fbpx Sykepleiere i frontlinjen for behandling av pestrammede Hopp til hovedinnhold

Lungepest på Madagaskar: Sykepleiere i frontlinjen for behandling av pestrammede

Sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa
UTBRUDD: Med noen dagers varsel ble sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa omplassert fra en barselklinikk til Madagaskars største pestklinikk. Foto: Jesper Klemedsson

Høsten 2017 ble Madagaskar rammet av dødelig lungepest. På kort varsel ble sykepleiere flyttet fra sine vanlige arbeidsplasser til pestklinikker.

En dag i midten av oktober 2017 ble den 34 år gamle sykepleieren Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa kalt inn til et møte med ledelsen på sykehuset som gjorde henne livredd.

– Jeg gråt av frykt da jeg fikk vite at jeg skulle forflyttes hit. Jeg forsøkte å protestere, men ledelsen sa at ordren kom fra helsedepartementet. Jeg ble nødt til å akseptere det, sier hun.

Bruk pilene for å navigere i bildegalleriet:

Randriafanisana ble forflyttet fra sin arbeidsplass på en statlig barselklinikk i Madagaskars hovedstad Antananarivo til landets største pestklinikk, CHAPA, i utkanten av byen. Det verste utbruddet av luftbåren lungepest på femti år hadde rammet Madagaskar, og smitten spredte seg i rasende fart.

Jeg gråt av frykt da jeg fikk vite at jeg skulle forflyttes hit.

Sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa

Det første tilfellet ble rapportert i slutten av august. I midten av oktober var 700 personer smittet. Rundt 70 hadde omkommet. Landets pestklinikker manglet personale og måtte kalle inn tusenvis av helsearbeidere fra andre sykehus. Randriafanisana fikk én dags opplæring.

– Vi lærte om symptomene, stell av pestpasienter og hvordan vi skulle unngå å bli smittet. Det er ingen vaksine mot pest, men den første uken på CHAPA fikk jeg Doxycyklin (et antibiotikum) for å forebygge, forteller hun.

Fakta
  • På 1300-tallet døde 50 millioner mennesker av pest i Europa. Sykdommen kan i dag helbredes med antibiotika.
  • Pest forårsakes av bakterien Yersinia pestis, som spres til mennesker via lopper fra rotter. Denne typen pest kalles byllepest eller bubonisk pest.
  • Ubehandlet kan byllepest føre til at bakteriene angriper lungene, og at lungepest, eller pneumonisk pest, utvikles. Lungepest er mindre vanlig, luftbåren, mer smittsom og dødeligere.
  • Pest er endemisk (stedegent) på Madagaskar, i Peru og i Den demokratiske republikken Kongo.
  • Siden 1980 har Madagaskar blitt rammet av årvisse utbrudd av byllepest i perioden mellom oktober og april.
  • Utbruddet av lungepest i 2017 begynte i slutten av august og rammet i hovedsak urbane strøk. Siden smitten også er luftbåren, ble utbruddet omfattende. Mot slutten av november var det under kontroll.

Redd for å gå på jobb

Når vi treffer Randriafanisana på CHAPA, er hun kledd i en lyseblå beskyttelsesdrakt som dekker hele kroppen. Hun har hårnett, gummihansker og munnbind. Randriafanisana er blid og glad og ler ofte, men hun minnes sin første tid på CHAPA med gru.

Bildet viser sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa som skifter til arbeidsklær på personalrommet på CHAPA.
BESKYTTELSESDRAKT: Sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa skifter til arbeidsklær på personalrommet på CHAPA. Foto: Jesper Klemedsson

– Jeg var livredd for å bli smittet og ville ikke på jobb på morgenen, men etter en uke begynte jeg å venne meg til det, sier hun.

Foruten en lege, to andre sykepleiere og noen vakter er det helt tomt for folk. Pasientene glimrer med sitt fravær.

– Da jeg begynte å jobbe her, var det 60 pasienter, men bare to sykepleiere som jobbet på skift. Jeg måtte jobbe nonstop som den eneste sykepleieren fra åtte om morgenen til seks om kvelden sju dager i uken uten pauser og mat, sier hun.

På grunn av smitterisikoen holdt vi avstand til dem og bad dem om ikke å prate med oss.

Randriafanisana

Etter hvert økte antallet sykepleiere til tre per skift. Klinikken består av et konsultasjonsrom, et behandlingsrom, en lab og et personalrom. Ved siden av er det satt opp to store telt som fungerer som sengeposter. Da pestutbruddet var på sitt verste, fra første halvdel av oktober til begynnelsen av november, var det seks telt med senger til 62 pasienter. Randriafanisana hadde som oppgave å gi pasientene injeksjoner med streptomycinantibiotika.

Bildet viser sykepleier Randriafanisana som dypper skoene i et desinfeksjonsmiddel før hun går inn i pestkllinikken
SKOVASK: Madagaskars største pestklinikk CHAPA er omringet av en høy teglsteinsmur. Alle som blir sluppet inn, må ha på seg munnbind og må dyppe skoene i et desinfeksjonsmiddel. Foto: Jesper Klemedsson

– Vi besøkte aldri pasientene i teltene. De måtte stille seg i kø utenfor behandlingsrommet. På grunn av smitterisikoen holdt vi avstand til dem og bad dem om ikke å prate med oss. Når de kom inn, måtte de dra ned buksene for å få en injeksjon i skinken, sier hun.

Ingen oppfølging

Siden 1980 har pest vært endemisk på Madagaskar. Den bryter som regel ut hvert år mellom oktober og april. Da er det snakk om bubonisk pest eller byllepest, som smitter mennesker fra rotter via lopper. I 2017 slo pesten til allerede i slutten av august. Denne gangen i form av lungepest eller pneumonisk pest, som er luftbåren og dødeligere.

