Influensavaksinering vekker konkurranse­instinktet

100 PROSENT: Avdelingsleder Janne Falck (t.v.) forteller at det ligger mye logistikk bak det å oppnå 100 prosent vaksinasjonsdekning på en avdeling med 34 ansatte. Her er flere av helsepersonellet i avdelingen Øyeblikkelig hjelp og avklaring.

– Nå er det blitt som en konkurranse, sier avdelingsleder ved Øyeblikkelig hjelp og avklaring, Janne Falck, om vaksinasjonsdekningen. 22. oktober nådde avdelingen 100 prosent dekning.

I avdelingen Øyeblikkelig hjelp og avklaring på St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn kommune, har de i høst vaksinert helsepersonell mot influensa både tidlig og sent, forteller Falck.

– Nå er det blitt som en konkurranse. Jeg kjente på konkurranseinstinktet. Hele avdelingen har hatt et mål. Dette skulle vi få til, sier avdelingslederen.

22. oktober oppnådde de 100 prosent vaksinasjonsdekning på avdelingen med 34 ansatte.

Sykepleien skrev tidligere om en avdeling i Trondheim kommune som oppnådde 100 prosent vaksinasjonsdekning mot influensa i fjor.

– Dette skal flagges

Avdelingslederen har ikke hørt om andre avdelinger i Porsgrunn som har klart 100 prosent dekning.

– Dette skal flagges. Det er viktig at det positive kommer ut, sier Falck.

På avdelingen er det omtrent 90 prosent sykepleiere, noe som gjør vaksinen lett tilgjengelig på avdelingen.

– Det gjør at det er flere som kan sette vaksiner. Vi vaksinerer hverandre her på avdelingen, og vi gjør det store deler av døgnet, så lenge det er forsvarlig, sier hun.

Mye logistikk bak

Om noen skulle tro at det er en smal sak å vaksinere en hel avdeling, forsikrer Falck om at det ligger mye logistikk bak.

– Nattvaktene er ofte vanskelige å få vaksinert. De vil hjem og sove når de er ferdige på vakt. De vil ikke sitte igjen etter vakta. Men i forbindelse med et møte hvor alle i avdelingen skulle sertifiseres i ulike sykepleierprosedyrer, fikk vi vaksinert dem også, sier Falck.

ET LITE STIKK: Her har flere av de ansatte ved avdelingen Øyeblikkelig hjelp og avklaring nettopp blitt vaksinert.

Folkehelseinstituttet har merket en solid økning

– Det er helt fantastisk at de har fått til 100 prosent vaksinasjonsdekning. Bare logistikken som ligger bak et slikt resultat, er imponerende. All ære til dem, sier Birgitte Klüwer, som er rådgiver i avdeling for influensa i Folkehelseinstituttet.

Klüwer forteller at Folkehelseinstituttet har merket en solid økning i vaksinering mot influensa i år.

– Vi har distribuert flere vaksiner enn noen gang, sier hun.

– Med ny kunnskap har jeg endret syn på dette

Avledningsleder Falck tror flere har skjønt at det er vesentlig for helsepersonell å vaksinere seg mot influensa.

– Jeg har selv endret mening. Jeg har tidligere ikke vært interessert i å vaksinere meg. Men med ny kunnskap har jeg endret syn på dette og tatt vaksinen de siste to årene. Mer kunnskap rundt influensavaksinen tror jeg er det viktigste som har skjedd for vaksineringen. Det gjør at flere skjønner hvor viktig det er, og at flere velger å vaksinere seg, sier hun.

– Når flere er åpen for ny kunnskap, får det en positiv effekt på andre. Når alle andre gjør noe, som å vaksinere seg, skjer det noe med resten også, sier hun.

Les også: Ber helsepersonell ta influensavaksine, men de vegrer seg

Mener det er viktig å fortsette å prate om vaksinering

Falck mener vi må fortsette å ha oppmerksomheten rundt vaksinering mot influensa.

– Jeg har gjentatt meg selv mange ganger om dette den siste tiden, men det er viktig å fortsette å prate om, sier hun.

I tillegg mener hun også at tilgjengelighet er grunnleggende.

– I kommunen er det tilbud om å reise til vaksinasjonskontor, men for noen kan det ta en times tid med reisen og vaksineringen. Det er det ikke alle som har tid til. Her på avdelingen vår har jeg hentet vaksinene og lagt klart skjema. Det gjør tilgjengeligheten mye enklere, sier hun.

– Da er det for lett til å komme unna å vaksinere seg, sier hun.

Mener det handler om det lokale arbeidet

I vaksinasjonsarbeidet mot helsepersonell, tror Klüwer ved Folkehelseinstituttet at for å få til økt vaksineringsdekning, handler det i stor grad om de som jobber for dette lokalt. 

– Jeg tror økningen kommer av at folk ute i kommunene tar det på alvor, sier hun.

Det som Klüwer mener spiller inn på graden av vaksinasjonsdekning, er først og fremst tilgjengelighet.

– Tilgjengelighet handler om flere ting. Både at vaksinen er lett å ta og at det er gratis, men også at helsepersonell har kunnskap om influensa og om vaksinens nytte. Det er mye feilinformasjon på internett. Derfor er det bra med en åpen samtale hvor man kan stille spørsmål og få gode svar, sier hun.

Les også: 54 prosent tok influensavaksine på OUS

Etter to harde influensasesonger, i 2017 og 2016, tror Klüwer at dette også spiller inn på holdningen til å vaksinere seg.

– Det var sesonger med mye influensasykdom. Det var mange innlagt og mange dødsfall. Etter slike sesonger ønsker folk i større grad å beskytte seg, sier hun.

Forskjellige avdelingskulturer

Holdningene til vaksinering i en avdeling tror Klüwer også er vesentlig for vaksinasjonsdekningen.

– Vi ser at det kan være stor forskjell i vaksinasjonsdekning mellom institusjoner og avdelinger. Noe av forklaringen kan ligge i ulike tradisjoner eller avdelingskultur. Hos noen står for eksempel ønsket om å beskytte pasientene sterkt, og de lar det være avgjørende for sitt valg. Andre har sett alvorlig influensasykdom på nært hold og ønsker å beskytte seg og sin familie, sier hun.

– Rollemodeller i kommunen som tar et tydelig standpunkt og kan svare på spørsmål rundt vaksinen, er også veldig viktig, sier Klüwer.

I tillegg påpeker hun at holdningene i samfunnet spiller inn.

– Vi må ha en oppmerksomhet i samfunnet rundt dette at influensa kan gi alvorlig sykdom, særlig for personer i risikogruppene, og at vi har en vaksine med en svært god sikkerhetsprofil som også skal være rimelig og lett tilgjengelig, sier hun.

– Ingen vil være dårligst i klassen

Den økte oppmerksomheten rundt vaksinering mot influensa tror Klüwer vil gi mer effekt fremover. Samtidig må de fortsette med arbeidet om å øke vaksinasjonsdekningen.

– Når ballen begynner å rulle, blir det enda mer oppmerksomhet rundt det. Det kan også føre til konkurranse mellom avdelinger og kommuner. Ingen vil være dårligst i klassen, sier hun.

– Det er en kjempedugnad hvert år. Vi må fortsette å legge stein på stein, sier Klüwer.