den vanligste årsaken til at pasienter motsetter seg stell?

– Min erfaring er at enkelte pasienter nekter å bli stelt av våre nye landsmenn, spesielt de med en annen hudfarge. Dette går ofte over når de har blitt kjent, sier hun.

At menn nekter stell, sier Opsvik er mindre vanlig.

– Det har skjedd en sjelden gang.

«Manneskrekken» går som regel over

Trond Eirik Bergflodt er rådgiver på demenssenteret i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Han sier det er forholdsvis vanlig at eldre damer ikke vil bli stelt av menn.

– Kanskje mest de eldre som ikke har levd med eller vært gift med en mann.

Når det er sagt, sier også Bergflodt at det stort sett går over.

– Når mennene har vært hos dem noen ganger, er damene ofte superfornøyde med dem!

– Hva er de vanligste årsakene til at eldre ikke vil ha stell av sykepleiere?

– Ulik etnisitet. Noen vil ikke ha utenlandske pleiere, eller pleiere de ikke liker.

– Er det like vanlig at eldre menn motsetter seg stell? 

– Nei. Jeg har snakket med to pleiere med 25 års erfaring og har selv 20 års erfaring. Ingen av oss har opplevd at en mann ikke vil ha dusj eller stell av kvinner. Noen menn ville ikke bli dusjet av menn på grunn overgrep fra en mann i ungdommen.

– En gammel mann på 97 år sa han ikke ville ha hjelp av en mann til dusjing, for da kunne pleieren bli homofil av å se ham naken.

– Hvordan bør dette håndteres?

– I Hjemmesykepleien i Bergen har de laget en brosjyre. Der står det hva vi forventer av pasientene og hva de kan forvente av oss. Det er også tatt med informasjon om at det kan komme folk fra ulike land, lærlinger og menn.

Ulik etnisk bakgrunn og hudfarge

Kjersti Kvamme jobber i Årstad hjemmesykepleie sone Solheim i Bergen. Hun sier den vanligste årsaken til at pasienter hos dem ikke vil ha stell av enkelte pleiere er etnisk bakgrunn, hudfarge og språk. Ifølge Kvamme klager kvinnelige og mannlige pasienter like mye når det gjelder dette.

– Det er også vanlig at enkelte ikke vil bli pleiet av menn. Vi har imidlertid så mange menn hos oss at pasientene må ta imot pleie fra menn likevel. Når de først gjør det, fordi vi sier at vi i dag ikke har en kvinne å sende, er det som regel positive tilbakemeldinger, sier Kvamme.

– Hvordan bør dette håndteres?

– Det har løst seg – i de fleste tilfeller – når avdelingsleder har tatt det opp med pasienten det gjelder. Pasienten får forklart at det hos oss jobber både kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn, og at tjenestene de gir, er de samme. Hvis de ikke aksepterer det, må de selv velge om de vil ta imot hjelp eller ikke, sier hun.

Les også: