– Stemningen er ikke noe all right på LHL-sykehuset nå

Nyheter
LHL-sykehuset Gardermoen
VIL VITE FORT: – De ansatte ønsker å få en rask avgjørelse om oppsigelsene, sier verneombud Bjørg Lyssand. Målet er å avklare dette innen 25. juni, for å slippe usikkerhet i ferien.

Bjørg Lyssand, sykepleier og verneombud, er en av mange som nå har fått brev om drøftelsesmøte på LHL-sykehuset Gardermoen. Etter møtene kommer oppsigelsene til dem det gjelder.

Tirsdag 11. juni fikk mange ansatte brev om invitasjon til drøftelsesmøte på LHL-sykehuset Gardermoen.

Les om 50 sykepleiere kan miste jobben på LHL-sykehuset

Sykepleier Bjørg Lyssand var en av dem. Hun er verneombud på kirurgisk sengepost. Lyssand er også ansattrepresentant i styret.

– Var du forberedt på å få dette brevet?

– Jeg var jo det. To pluss to er jo fire. Samtidig var det veldig uvirkelig.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en medlemsbasert og ideell organisasjon.

Siden 2002 har Lyssand jobbet på Feiringklinikken, som sammen med Glittre-klinikken flyttet til LHL-sykehuset Gardermoen i vår.

70 årsverk skal vekk

Totalt skal det være rundt 70 årsverk som skal nedbemannes. 10 av dem i administrasjonen, resten helsepersonell. De fleste er etter all sannsynlighet sykepleiere.

– Hva syns du om oppsigelsene som er varslet?

– Vi ser jo trendene. Vi som står utenfor det offentlige, er utsatt.

Lyssand forteller at det var 220 personer som kom fra Feiringklinikken til sykehuset på Gardermoen.

– Der hadde alle en spesiell pasienttilnærming – om du jobber med renhold eller skalpell har ingen betydning. Jeg har fått bruke meg selv som sykepleier, sier hun.

– Føler oss om del av en familie

– Hos oss er pasientene mer enn en kroppsdel eller et nummer i rekken. Vi kryper under huden på dem og sørger for at de virkelig har tro på at «dette skal gå bra» når de reiser herfra.

Lyssand forteller at hun og kollegene ikke ser jobben som bare en jobb:

– Vi har hatt et engasjement og en dugnadsånd uten like, og vi føler vi er del av en familie. At vi ikke skal være del av det lenger, er fryktelig vondt. Vi trives så godt. Det samme gjelder de som kommer fra Glittre.

Lyssand mener denne måten å jobbe på skiller LHL fra det offentlige.

– Suksessfaktoren har vært enerom

– Har dere hatt mer bemanning enn i det offentlige?

– Vi har alltid tatt oss tid til pasienten, selv om vi har hatt det kjempetravelt. Jeg tror suksessfaktoren har vært enerom mer enn bemanning. Du får tid til den ene.

– På Feiringklinikken var vi dessuten bare sykepleiere på avdelingen. Vi hadde primærsykepleie, men et fellesansvar ved alle henvendelser. Det var ingen kultur for å avvise spørsmål fra pasienten, pårørende eller andre gjester. Kom du fra kjøkkenet med mattrallen, hjalp du pasienten med å finne den rette til å besvare henvendelsen.

Lyssand forstår at i store enheter, som i det offentlige, mister man lettere ansvarsfølelsen og eierforholdet til arbeidsplassen sin.

– Sykepleiere ved LHL-sykehuset rer senger og ordner mat. Gjør alt.

– Er det greit å gjøre for en sykepleier?

– Absolutt! Mens vi gjør slike oppgaver, kommuniserer vi og observerer pasienten. Det vurderes som en viktig og riktig måte å jobbe på. Vi har heller ikke hatt noen profesjonskrig gjennom alle disse årene, sier Lyssand.

– Det er veldig mye helsepolitikk i dette

– Grunnen til at det nedbemannes er at det offentlige har fått bedre kapasitet til å få unna hjertekirurgikøen. Hva syns du?

– Det hevdes jo det, men vi kan ikke helt skjønne det heller. Det er veldig mye helsepolitikk i dette. Vi vet at folk ligger i kø, så de ansatte hos oss er ikke helt overbevist om at det er tilfelle.

Lyssand vet ikke hvor mange som har fått brev om drøftingsmøte.

– Men det er over hele linjen. Vi blir rangert etter kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Det er helt vanlig når det nedbemannes og er lovregulert. Nå blir det rift mellom klinikkene. Det vil bli innplassering på tvers av klinikkene. Dette er vondt og vanskelig for absolutt alle.

Bøtteballet fra NSF

Tirsdag 11. juni så Bjørg Lyssand det hun kaller «en hel bøtteballett» av representanter fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) på LHL-sykehuset.

– Jeg har aldri sett så mange fra NSF på en gang. Inntrykket er at de stiller opp.

