– Blod kan ikke erstattes

– Jeg tror ikke alle er klar over hvor viktig det er å gi blod, sier sykepleier Susanne M. Ross ved Blodbanken i Oslo.

– Blod kan ikke fremstilles syntetisk, det må doneres av friske mennesker.

Ni transfusjoner i mammas mage

Som foster ble Mikkels røde blodlegemer angrepet av antistoffer fra moren Heidi. Hun er RhD-negativ, mens Mikkel er RhD-positiv (arvet fra faren). Antistoffene brøt ned Mikkels røde blodlegemer, slik at han var avhengig av transfusjoner fra uke 23.

Som foster fikk han totalt ni transfusjoner, i tillegg til fem etter fødsel.

Takker blodgivere

Foreldrene Heidi Johansen Elviken og Marius Elviken, uttrykker stor takknemlighet til de menneskene som har gitt blod slik at Mikkel fikk leve.

– Jeg har ikke tenkt på hvor viktig det er, før jeg fikk barn og det ble problemer med at de var RhD-positive og jeg RhD-negativ, sier Heidi Johansen Elviken.

– Folk er kanskje klar over at det trengs blod ved kreftbehandling og ulykker, men det er fint å få frem i lyset at det er en rekke andre tilstander som også kan kreve blod.

Trenger mange i beredskap

Susanne M. Ross viser til anslag som sier at rundt halvparten av alle i Norge vil trenge blodprodukter en gang i livet. Men bare tre prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år er blodgivere.

– Vi har nok givere til at det går rundt. Men vi ønsker flere for å ha en bedre beredskap. Om det skulle skje en hendelse i Oslo med mange sårete med stort behov for blod, kan det bli knapt, sier Ross.

Hun tror viljen er der, men at det trengs bevisstgjøring.

– 22. juli hadde vi kø av blodgivere. Det var fantastisk, men utfordringen med nye, uregistrerte givere er at de ikke kan gi blod med det samme. Det tar litt tid å type og screene blodet til en førstegangsgiver. Har vi derimot et arsenal av registrerte givere, kan de tilkalles og gi blod med en gang, forklarer hun.

– I Oslo er det 18 000 blodgivere. Vi ønsker at det skal være 20 000.

Glad for kampanjer

Etter sommeren har kampanjen Make Klara Great Again rekruttert flere nye blodgivere. Klara er en jente på knapt ett år som har fått kreft. Hennes foreldre sa til venner og kolleger at det var én ting de kunne gjøre for dem og Klara: Gi blod. Kollegaene deres laget kampanjen i samarbeid med Røde Kors og Barnekreftforeningen.

Susanne M. Ross er veldig glad for slike initiativ.

– Kampanjen har rekruttert mange. Siden den kom midt i ferieavviklingen, er vi litt på etterskudd med å registrere alle de nye giverne, men vi vil kontakte alle som har meldt seg, lover hun.

Og sier det fremdeles er behov for flere.

– Blod er ferskvare. Røde blodlegemer er holdbare i 35 dager, blodplater i bare 5–7. Det betyr at vi er helt avhengige av jevn tilgang på blodgivere.

Hun ønsker alle hjertelig velkomne, med et lite ønske om flere menn.

– 70 prosent av blodgiverne i Oslo er kvinner. Det er kjempebra. Men det hadde vært fint med flere menn. De tåler bedre å gi blod, fordi de har større kropp og større blodvolum. I tillegg blir de ikke gravide, og trenger ikke karantene på grunn av svangerskap og amming, sier hun.

– Det er bare å kontakte blodbanken eller registrere seg på giblod.no. Da vil Blodbanken ta kontakt. 

LES: Mikkel fikk blod i mammas mage

LES: Husk profylakse til RhD-negative gravide