– Jeg vet at mange sykepleiere har klump i magen på jobb

Vigdis Jarness Reisæter (37) delte 6. november et innlegg på Facebook-siden sin. «Forrige uke sluttet jeg som sykepleier», var tittelen. Innlegget ble delt i hopetall og ble snappet opp av VG, Nettavisen, NRK, P4, Sykepleien og flere lokalaviser.

Hun skrev: «Å aldri strekke til, uansett hvor hardt man jobber, er en tung bør å ta med seg hjem etter endt vakt.» Hun fortalte at hun elsker yrket og tror hun er skikkelig god i det. Hjertet banker for eldre, og hun er aldeles ikke arbeidssky. Hun trodde hun skulle jobbe i eldreomsorgen til hun ble pensjonist. «Slik ble det ikke», skrev hun.

Traff en nerve

– Innlegget tok skikkelig av?

– Ja, veldig. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det skulle skje, sier Vigdis Jarness Reisæter til Sykepleien.

– Hvorfor tror du det skjedde?

– Det traff tydeligvis en nerve. Vi er mange i samme båt.

– Måtte bare få det ut

– Hvorfor delte du saken på Facebook?

– Jeg var så frustrert, måtte bare få det ut. Egentlig var det tiltenkt mine kjære og nære, så fikk det bein å gå på.

– Hvor lenge hadde du tenkt på det før du sa opp?

– Det var en prosess over tid. Hadde kjent på det i hvert fall ett år. Bestemte meg for at jeg skulle gi sommeren for å se det an, men 1. august sa jeg opp, forteller Vigdis Jarness Reisæter.

For lav grunnbemanning

Reisæter jobbet på Høyås sykehjem i Oppegård i Akershus.

– Er det verre der enn andre steder?

– Min erfaring er at man sliter med det samme svært mange steder: For lav grunnbemanning, for få fagfolk og en pasientgruppe som bare blir dårligere og dårligere.

Noen måneders tenkepause

– Hva nå?

– Jeg har innvilget meg selv noen måneders tenkepause. Jeg trodde jeg skulle være i geriatrien hele livet. Akkurat nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal. Kanskje noe helt annet, sier Reisæter.

– Du har små barn – blir det hjemmejobbing?

– Har en datter på seks og en sønn på ti. Jeg skal ikke være hjemmeværende, nei. Men jeg har en snill mann, som gjør det mulig å ta en pause, slik at jeg får fundert over veien videre.

Hadde konstant høy puls på jobb

– Hva var det verste – den utløsende dråpen?

– Å aldri få gjort jobben skikkelig. Uansett hvor mye jeg løp og hvor effektivt jeg jobbet, var det alltid noe jeg ikke rakk. Alltid noen som ikke fikk den hjelpen de hadde krav på, sier Reisæter.

– Hvordan taklet du det?

– Jeg hadde konstant dårlig samvittighet og høy puls. Og uansett hvor mye jeg sa fra, ble det aldri tilrettelagt for at det skulle bli bedre, verken for oss pleiere eller for de eldre.

Da mistet hun rett og slett troen på at en endring ville skje, forteller hun.

  –  Jeg vet at min oppsigelse ikke er en revolusjon, men det var min måte å si fra på at «nok er nok». Både for pleierne og pasientene.

 – Ender opp med å gi beroligende

– Hva var det du ikke rakk av oppgaver?

– Spesielt var det for lite tid til miljøarbeid. Lite tid til å sette seg ned for å roe eller trøste. Demente trenger ro. Ofte har vi ikke tid til å sette oss sammen med dem og ender opp med å gi beroligende i stedet, sier hun.

  –  Det hadde vi ikke trengt hvis vi hadde hatt mer tid. Dette strider mot hvordan vi har lært at vi skal jobbe.

 – Mye av det samme på sykehus

– Forlater du sykepleieryrket for godt?

– Tror det. Man skal aldri si aldri, men så lenge det ikke er tegn til endring, går jeg ikke tilbake. Det er trist.

– Hva med å jobbe på sykehus?

– Tror ikke det er så mye bedre der. Mye av det samme.

– For liten bemanning?

– Ja, det første som må til, er høyere grunnbemanning, mener Vigdis Jarness Reisæter.

Helter som lager hverdagsmagi

– Noe annet du vil si?

– Til tross for dårlige arbeidsvilkår, så skjer det mye fint på sykehjem. Fantastiske sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter lager hverdagsmagi, selv om forholdene ikke er tilrettelagt for det, sier hun.

– De som står i det, er helter. Men det er for få av heltene, for få hender. Og slik forholdene er nå, med rovdrift på pleierne, blir folk utslitte.

Har fått meldinger fra sykepleiere i inn- og utland

– Noe som har gjort ekstra inntrykk?

– Jeg har fått mange personlige meldinger fra frustrerte sykepleiere. Sykepleiere fra hele landet – og utlandet – deler min frustrasjon og kjenner seg igjen i det jeg beskriver. Det er ikke ålreit at så mange sliter seg ut på jobb, sier Reisæter.

– Hva sier de til deg?

– Mange sier de fikk et spark bak, så de tør å gjøre det samme som jeg. De takker meg for at jeg tør å sette ord på hva jeg, og også de, tenker. Jeg blir veldig rørt og takknemlig over den massive støtten jeg har fått.

– Mange har klump i magen på jobb

– Tror du flere vil si opp?

– Man skal ikke gå på jobben med klump i magen hver dag, eller være kvalm før man skal på jobb. Jeg vet at svært mange sykepleiere har det sånn. Når de som bestemmer, ikke hører etter, så er kanskje oppsigelse det skarpeste våpenet man har for at en forandring skal skje, sier Vigdis Jarness Reisæter.

Hun legger til:

– Det er trist, men kanskje nødvendig for at de skal forstå alvoret?