fbpx – Kjempebehov for å få inn menn som lettere kan komme i kontakt med gutter Hopp til hovedinnhold

Norges mannlige helsesøstre (4/11): Ulf Johansson – Kjempebehov for å få inn menn som lettere kan komme i kontakt med gutter

I ti år har flyktninger i Lillehammer kunnet velge om de vil snakke med en kvinnelig helsesøster eller med Ulf Johansson.

Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?

Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?

Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Her er én av dem.

Ulf Johansson (56)

  • Arbeidssted: På helsestasjon for flyktninger i Lillehammer
  • Helsesøster siden 2008

– Fedre er alltid velkomne på kontroller, men det er mest oppmerksomhet rettet mot mor og barn. Jeg tror det kan bli en forandring her om det blir flere menn i yrket. I skolehelsetjenesten deler man dessuten gjerne inn i jente- og guttegrupper når de snakker om seksuell helse, og da kunne det nok vært en fordel om en mann snakket til gutta.


– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?

– Det ble en naturlig overgang for meg. Jeg har jobbet som sykepleier siden 2002 og alltid med flyktninger på helsestasjon. Der var alle kollegene mine helsesøstre, og så åpnet det seg en jobbmulighet. Det å jobbe forebyggende og yrkets store variasjonsmuligheter lokket også.

– Hva, om noe, betyr det for din yrkesutøvelse at du er mann?

– Det betyr veldig mye. I dette flyktninghelseteamet er vi én kvinnelig helsesøster og meg. Vi utfyller hverandre godt. Hver gang vi har førstegangssamtaler med nye flyktninger, kan jeg tilby dem som trenger det, samtale med kvinne, mens min kvinnelige kollega kan tilby samtale med en mann, om noen foretrekker det. Vi har for eksempel hatt personer her som har opplevd systematisk tortur mot kjønnsorgan, og da kan det være godt å kunne snakke med en av samme kjønn. Da jeg ble helsesøster her, arrangerte jeg en fagdag som omhandlet papparollen. Siden ble det organisert barselgrupper for fedre, men dette ble det dessverre vanskelig å opprettholde med nye permisjonsordninger. I tillegg dedikerte vi nimånederskontrollen av barnet til far.

– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?

– Systematiske informasjonskampanjer. Kanskje allerede i videregående skole for dem som vurderer å bli sykepleiere. Det må også informeres under sykepleierutdanningen, slik at man får frem bredden og variasjonen i yrket. Jeg tror også kvinnelige helsesøstre i enda større grad må snakke frem at de vil ha flere menn til yrket. I skolehelsetjenesten er det et kjempebehov for å få inn menn som lettere kan komme i kontakt med gutter. Vi ser at vi har veldig overvekt av jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom.

– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?

– Mitt utgangspunkt har vært at det viktigste er hva man gjør, ikke hva man kaller seg. Jeg vet at denne tittelen har blitt kritisert for å være diffus og at den forebyggende dimensjonen ikke kommer med, men jeg tror den kan bidra til å øke rekrutteringen av menn. Jeg er uansett for at vi bør ha kjønnsnøytrale yrkestitler.

Norges mannlige helsesøstre
  • Rundt 0,3 prosent av Norges drøyt 3000 helsesøstre er menn.
  • Til sammenlikning er mannsandelen blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) 8,6 prosent.
  • I mai gikk styret i Landsgruppen for helsesøstre i NSF inn for at yrkestittelen skulle endres til det kjønnsnøytrale helsesykepleier.
  • Den nye tittelen forventes å tre formelt i kraft 1. januar 2019.
  • Etter det Sykepleien har klart å finne ut, finnes det per i dag elleve menn som jobber som helsesøstre i Norge. (Vi trodde først det bare var ti, men fikk tips om nummer elleve fra Rana.)
  • Da har vi kun inkludert menn med fullført helsesøsterutdanning og ekskludert pensjonister.
  • Flere mannlige sykepleiere tar for tiden videreutdanning som helsesøster, deriblant Kjetil Moseid i Stavanger og Daniel Eide Moltumyr i Ålesund.
  • Her er alle – klikk på lenkene for å lese om den enkelte:
  1. Steinar Fredriksen (54 år, Bodø, helsesøster siden 1997)
  2. Per Arthur Andersen (31 år, Oslo, helsesøster siden 2017)
  3. Bjarne Jota (61 år, Lødingen, helsesøster siden 1998)
  4. Ulf Johansson (56 år, Lillehammer, helsesøster siden 2008)
  5. Naresh Kumar Chhura (53 år, Oslo, helsesøster siden 2015)
  6. Gregory Mauquet (39 år, Drammen, helsesøster siden 2016)
  7. Aleksander Finnland Foss (35 år, Trondheim, helsesøster siden 2016)
  8. Peter Larsson (55 år, Ski, helsesøster siden 1994)
  9. Daniel Kendrick (32 år, Oslo, helsesøster siden 2018) 
  10. Eirik Nagel Aldrin (34 år, Oslo, helsesøster siden 2018)
  11. Roger Henriksen (52 år, Rana, helsesøster siden 1997)
Les også: