59 sykepleiere mistet sin autorisasjon i 2018

Dosett og foreskjellige pakker med medisiner.
RUS OG TYVERI: Rusmisbruk og medikamenttyveri er fremdeles den vanligste årsaken til at sykepleiere mister autorisasjonen. (Illustrasjonsbilde)

I 2018 mistet 155 helsepersonell til sammen 160 autorisasjoner. 59 av dem var sykepleiere.

Det er fremdeles misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen som er den vanligste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen, melder Helsetilsynet.

Her er oversikten over årsakene til at sykepleiere mistet autorisasjonen i 2018:

  • Ni sykepleiere mistet autorisasjonen på grunn av helsefaglig svik i yrkesutøvelsen
  • 34 mistet autorisasjon på grunn av rusmiddelbruk
  • 12 mistet autorisasjonen på grunn av legemiddeltyveri
  • To mistet autorisasjonen på grunn av seksuell utnyttelse av pasient
  • Tre mistet autorisasjonen på grunn av rollesammenblanding
  • Åtte mistet autorisasjonen på grunn av annen atferd i yrkesutøvelsen
  • 17 mistet autorisasjonen på grunn av annen atferd utenfor yrkesutøvelsen
  • Fire mistet autorisasjonen på grunn av sykdom
  • Fire mistet godkjenning i utlandet

I 2018 mistet i tillegg 45 leger sin autorisasjon og 78 fikk advarsel. Sju leger mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B. Når det gjelder helsefagarbeidere, mistet 31 av disse sin autorisasjon i fjor.

Flest reaksjoner mot leger og sykepleiere

Helsetilsynet ga til sammen 301 reaksjoner mot helsepersonell i 2018. Det er ti reaksjoner mer enn i 2017. Av reaksjonene var 141 rettet mot leger, 79 mot sykepleiere og 40 mot hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere.

Helsetilsynet kan gi fire forskjellige reaksjoner:

  1. Advarsel
  2. Begrenset autorisasjon
  3. Tap av rekvireringsrett. Helt eller delvis
  4. Og den alvorligste: Tilbakekall av autorisasjon

Saker til politi/påtalemyndighet

I 2018 begjærte Helsetilsynet påtale mot seks helsepersonell og mot tre virksomheter.

– Hva skal til for at Helsetilsynet ber om påtale i en sak?

– Det vil si at hendelsen er alvorlig og langt ut over det vi vurderer som faglig forsvarlig, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen.

Et eksempel på en slik sak er mannen som døde på akuttmottaket ved Haukeland sykehus. Sykepleien og andre medier har dekket saken bredt.

– Fylkesmannen i Hordaland vurderte den saken som så grov, at de valgte å politianmelde. Det er få saker det gjelder, og kun de aller groveste, sier Andresen.

Mirakelpredikanter 

 

– Vi begjærte også påtale mot tre alternative behandlere, skriver Helsetilsynet på sine nettsider

Eksempler på slike saker kan være såkalte mirakelpredikanter, ifølge Andresen.

Helsepersonell som jobber som alternative behandlere, men som bruker autorisasjonen for å bygge tillit, følges også nøye.

– Du kan ikke være helsepersonell og alternativ behandler samtidig. Det blir en sammenblanding av roller som vi ser alvorlig på, sier han.

Helsetilsynet påpekte i 49 tilfeller, brudd på helse- og omsorgslovgivningen i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2018. I 2017 var tallet på slike saker, 53.

Statens helsetilsyn oversendte 79 klager på vedtak til Helseklage ved Statens helsepersonellnemnd (HPN) i 2018. HPN behandlet 81 klager. Kun fem klager fikk medhold i nemnda.