Redder nyfødte liv på Zanzibars største fødeavdeling

Nyheter
Kuvøse
TRAVELT: Fødeavdelingen på Mnazi Mmoja Hospital på Zanzibar har 250–400 fødsler i uken, opptil 1500 i måneden. De er få på jobb, særlig på helg, natt og kveld. Siv Storøy fra Bergen har god nytte av sin erfaring fra Haukeland sykehus.

Etter bare én måned på Zanzibars største sykehus har intensivsykepleier i nyfødtmedisin Siv Storøy opplevd flere dødsfall enn etter 14 år som sykepleier i Norge.

Manglende fødselsomsorg og fødselsasfyksi, tilstanden der nyfødte på grunn av oksygenmangel er slappe og reagerer lite på stimulering, truer mange nyfødte på Zanzibar. I august 2017 bestemte Siv Storøy seg for å bruke sin erfaring fra nyfødtintensiven på Haukeland sykehus i Bergen til å hjelpe i et land med store utfordringer.

Zanzibars største sykehus

Hun var nervøs, litt engstelig. Men mest av alt var hun spent og glad. Ønsket om å oppleve noe mer, om å bruke den medisinske erfaringen sin utenfor Norge, hadde tatt overhånd. Egentlig hadde hun hatt lyst til å reise ut helt siden 2011, men med to små barn var det krevende bare å forestille seg å skulle flytte til Afrika.

Nå var ungene seks og sju år gamle. Endelig hadde Siv Storøy overtalt samboeren Asle, til tross for at han var svakt motvillig i starten, til å ta permisjon fra jobben i et år for å følge opp barn som skulle begynne på den internasjonale skolen på den tanzanianske øya.

De pakket, leide ut huset på Askøy, og satte seg på flyet til Dar-es-Salaam i Tanzania. I nyvasket sykepleieruniform trådde deretter intensivsykepleieren fra Askøy over terskelen til Zanzibars største sykehus, Mnazi Mmoja Hospital i Stone Town. Etter bare noen uker kjente hun det. Til tross for tunge stunder på nyfødtintensiven kjente hun det helt klart og tydelig: Aldri hadde hennes medisinske erfaring vært til større nytte.

Skulder ved skulder

– Jeg hadde et ønske om å kunne dele mine erfaringer og kunnskaper som sykepleier om premature og syke nyfødte barn. Målet for prosjektet er å redusere den perinatale mortaliteten, som er en motivasjon i seg selv. Om jeg kan være med på å forhindre at et barn dør, så er det givende. Jeg vet nå at vi har forhindret mange dødsfall. Det er en god følelse og motiverende i en jobbhverdag som ellers kan være nokså utfordrende, sier Storøy.

Akkurat det legger hun ikke skjul på. Å være sykepleier på Zanzibars største sykehus er ingen dans på roser. Til tross for at sykehuset har en relativt ny barneavdeling, bygget med norske penger fra blant annet Trond Mohns stiftelse og Norad i 2006, og med 15 nye sykepleiere bekostet av Unicef nå i februar, så er utfordringene mange for pasienter og ansatte på Mnazi Mmoja Hospital.

Storøys kolleger har mangelfull skolering i matematikk. Dette kan få konsekvenser for medisinutregning. Enkelte rutiner som i Norge er selvskrevne, er ikke like gjennomførte på Zanzibar.

Likevel, når hun står der, skulder ved skulder med sine kolleger, kjenner hun at det går veien. De andre sykepleierne tar til seg maset hennes. Hennes gjentakelser om viktigheten av vask, rutiner og nøyaktighet, om observasjon og refleksjon, det bærer frukter. Hun ser at norsk sykepleieerfaring gjennom mange år kommer til nytte der på nyfødtintensiven.

– Det er stunder i løpet av arbeidshverdagen der jeg må gå litt for meg selv, og samle meg litt, for ikke å miste fokus, men jeg ser at det nytter. Noen av kollegene mine er så lærevillige og nysgjerrige, og de endrer sine rutiner til gode for pasientene, sier hun til Sykepleien.

Haukeland–Stone Town

Til daglig er Storøy sykepleier på nyfødtintensiven på Haukeland universitetssjukehus. Hun er utdannet sykepleier fra Høgskolen i Bergen, med deler av spesialutdanningen fra Australia og Tanzania.

– Jeg var på en ferietur til Zanzibar og falt pladask. Dit måtte jeg bare tilbake, sier Storøy om den myteomspunne øya utenfor kysten av Tanzania.

Storøy har videreutdanning i intensivsykepleie og har jobbet på barneklinikken for kreft- og hjertesykebarn, men fant tidlig i karrieren ut at det var i nyfødtmedisinen hun følte seg hjemme. Hun er også utdannet helsesøster og har delt arbeidshverdagen sin mellom nyfødtavdelingen på Haukeland og en kommunal helsestasjon på Askøy:

– På den måten fikk jeg opparbeidet meg erfaring med pasientene både før og etter at de var på sykehuset, forteller hun.

Og det er en erfaring som kommer godt med på et sykehus med 15 000 fødsler i året.

Ammende mødre på Zanzibar
AMMER: Mødre kommer inn til avdelingen og ammer sine nyfødte barn.

Mangel på personale

En vanlig dag på Siv Storøys arbeidsplass er vanskelig å beskrive. Ingen dag er lik. Men travelt er det alltid.

Fødselsasfyksi er et veldig stort problem på sykehuset i Stone Town, og er dessverre årsaken til mange dødsfall på nyfødtintensiven.

– Mangel på personale på føden resulterer i manglende overvåkning og oppfølging før, under og etter fødsel. 

– Fødeavdelingen har 250–400 fødsler i uken, opptil 1500 i måneden. De er få på jobb, særlig på helg, natt og kveld. Det finnes ikke noe callingsystem, så vi vet aldri hvordan tilstanden til barnet er før de står med det i døra, sier hun.

Men Storøy har lært seg å være forberedt på det verste og det meste. Hun skal være på Zanzibar i et års tid.

Nye termometre

Nyfødtintensiven har mellom 250 og 500 innleggelser i måneden. Majoriteten av disse er premature eller barn med fødselsasfyksi. Mnazi Mmoja er det største sykehuset på Zanzibar og tar imot overføringer fra andre sykehus på øya. Men det betyr slett ikke at de har alt utstyret de trenger. Det må pasientene skaffe selv.

– Mødrene kommer med venefloner, sonder og 20 ml sprøyter, men om natten er apoteket stengt, og når morgenen kommer, har ikke barna det de trenger av medisinsk utstyr.

– Vi har nylig hatt seminar med mange av sykepleierne og hadde da gått til innkjøp av nye termometre. De ble så utrolig glade for å få hvert sitt termometer. 

Storøy forteller om det å være tett på vanskelige medisinske avgjørelser. For det er en del utfordringer den norske sykepleieren blir stilt overfor:

– Noen forstår ikke hvor viktig det er at man er pinlig nøyaktig. Det kjenner jeg er vanskelig å akseptere. Ikke alle forstår hvilke konsekvenser det kan få om man slurver, sier hun.

Les også: