14. juni var verdens blodgiverdag

– Vi trenger stort sett alle blodtyper, men nå prøver vi å få opp lageret av B+ og 0–, sier Jon Kristian Hvila, som er sykepleier.

Han er også sjåfør på bussen som står ved Oslo S, og gjør dermed alt fra å kjøre, tappe blod og veilede blodgivere.

– Hver tolvte uke kan du gi blod, sier han.

Ferieblod

Fellesferien nærmer seg, og antallet blodgivere synker når temperaturen stiger. Blodbussen håper å få inn ekstra mye blod i juni, så blodlageret holder til ut i august. Holdbarheten på blodet er 35 dager.

– Alle kan komme innom bussen for en prat og en drop-in-time hvis vi har kapasitet, men vi foretrekker forhåndsbestilte timer. Det gjør arbeidshverdagen mer forutsigbar, vi unngår lange køer og har muligheten til å planlegge å få den blodtypen som trengs mest.

Bemanning

På Blodbussen fra OUS er de fire sykepleiere denne fredagen. Bussen er stort sett bemannet av sykepleiere, men det er ikke uvanlig at bioingeniører er med. Hvila påpeker at sykepleiere har et fortrinn ved å kunne ta vare på blodgiverne når det oppstår ugreie situasjoner. Han ønsker flere sykepleierkolleger og mer videreutdanning innenfor dette feltet.

Blodgivere

De fleste friske mennesker kan være blodgivere. På Røde Kors' blodgiverside Giblod.no finnes retningslinjer og mer informasjon om å gi blod, og om hvor man kan gi.

– Terskelen for å gi blod er høyere hos menn enn hos kvinner, mener Hvila.

Rent fysisk har menn mer hemoglobin (hb) og større årer enn kvinner, og derfor mer blod å gi. Kvinner menstruerer og er gravide, men de er likevel mer stabile blodgivere.

– Kvinner ser kanskje på blodgiving som et samfunnsansvar, sier han.

– Flere menn er alltid velkommen.