fbpx St. Olav er i ferd med å løse sepsisgåten Hopp til hovedinnhold

St. Olav er i ferd med å løse sepsisgåten

Professor i infeksjonsmedisin Jan Kristian Damås (t.v) og professor i intensivmedisin Erik Solligård ved St. Olavs hospital
SKAL LØSE SEPSISGÅTEN: Professor i infeksjonsmedisin Jan Kristian Damås (til venstre) og professor i intensivmedisin Erik Solligård ved St. Olavs hospital er i ferd med å løse gåten bak sepsis. Foto: Kari Anne Dolonen

Kunstig intelligens og innsamlet genmateriale fra nær 3000 trøndere gjør at leger ved St. Olavs hospital er i ferd med å løse sepsisgåten.

Om sepsis

Sepsis, populært kalt blodforgiftning, er slett ikke en forgiftning, men en infeksjon. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens eget infeksjonsforsvar overreagerer på dette. Det kan føre til skade og funksjonssvikt på en rekke av kroppens organer, og i verste fall død.

– Sepsis er en av de dødeligste sykdommene du kan ha når du kommer inn i akuttmottaket, og for hver time som går uten behandling, øker dødeligheten med omtrent 5 prosent, sier Jan Kristian Damås, professor i infeksjonsmedisin og overlege ved St. Olavs hospital på sykehusets nettsider.

Tidsskriftet Sykepleien publiserte i fjor et eget tema om sepsis.

«Massemorder»

Anslag viser at sepsis tar livet av rundt seks millioner mennesker på verdensbasis hvert eneste år og tar hvert år livet av flere nordmenn enn noen av de vanligste kreftformene. Likevel er ikke oppmerksomheten eller kunnskapen rundt sepsis like stor.

Det eneste legene har vært sikre på, er at tidlig behandling er avgjørende. Dagens praksis med å behandle alle pasienter etter samme regime, fungerer ikke godt nok, fordi både pasienter og de ulike bakteriene som forårsaker sepsis, er for forskjellige.

– Vi vet at individtilpasset behandling er svært viktig for disse pasientene, men vi har hatt liten kunnskap om hvem som er i risikogruppen for å få sepsis. Og om hvorfor noen blir veldig dårlige og dør av det, mens andre klarer seg bra, forteller overlege og professor i intensivmedisin, Erik Solligård, på sykehusets hjemmeside

Verdens største samling av sepsispasienter

Ved hjelp av en enorm mengde biologiske data er forskerne ved St. Olavs hospital nå i ferd med å finne svar på nettopp disse spørsmålene.

Allerede i 1994 begynte overlege Arne Mehl ved Sykehuset Levanger å registrere informasjon og fryse ned blodkulturer fra sepsispasienter. Kombinert med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har de nå informasjon fra nesten 3000 pasienter og 65 000 kontroller, som de bruker i forskningen, melder sykehuset.

– Det er verdens største samling av sepsispasienter. Det gir oss et unikt grunnlag til å se på genetikk, bakterier og risikofaktorer i en sammenheng – og til å kunne bruke den informasjonen til å skreddersy riktig behandling til hver enkelt pasient, sier Solligård på hjemmesiden.

Lærer av de syke

– Når kan den nye undersøkelsesmetoden tas i bruk?

– Vi vil lære fra dem som allerede har vært syke. Derfor vil vi starte med å se på data fra pasienter som har deltatt i HUNT og som har gitt samtykke til at data kan brukes i forskning. Basert på resultater derfra vil vi lage systemer som kan brukes på ekte pasienter, sier Erik Solligård til Sykepleien.

På spørsmål om hvilke data som skal «mates» inn i maskinen, sier overlege og professor i intensivmedisin, Erik Solligård, følgende:

– Dette er det vi kaller «big data» på dataspråket. Dataene det er snakk om er tidligere sykdomsepisoder, kroniske sykdommer, livsstil som aktivitet, røyking, medisinbruk, sykehistorie, puls, blodtrykk, temperatur og liknende observasjoner gjort av helsepersonell, blodprøvesvar, røntgensvar, type bakterie, behandling, respons på behandling, pasientens gener og liknende.

Professor i infeksjonsmedisin Jan Kristian Damås (t.v) og professor i intensivmedisin Erik Solligård ved St. Olavs hospital
BIG DATA: Forskerne har nå informasjon fra nesten 3000 trønderske pasienter og 65 000 kontroller som de bruker i sepsis-forskningen Foto: Kari Anne Dolonen

Individuell tilpasning

Sepsisforskerne på St. Olavs hospital jobber tett med teknologer, genetikere og miljøer som jobber med kunstig intelligens, som blant annet IBM Watson. Målet er å finne en metode som kan gi hver enkelt pasient en individuelt tilpasset risikovurdering og behandling.

– Vi jobber med en løsning der vi digitalt kan mate inn all informasjon vi har om en pasient når han eller hun kommer inn på akuttmottaket, å få en automatisk og presis risikovurdering, informasjon om den spesifikke bakterien og anbefalt behandling, sier Damås på nettsiden til St. Olav.

– Vil metoden kun kunne brukes på pasienter som kommer inn på St. Olavs hospital?

– Målet er at dette skal kunne brukes på både St. Olav og andre sykehus, sier overlege og professor i intensivmedisin, Erik Solligård, til Sykepleien.

Han legger til at det vil ta litt tid, siden det er omfattende forskning og store mengde data det er snakk om.

– Vi har 8–10 doktorgradsstudenter og flere forskere som jobber med dette. Håpet er at vi innen fire–fem år skal ha gode resultater og ha mulighet for å ta metoden i bruk da.

Puslespill

Solligård sier at mye av informasjonen allerede ligger i pasientens journal, men blir i dag stort sett brukt som enkeltverdier.

– Vi mener man da går glipp av mye informasjon og ikke oppdager ukjente sammenhenger som kan brukes i både forebygging og behandling. Vi vil derfor sette enkeltverdiene sammen i et stort puslespill, sier han.

– Hvordan skal det gjøres?

– Det meste av dataene kan lastes inn automatisk fra moderne journalsystemer. Vi mener at dette vil gi en bedre og mer presis behandling. Det igjen vil føre til både bedre overlevelse og mindre og riktigere bruk av antibiotika, som igjen vil redusere antibiotikaresistens, sier Solligård til Sykepleien.

Sykepleiere kan observasjon

Parallelt med at forskerne jobber for å gjøre datamaskinene smarte nok til å redde liv, har de også utviklet et verktøy som gjør det enklere for helsepersonell å gjenkjenne symptomer og risikofaktorer.

– Har sykepleierne en rolle når dere tar i bruk metoden?

– Sykepleierne spiller en veldig viktig rolle i mottak og observasjon av pasienter som er alvorlig syke. Dette vil derfor bli viktig verktøy for både sykepleiere, leger og annet helsepersonell både for å fange opp de syke, og som beslutningsstøtte for hva som er riktig behandling til den enkelte pasient, sier Solligård.

Les også: