17 av 32 tre-terminstudenter ut i sommerpraksis

Sykepleiere som går ute en sommerdag, på Ullevål sykehus.
SOMMERJOBBING: For 17 helsefagarbeidere som har startet på et pilotprosjekt for å ta sykepleierutdanning, blir sommeren brukt til en praksisperiode. Illustrasjonsfoto.

Litt over halvparten av helsefagarbeiderne som startet på tre-terminsordningen for å bli sykepleiere, er nå ute i sommerpraksis.

I fjor vår ble det åpnet for at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kunne starte på en så kalt tre-terminsordning ved sykepleierutdanningen på Kjeller.

Nå har Oslomet oversendt Kunnskapsdepartementet en første rapport om hvordan resultatene og gjennomføringen har vært det første året. 

Skal være à jour i høst

Tre-terminsordningen består av egne forberedende emner i norsk og matematikk, samt en utvidet og lengre periode for gjennomføring av emner i første studieår av sykepleierutdanningen. Studentene hadde forberedelseskurs i fjor sommer, og har en praksisperiode nå i sommer. 

Når skolen starter igjen i høst, skal kullet gå inn sammen med de ordinære sykepleierstudentene på Kjeller. 

Les også: Vil bli sykepleier mot alle odds

Frafall

Kjersti Sortland, studieleder ved sykepleierutdanning ved Kjeller, er en av forfatterne bak rapporten. Ifølge Sortland har utviklingen vært slik:

– Det var 33 som fikk tilbud om plass, 32 takket ja, to sluttet i løpet av sommerkurset i matematikk og norsk. Det var altså 30 som startet på sykepleiestudiet, én fikk permisjon helt i starten av sykepleiestudiet, så det ble 29 igjen. I tillegg har flere søkt og fått permisjon, sier hun.

17 studenter av de 32 som takket ja til studieplass er nå er i gang med det som er det siste ekstraordinære punktet: 6 ukers sommerpraksis sommeren 2018.

I rapporten heter det: «Det relativt store frafallet siden oppstarten kan på ingen måte forklares med resultatene alene, men må blant annet også ses i sammenheng med innvilgete permisjonssøknader av ulike årsaker underveis i 1. studieår.»

Planlagt evaluering

I rapporten er karakterene for treterminstudentene sammenliknet med karakterene for de ordinære førsteårsstudentene ved sykepleierutdanningen på Kjeller.

Der kommer det blant annet frem at:

  • Gjennomsnittskarakteren på nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi ble D for tre-terminstudentene, og C for de ordinære studentene.
     
  • Gjennomsnittskarakteren i grunnleggende sykepleie ble D for tre-terminstudentene, og C for de ordinære studentene.
     
  • 13 av 23 tretermin-studenter fikk resultatet «Ikke bestått» da de tok eksamen i grunnleggende sykepleie i mars.
    21 av 159 studenter på ordinært opptak strøk på denne eksamen da den ble avholdt i november.
    Eksamen i grunnleggende sykepleie må være bestått før studentene får gå ut i første praksisperiode.
     
  • 11 av 25 tre-terminstudenter fikk bestått første forsøk på legemiddelregning. 87 av 131 av de ordinære studentene klarte dette på første forsøk.
     
  • På eksamen i sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi, var gjennomsnittskarakteren E for tre-terminstudentene og C for de ordinære studentene. Klagefristen på karakteren var ikke utløpt da rapporten ble levert til Kunnskapsdepartementet.

For å ta nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi må studentene bestå en multiple choice-test. Studentene må ha 60 prosent riktige svar for å bestå.

  • 21 av 28 tre-terminstudenter, og 139 av 147 studenter på ordinært opptak besto denne testen på første forsøk.

– Uventet

– Det var uventet at så mange av tre-terminstudentene strøk på eksamen i grunnleggende sykepleie, sier Sortland.

– Tre-terminstudentene har fulgt samme undervisning i grunnleggende sykepleie som de ordinære førsteårsstudentene på Kjeller. De har hatt samme undervisning og tilgang på øvingssal. Dette er grunnleggende ferdigheter studentene må ha på plass før de kan gå ut i praksis, sier hun.

– Fra Kunnskapsdepartementet var det planlagt at studentene skulle få bedre tid til å forberede seg til eksamen. Studentene hadde en periode forut for eksamen hvor planen var at de skulle forberede seg, men mitt inntrykk er at studentene ikke i stor nok grad brukte tiden til dette, blant annet fordi mange kanskje prioriterte å jobbe, sier Sortland.

Kritisk til intensivt løp

Hun er kritisk til et så intensivt studieløp med sommerundervisning og sommerpraksis.

Sortland sier at hun på generelt grunnlag mener matte og norsk burde vært bestått på videregående skole før man blir tatt opp på sykepleierutdanningen, og at det beste er om alle studentene følger ett og samme løp fra første skoleår.

Les også: – Takknemlig for muligheten, men det har vært tøft

Tre-terminordningen har skapt debatt, og det vil komme flere rapporter om studiet.

I den første rapporten heter det: «I evalueringen […] er det planlagt en systematisk innhenting og beskrivelse av henholdsvis studieinstitusjonenes og praksisstedenes perspektiver, fagenes/fagområdenes perspektiver, samt studentenes perspektiver på og erfaringer med ordningen. Denne første årlige rapporten gir kun en oversikt over resultater for tre-terminstudentene, sammenliknet med studentene på ordinært opptak, for 1. studieår.»

Les også: Alle kvalifiserte søkere har fått plass

Minister for høyere utdanning: – Fornøyd

– Vi har et stort behov for sykepleiere framover, og vi må se på hvordan vi kan kvalifisere flere til yrket. Jeg er veldig fornøyd med at Oslo Met har påtatt seg ansvaret for å utvikle denne forsøksordningen, og at den blir evaluert, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (bildet).

Ministeren vil ikke si noe om ordningen vil bli videreført:

– Det er for tidlig å vurdere ordningen etter et år av en treårig utdanning. Faglig kvalitet er selvfølgelig veldig viktig uavhengig av studiets utforming. Vi vil vurdere resultatene og ta stilling til eventuell videreføring når vi får resultatene fra hele prosjektet som startet sommeren 2017 og avsluttes våren 2020.