– Jeg hørte først om utbruddet på radioen, men trodde at det bare var et rykte. Jeg kjente selvsagt til byllepesten, men visste ikke så mye om pneumonisk pest, sier Randriafanisana.

Lungepest spres mellom mennesker ved dråpesmitte, som kommer når vi hoster. Begge typene pest behandles med antibiotika, og behandlingen tar åtte dager. De to første døgnene får pasienten en injeksjon hver tredje time. De tredje og fjerde døgnene gis den hver fjerde time, og de fire siste dagene på morgenen og kvelden.

Inkubasjonstiden for byllepest er i gjennomsnitt tre dager.

Inkubasjonstiden for byllepest er i gjennomsnitt tre dager. For lungepest er inkubasjonstiden en til tre dager, og den som blir rammet, må få behandling innen 24 timer etter de første symptomene. Ellers risikerer han eller hun å dø. To barn og en voksen døde på klinikken.

– De var i veldig dårlig forfatning da de kom hit, og døde i løpet av seks timer. Vi får ingen oppfølging når pasienter dør. Vi må selv bearbeide det, men i denne perioden var det ikke tid til slike refleksjoner, forteller Randriafanisana.

Trøst på avstand

Legen Terman Merrill Martin forteller at både bylle- og lungepest gir høy feber og hodepine. Ellers er symptomene ganske forskjellige. Ved byllepest blir lymfeknutene hovne.

– Lungepest gir kraftige, ofte blodige, hosteanfall. Det kan forveksles med for eksempel lungebetennelse, tuberkulose, influensa eller andre respiratoriske infeksjoner, men ved en epidemi tar vi ingen sjanser. Selv om vi er usikre på diagnosen, så er det bedre å gi behandling for lungepest enn å sende pasienten hjem, sier Terman.

Bildet viser antibiotikumet streptomycin, som brukes i behandling av lungepest
REDNINGEN: Lungepest behandles med antibiotikumet streptomycin. Foto: Jesper Klemedsson

På klinikken gjøres det en hurtigdiagnostisk test, en såkalt RDT-test. Positive resultater må så bekreftes enda en gang ved et annet laboratorium. Mange pasienter, og særlig de som var barn, brøt sammen når de fikk vite at de hadde pest. Trøst måtte gis på avstand.

Mange pasienter, og særlig de som var barn, brøt sammen når de fikk vite at de hadde pest.

– Vi forsøkte å roe dem ned og trøste dem med ord. Når de fikk sin første injeksjon, fortalte vi at de var i trygge hender og snart ville bli friske. Det roet dem ned, forteller Randriafanisana.

Et titalls ansatte ble smittet i løpet av pestutbruddet, deriblant en lege på CHAPA.

Bildet viser håndvask etter besøk i pestklinikken
HÅNDVASK: Ingen besøkende får forlate pestklinikkens område før de har vasket hendene. Foto: Jesper Klemedsson

– Det er klart vi ble urolige da, men han hadde ikke vært tilstrekkelig forsiktig når han behandlet blodprøver, sier Randriafanisana.

Alt personell som ble smittet, overlevde og ble sykemeldt med full lønn i tre uker. Randriafanisana har ingen slektninger eller venner som ble smittet.

– Men jeg har tre barn som jeg begynte å overbeskytte. Skolene stengte i en måned da pestutbruddet var på sitt verste. Da lot jeg ikke mine barn gå utenfor huset vårt, sier hun.

Ingen overtidsbetaling

I nabolaget til klinikken visste de fleste at Randriafanisana jobbet der.

– Det var tydelig at folk var redde for at jeg skulle smitte dem. Det merket jeg for eksempel i butikkene. De ansatte holdt avstand til meg og så redde ut når de tok imot pengene mine. Selv jeg var urolig når jeg var ute i byen. Hvis jeg hørte noen hoste på bussen, ble jeg redd, forteller hun.

Ifølge WHO har 2400 personer blitt smittet av utbruddet så langt, først og fremst av lungepest, og 209 har omkommet. Siden utgangen av 2017 har det ikke blitt registrert noen nye tilfeller. CAPHA har tatt imot rundt 450 pasienter. Bekymrede personer kommer dit fremdeles. Pestsesongen er ikke over før i april.

– Nå består jobben for det meste av venting, men jeg håper at vi slipper et nytt pestutbrudd, sier Randriafanisana.

Sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa (til høyre) sammen med legesekretæren Rahamtavololona Liva Nisina (i midten) og sykepleier Delle Florie (til venstre) utenfor CHAPA.
PÅ VAKT: Sykepleier Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa (til høyre) sammen med legesekretæren Rahamtavololona Liva Nisina (i midten) og sykepleier Delle Florie (til venstre) utenfor CHAPA. Foto: Jesper Klemedsson

Siden slutten av november har hun arbeidet hver tredje dag i 24-timers skift. Personalet har ikke fått overtidsbetaling for arbeidet under pestutbruddet.

– Vi burde få en bonus, men jeg har ikke tatt det opp med ledelsen siden jeg er ny her, sier hun.

Hun er ikke medlem av Madagaskars sykepleierforbund. Ifølge en annen sykepleier er forbundet svakt og har få medlemmer. Randriafanisana vurderer likevel å melde seg inn.

– En sykepleierlønn er for eksempel veldig lav. I offentlig sektor tjener vi 450 000 ariary (1180 kroner) i måneden, uansett om vi jobber overtid eller i helger. For å overleve må vi ta andre jobber på si, avslutter hun.

Denne artikkelen ble først publisert i Vårdfokus nr. 2/2018.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.