Selv tror hun ikke at hun vil ta seg bryet med å ha med seg noen på drøftingsmøte.

– Jeg har ikke så mye å tilføye. mine ledere burde vite hva jeg står for og eventuelt kan bidra med i det nye organisasjonskartet. Ut fra det skal jeg vurderes på lik linje med veldig mange andre.

Syns mest synd på de nyansatte

Det er viktigst for de nyansatte å få støtte, understreker hun:

– Jeg syns mest synd på dem. Vi mer garva har hatt i bakhodet at dette kunne skje. Det er jo flere ansatte enn det LHL har råd eller arbeid til.

– Du visste det da dere flyttet inn rundt påsketider?

– Vi hadde mistanke. Men vi ønsker jo at flere pasienter burde oppleve å få så god behandling som vi mener vi gir.

– Mange føler seg ført bak lyset, sa du til Romerikes Blad?

– Mange opplever det slik. Det er en følelse ingen kan benekte eller ta fra dem.

Som verneombud og ansattrepresentant har Bjørg Lyssand hatt bedre oversikt over flytteprosessen og LHLs aktiviteter enn de fleste av sine kolleger:

– Jeg forstår at denne nedbemanningen er helt nødvendig nå. Det er virkelig beklagelig.

– Rehabilitering rammes minst

Lyssand mener at kirurgisk sengepost er blant dem som blir hardest rammet.

– Hvem rammes minst, tror du?

– Hjerterehabilitering og lungerehabilitering. Der er trykket oppe. Men de blir rammet, de også. Alle blir det.

– Hvordan er stemningen nå?

– Ikke noe all right. Det blir å rømme inn til pasientene. Jobben holder oss oppe. Men det er sikkert ulike reaksjoner.

– Skal du søke jobb et annet sted?

– Jeg vet ikke ennå. 25. juni får jeg svaret.

Om hun er oppsagt.

Hun føyer til:

– De som har det aller verst nå, er avdelingslederne. Jeg misunner dem ikke. De skal plukke blant oss ansatte. Det er lederne som er nærmest golvet som kjenner våre svakheter, styrker og personligheter. Den jobben ønsker ingen å ha, og vi har ingen kyniske ledere i sykehuset.

– Nå kommer de primitive følelsene

Lyssand mener det så langt har vært en ryddig prosess.

– Men det er nå de primitive følelsene dukker opp.

De ansatte er spent på om det blir like ryddig videre i prosessen.

– De ansatte ønsker å få en rask avgjørelse. Men det er så mange kompetente mennesker her. Våre ansatte har så mye erfaring, realkompetanse og formalkompetanse som andre kan misunne oss. Det gjør ikke saken bedre.

Hun legger til:

– LHL er et supert sted for en sykepleier å jobbe. Her får du brukt utdanningen din, sier Bjørg Lyssand.

Vil avklare oppsigelsene innen 25. juni

Kommunikasjonssjef i LHL, Martin Steen, bekrefter at brevene ble sendt ut 11. juni.

Han ønsker ikke å opplyse om hvor mange som fikk brev.

– Målet er at det skal være avklart innen 25. juni hvem som får oppsigelse. Vi vil minske usikkerheten før ferien i en tung og vanskelig tid. Vi ønsker ikke å påføre større belastninger enn det er allerede,

9. juni var det åpning og jubileumsmarkering på LHL-sykehuset Gardermoen, samtidig som de ansatte lever i usikkerhet for jobbene sine.

Åpning med bismak

– Hvordan opplevdes det å feire under sånne omstendigheter?

– Det var en åpning med bismak. Men denne offisielle åpningen var planlagt lenge, og vi skal fortsette å behandle pasienter. Vi er fortsatt et hjertesykehus. Vi markerte også LHS sitt 75-årsjubileum, sier Steen.  

I år er det også 40 år siden LHL igangsatte og finansierte hjertebroen fra Norge til England, forteller Steen.

Fra hjertebro til Feiring-klinikk

Over 2000 nordmenn ble behandlet i England i perioden 1978 til 1989. I 1989 ble Feiringklinikken etablert av LHL, og den ble et av landets største hjertesykehus, ifølge Steen.

– Nå må vi sikre bærekraften for LHL-sykehuset. Vi får se om vi om en stund kan oppbemanne igjen. Om 20 år er vi dobbelt så mange 70-åringer i landet. Den store hjertebølgen kommer nå. Da trenger nasjonen Norge masse helsekapasitet, som kan bety at noen av dem som nedbemannes nå, kanskje kan komme tilbake igjen.

– Mener LHL at det blir nok tilbud til hjertepasientene som trenger åpen operasjon?

– Oslo universitetssykehus har sagt at det skal de klare. Det tror og håper vi de klarer, på vegne av landets hjertepasienter som trenger åpen hjertekirurgi.

– Vi skal fortsette som hjertesykehus og behandle mellom 4000 og 5000 hjertepasienter på andre måter, sier kommunikasjonssjef Martin Steen.

Les også: